Svigerforeldrene forskjellsbehandler

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen

Jeg trenger både å få lettet mitt hjerte, og ønsker svært gjerne tilbakemeldinger på om jeg overreagerer og/eller er for kravstor.

Jeg og min mann har to små barn (5 og 2). Vi bor i samme by som min manns foreldre og hans bror og søster med familier.

Jeg er daglig leder for en mellomstor bedrift, og jobben krever meg mer enn normal arbeidstid er. Min mann har en jobb som i perioder medfører endel overtid.

Min manns bror har ingen barn, men hans søster har mann og to barn på 7 og 1 år.

Mitt problem er at mine svigerforeldre er så opptatt med å hjelpe sin datter med å passe barn etc. at det virker som om all besteforeldretiden dems blir oppbrukt. Søsteren har vært endel syk de siste årene, og hun er også plaget med migrene.

Nå har det akkumulert seg oppover årene - og jeg kjenner at jeg er i ferd med å få et anstrengt forhold til min manns familie. Dette fordi jeg blir såret, både på egne, min manns og mine barns vegne.

Vi spør skjelden om hjelp til barnevakt. Men når vi gjør det, så er det skjelden at de sier ja med en gang, det skal tenkes på og diskuteres først. Det skjer nesten ikke at de ber om å få ha barna våre - sist var i påsken da de ville ha med vår eldste fordi søskenbarnet på 7 skulle være med på hytta, og det var greit med selskap til henne. (Jeg sa nei - begge eller ingen).

Nå er min svigerinne nyoperert - hennes mann er student og har følgelig eksamener fremover. Forrige helg passet vi hennes eldste, mens svigerforeldrene hadde den yngste. Studenten måtte jo få fred til å lese.

Nå til helgen skal svigerforeldrene reise bort og svigermor har ymtet frempå til meg om at de skulle hatt husmorvikar til min svigerinne, for hun kan ikke ta seg av den yngste pga operasjonen. Hintet var naturligvis at jeg skulle tilby oss å passe begge i helgen. Jeg sa nei til det. Jeg skal jobbe også i helgen (i tillegg til full uke) - i tillegg til at vi pusser opp stua. Jeg måtte naturlivis spørre om ikke Studenten kunne studere hjemme - og hjelpe sin kone med sine felles barn. Men det er visst en selvfølge at han ikke kan gjøre det.

Vanskelig å skrive dette - det går sånn inn på meg og jeg har så mye sinne inni meg pga dette.

Bare et eksempel til:

I fjor vår var jeg og min mann og våre barn på sydenferie. Hjemover reiste vi på natten, kom til Gardermoen i 04-tida, og ventet der på første fly videre hjem. Mao. vi sov ikke den natten.

Mens vi var borte hadde min manns bror lånt vår bil. Vi tok taxi hjem - til et iskaldt hus og et kjøleskap tomt for mat. Både eldste barnet vårt, min mann og jeg var dødstrøtte, mens minstemann hadde hatt en fin natts søvn og var kvikk som bare det.

Vi forsøkte å sove litt - men utpå dagen måtte vi skaffe litt mat. Ungene begynte å bli sultne. Problemet var at vi ikke hadde bil.

Min mann ringte sin bror og lurte på om han kunne komme med bilen. Fikk til svar at han skulle komme kl. 1500 - og da måtte min mann stå klar - fordi hans bror hadde det veldig travelt.

Vi ble litt irritert over å måtte mase om å få bilen tilbake når vi hadde vært greie å låne den ut - og snakket litt om det.

Da mannen min kom tilbake etter å ha fått bilen og kjørt sin bror dit han skulle - var han litt rar.

han sa til meg: Vet du hvorfor han hadde det så travelt? - Han skulle til mamma og pappa og spise middag.

Ville det ikke vært naturlig at de hadde invitert oss på middag i stedet, som hadde reist hele natten og et hus tomt for mat? Legg til at de ikke hadde sett våre barn på over to uker!!!

Må bare si en ting til - det ble langt dette!

Når familien skal samles - skal det skje hos oss. Jeg har laget mat og servert til svigerfamilien til den store gullmedalje. Blir aldri invitert tilbake. Det er så "lettvint" å være hos oss. For noen år siden sluttet jeg å invitere. Det har ført til at familien knapt har vært samlet siden. Og har vi vært samlet, og det har vært servering av mat, så har jeg bidratt med mat eller kaker.

Jeg blir så lei og forbanna!

Men er jeg urimelig??

[Gjest Anonymous]

En datter er nå engang en datter. Har du din mor i nærheten?

[Marlena]

Hvis du vil kan vi godt utveksle mail om tema, jeg kan skrive side opp og side ned om akkurat det du skrev om.

Kanskje kan vi få ut litt aggresjon og sinne.....og frustrasjon.12

[Gjest Anonymous]

Hei

Er meg som startet tråden.

En datter er en datter.... Min mor bor dessverre et godt stykke unna oss - hun har 5 døtre, og jeg føler ikke hun gjør forskjell på denne måten. Hverken på oss 5 døtrene eller på de 11 barnebarna.

Men er ikke et barnebarn et barnebarn?? Er barna til datra viktigere enn barna til sønnen?

Jeg må legge til at jeg ikke tror de gjør dette bevisst, det er bare opplest og vedtatt at dattra trenger mye hjelp, allerhelst skulle vi også stilt opp og passet barna deres.

Grrr - blir så sint, men skal slutte før jeg skriver like langt som istad.

Trude

[Gjest Anonymous]

Uffda - jeg skjønner at du føler deg urettferdig behandlet. Men mitt råd er - hev deg over dette!!! Familie er nå slik at man ikke kan velge da - men venner kan man velge. Støtt deg til dem i stedenfor

[Gjest Anonymous]

[Milli]

Heisann

Nei, jeg synes IKKE at du er urimelig. Mener at dine svigerforeldre forskjellsbehandler dere. Forstår godt at du føler deg såret. Slik du skriver, så virker det på meg at du er en ressurs-person. Du er leder i en bedrift ol. Kanhende dette fører til at svigers FORVENTER mer av deg/ dere. Dere virker kaskje så sterke og selvstendige, at dere liksom ikke har behov for hjelpen deres på samme måte som hans søster?

Kan ikke din mann ymte frempå at også dere kunne hatt behov for en hjelpende hånd. Kan han ikke fortelle dem at han synes det er sårende at de aldri har tid til HANS/DERES barn?? Det gjelder å vise dem at også dere har behov for hjelp.

Jeg kjenner denne problemstillingen veldig godt. Håper det ordner seg til det bedre for deg.

[Cassandra]

Hei Trude!

Stort sett er jeg enig i at svigerforeldrene dine forskjellsbehandler, men en ting jeg reagerte på var at du sa nei til at eldste barnet kunne være med på hyttetur. Du skrev at du sa nei fordi det skulle være begge eller ingen. Akkurat det syntes jeg var litt dumt, for jeg kan forstå hvorfor noen foretrekker å ta meg seg en fem åring kontra en to åring. I tillegg så kan det være fint for minste barnet å få tid alene sammen med sine foreldre, samtidig som den eldste får leke sammen med søskenbarnet sitt.

Jeg tror ikke barn har vondt av å bli skilt i ny og ne. Noe forskjells behandling synes jeg det skal være. En fem åring har mer glede av å være med på hytte tur enn en to åring, som nok sikkert trives best hjemme sammen med mor og far.

Jeg måtte bare skrive mitt synspunkt på akkurat det. Videre så kjenner jeg igjen problemstillingen. Min EKS svigermor hjalp alltid sin datter, og var alltid der på besøk, men så og si aldri hos oss. Jeg tror det var fordi hun ikke likte meg noe særlig. Hadde jeg vært mer lik datteren hadde det nok gått bedre..*ss*

Lykke til!!

12

[CEL.]

Jeg tror dette er veldig vanlig!

Mine besteforeldre favoriserte barna til tanten min. Hun er den eneste datteren i familien og fikk barn først. Jeg har merket godt til forskjellsbehandlingen ved at mine søskenbarn fikk større gaver og mer penger. Har nok ikke lidd mye av det, men når jeg var mindre skjønte jeg ikke hvorfor de gjorde det og syntes det var urettferdig.

Foreldrene mine sa ingenting til besteforeldrene mine om dette, men de har gikk uttrykk for at de ikke syntes noe om det og at det var galt.

CEL1212[ Dette Innlegg er endret av: CEL. den 2002-05-02 13:39 ]

[Gjest Anonymous]

Takker for støtte og svar.

Cassandra: Vår tanke var for det første at minstemann (snart 3) ville bli veldig lei seg for ikke å få være med - han er veldig glad i å være på hytta. At søsteren skulle få fri fra barnehagen for å dra på hyttetur mens han var igjen ville blitt urettferdig for han. Var spesielt i påsken, for da var de to avdelingene slått sammen - vi hadde snakket om at de skulle være sammen i barnehagen.

Dessuten for vår del - vi er hjemme mye på skift. Det hadde vært godt å være uten unger, så vi kunne gå på kino eller gjøre annet sammen som voksne.

Så til Milli:

Joda, det ligger nok noe der - de forventer mer av oss. Men for barnebarnas skyld.....

I tillegg vet de hvor mye vi jobber, jeg har hatt det kjempetøft på jobben det siste halve året - vi forteller de det så ofte vi kan. Men det nytter ikke.

Og jada - forsøker å heve meg over dette. Sier til meg selv at jeg ikke skal forvente noe som helst. Klarer det som regel.

Har mest lyst til å bare kutte de helt ut.

Det som antente meg igår var forventningen om at jeg skulle tilby meg å passe barna til min svigerinne i helgen. Barna har tross alt en far - som av en eller annen grunn er helt fritatt for ansvar. Det er faktisk svigersønnen de hjelper mest - så han får studere ifred (før han begynte å studere måtte de trå til fordi han skulle jobbe eller trene...)

Trude.

[Gjest sexysadie]

men du kan jo komme med noen velvalgte ord om studenten og hans fritak for ansvar....Slik at de blir nødt til å be ham om å passe sine barn selv1212[ Dette Innlegg er endret av: sexysadie den 2002-05-03 08:07 ]

[Cassandra]

Til anonym

Jeg har tenkt meg litt om... og kommer fram til at jeg skjønner det med hytte turen. Jeg har selv en datter på tre og en sønn på fire år, og lille jenta hadde blitt kjempe lei seg hvis bare broren skulle fått bli med på hyttetur...

Ville bare fortelle deg det... fikk litt dårlig samvittighet vettu... 12

[Gjest Anonymous]

Hei igjen

Var ute med venninner i går kveld, drakk masse rødvin og skravla - og fikk dette ut av systemet.

Nå er jeg ikke sint lengre, bare resignert. Er igjen klar for å heve meg over det, og ikke forvente noe av svigerforeldrene. Så får jeg håpe det blir lenge til neste gang jeg eksploderer, for det tar på!

Enden på visa denne helgen ble forøvrig at min svigermor reiste bort alene - svigerfar er barnevakt!!

Trude