Nå er jeg møkk lei kvinnfolk!

[Gjest lei]

Nå er jeg møkk lei kvinnfolk! Beklager å måtte si det, men jeg lærer visst aldri, naiv som jeg er.

Forholdet mitt synker nå sakte ned i sumpen. Vi møttes for litt over 1 år siden, og har på mange måter hatt et fint forhold til henne. Men hun "lider" av masse symptomer på depresjon, pms, oppstemthet/nedstemthet, liten lyst på sex i lange perioder, avvisning, osv. osv. Hvorfor? Hvorfor må hver kvinne jeg ender opp med være slik? Dere sier sikkert nå at: Du må gå i deg selv - kanskje er det DU som er problemet? Vel, jeg har gjort det! Gang på gang!!! Jeg koker og steller, gjør minst like mye husarbeid som min partner, kjører på unger og hjelper til der det trengs. Jeg spanderer det meste, er høflig og snill ( faktisk! ). Jeg kan ikke se at jeg er problemet her. Jeg er oppegående, har god jobb, eget hus, etc. etc. Er alltid blid og humørfyllt. Kommuniserer bra og kan snakke om alt - er åpen og er en god lytter. Allikvel så begynner "bitchinga" etter en stund. Og jeg kjenner nå at JEG begynner å bli deprimert. Det skal jo ikke være slik!

Hvorfor må dere kvinnfolk ødelegge? Hvorfor kan dere ikke bare være litt mere medgjørlig og imøtekommende? Er det så vanskelig? Når et mannfolk bare vil dere godt, hvorfor ikke være god tilbake? Å ikke kom med den pms unnskyldningen - skal jo ikke vare i månedsvis det, eller?! Jeg gidder ikke mer, og har fått nok for en lang stund!

[Gjest AnonymBruker]

Du får spørre henne om hun trives i ditt selskap.

Var også slik før, men mest for at jeg egentlig ikke likte fyren jeg var sammen med. Han var også hjelpsom til div, men var mest for egen vinning. Kanskje hun også er lei?

Kan være bitchi nå også - men ikke 24/7

[Gjest student]

Forstår hva du mener.

Er selv kvinne, men føler at jeg gjør det samme som dama di.

Men jeg skal si det at det er veldig slitsomt å være deprimert.

Kunne ønske jeg kunne gjøre noe med det, og prøver.

Jeg sier også unnskyld til mannen når jeg er urimelig.

[Gjest Gjest]

Da får du begynne med menn i stedet ts.....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg koker og steller, gjør minst like mye husarbeid som min partner, kjører på unger og hjelper til der det trengs. Jeg spanderer det meste, er høflig og snill ( faktisk! ). Jeg kan ikke se at jeg er problemet her. Jeg er oppegående, har god jobb, eget hus, etc. etc. Er alltid blid og humørfyllt. Kommuniserer bra og kan snakke om alt - er åpen og er en god lytter. Allikvel så begynner "bitchinga" etter en stund. Og jeg kjenner nå at JEG begynner å bli deprimert. Det skal jo ikke være slik!

Hvorfor må dere kvinnfolk ødelegge? Hvorfor kan dere ikke bare være litt mere medgjørlig og imøtekommende? Er det så vanskelig? Når et mannfolk bare vil dere godt, hvorfor ikke være god tilbake? Å ikke kom med den pms unnskyldningen - skal jo ikke vare i månedsvis det, eller?! Jeg gidder ikke mer, og har fått nok for en lang stund!

Du har ikke truffet den rette tydeligvis. Det skal ikke være slik nei. Heldigvis så er ikke alle kvinner slik, nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men kanskje jenta er noe ung og umoden. For det skal være slik du skriver, møter man godhet, gir man godhet tilbake.

Hilsen ei som håper å finne en god mann som deg en vakker dag!

[kanel23]

Ta igjen da! Man skal ikke finne seg i alt. Det gjelder forøvrig også kvinner i dårlige forhold. Av og til må man rett og slett gi klar beskjed om at visse ting finner man seg ikke i.

Endret 8. juli 2010 av kanel23

[Ego]

Om kjæresten din virkelig sliter psykisk, så blir det helt feil å skulle snakke om lite medgjørlige og imøtekommende kvinnfolk!

Jeg forstår at det kan være vanskelig å være rundt et menneske som sliter, men du forventer vel ikke at hun skal gå rundt og late som om alt er bra for å gjøre deg fornøyd?

Må bare spørre..

[Gjest anna]

Har inntrykk av at det ligger i kvinnens natur for det meste. Jeg har nemlig også undret meg mang en gang over dette når jeg hører venninner og andre damer "kommuniserer" med mennene sine... og dette er jo bare det som høres offentlig, så jeg undrer meg jo veldig på hvordan det høres ut når de er alene... og du sier det jo selv. De er tydeligvis enda verre da!!

Har ingen gode råd og komme med. Kunne ikke falt meg inn og oppføre meg sånn mot mannen min og det finnes sikkert en for deg der ute også, men det høres ikke ut som de er lette å finne nei.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen, men det er pga min type ikke er lysten på sex lenger. Han er flink,snill osv men glemmer meg opp i det hele. Greit nok etter 1 år har det roet seg litt ned. Snakk med henne og si hvordan du føler det og at du føler deg lite satt pris på. Kanskje dere ikke er rett for hverandre? Jeg synst man skal slippe å kjempe hele veien og ting skal være naturlig. Man blir den rette når man har den rette. Min type fikk meg til å stråle, snakket med meg osc. Nå er ikke det der lenger og kjenner at jeg er trist og lei meg innvendig.

[Gjest Gjest]

Er det ikke slik kvinner i forhold er da? Må si jeg er ganske overrasket at disse har lang samboerrforhold, men jaggu har de det. Sure, feite, dvaske kjerringer...

Selv er jeg sigel og helt motsatt!

[<CupCake>]

Få deg en real mann istedenfor da vettu..

[Gjest lei]

Nei, det skal ikke være lett. Takk for alle svar forresten Ja, hun sier hun trives i mitt selskap. Ja, hun sliter psykisk og jeg vil mer enn gjerne hjelpe. Men da må hun også selv gjøre noe - ta initiativ selv og kanskje få hjelp et sted. Men det gjør hun ikke, og da føler jeg at hun viser liten respekt for meg og forholdet vårt. Nei, jeg forventer ikke at hun skal gå rundt å være blid for å gjøre meg fornøyd, men jeg forventer at hun griper fatt i sine egne problem. Jeg har snakket med henne, prøvd å gjøre de rette tingene for henne ( hjelpe henne i hverdagen og prøvd å gjøre det slik at det ble mindre stress for henne )... men det synker visst ikke inn. Så da BLIR jeg rett og slett deprimert selv. Ingenting er visst godt nok. Føler meg ofte som det femte hjulet på vogna, at hun nærmest holder meg på gress. Men det har jeg rett og slett ikke lyst til. Hun kan være så god og kjærlig innimellom, og da glemmer jeg alt det andre. Men det varer så kort... dessverre. Jeg er jo så glad i henne egentlig, men jeg er redd for at jeg blir "ødelagt" til slutt. Vet ikke min arme råd egentlig, så det var derfor jeg skrev den første "meldingen" her. Det er fint å lese svarene deres - er takknemlig for det.

[Gjest Gjest]

Kan det være noe så banalt som at det er hormonprevensjon som er i bildet her? Siden det har kommet etter en stund, kan det være det som har sneket seg inn på henne.

[Gjest molte]

Har du snakket med henne om å søke hjelp? Kanskje hun trenger litt press på seg for å klare å få hjelp. Det er ikke riktig at du skal "gå under" i prosessen, det å være sammen med en som lider av depresjoner, kan være veldig tøft. Tror ikke noen klandrer deg hvis du ikke greier det.

Og forøvrig, alle kvinner er ikke sånn, du har nok kanskje bare hatt uflaks

[Gjest Kevlarsjäl]

Tror du er en tøffel som tar imot alt for mye drit.

Om dama sliter psykisk trenger hun hjelp av en psykolog - uansett hvor mye oppvask og barnehenting du gjør vil det ikke avlaste henne nok om hun virkelig sliter psykisk. Da trenger hun en proffesjonell å snakke med.

Det skal nevnes at jeg har vært akkurat som dama di.

Jeg var deprimert, brukte kjærester som støtte. De passa på meg, hjalp meg med hverdaligslige ting, lot meg gråte på skuldra deres, de holdt ut med mine lange perioder uten sexlyst, de holdt ut med kort lunte og alt mulig annet dritt jeg prakka på dem.

Og en etter en ble de utbrent.

En etter en dumpa meg, og ALLE sa at de rett og slett var for slitne og at jeg tappa dem for livskvalitet.

Og det er AKKURAT det du skriver i innlegget ditt, at du er dritt lei!

Så for å redde forholdet deres anbefaler jeg at hun skaffer seg en psykolog. For virkelig, det hjalp forholdet og meg, og jeg skal aldri oppføre meg som dama di igjen.

(ps: håper ikke det ble for personlig eller at jeg misoppfatter situasjonen din her nå altså. )

[Frk Snasen]

Når du gang på gang havner borti søpla her i samfunnet, så er det på tide å gå og ta en titt i sitt eget liv i allefall. Ikke nødvendigvis i deg selv, men ta en titt PÅ deg selv og hva du gjenspeiler til omgivelsene.

Når jeg leser tråder her på KG om kvinner som er misfornøyde med alkoholiserte menn, slemme menn, menn som er misfornøyd med bitchy kvinner, etc, så tør jeg påstå følgende:

- Dette gjenspeiler deg, og alle disse som person.

De fleste velger da partner ut i fra sitt ståsted her i samfunnet. Ut i fra hvem de selv i sin underbevissthet tror og mener de er.

Så da gjenspeiler alt dette igjen en haug av folk med en miserabel selvtillit.

Kvinner og menn som i grunn ikke syntes bra om seg selv overhode, og søker derfor en som er på deres nivå!

"Gunda" søkte blakke "Leif", som bare satt på sofaen og dyttet i seg mat og øl, fordi hun mente hun ikke fortjener bedre, eller ikke kunne få seg bedre mtp hennes ståsted i samfunnet (alenemor, litt for glad i alkohol, lat, ja du kjenner lusa på gangen).

Ellers har pappan til "Gunda" oppført seg slik i barndommen til "Gunda" slik at hun tror menn skal være sånn.

Har du sett tilbake på barndommen din?

Hvordan var din mor?

Var HUN deprimert, full av pms, eller bitchy?

Dette er noe du burde se på før du lar deg rive med av de rotne trestammene.

En annen ting som slår meg er at du er dumsnill. Rett og slett.

Sikt høyere, og hev standardene dine.

Du skal overhode ikke la det gå så langt at DU blir ødelagt av din partner til slutt. Da må du faktisk gå.

At hun ikke evner å få seg selv opp i fra grøftekanten, vel du kan ikke gjøre noe for det. Ingen andre enn hun selv kan hjelpe henne, og siden problemet vedvarer så er det åpenbart at hun enten har så store problemer at hun burde vurdere terapi før hun går inn i et forhold i det hele tatt, ELLER ikke ønsker å gjøre noe med situasjonen.

Så vurder hva du vil med DITT liv, før du lar andre rive deg med i deres misnøye og pessimisme.

Endret 8. juli 2010 av Frk Snasen

[Gjest liss]

Kjenner meg igjen, men det er pga min type ikke er lysten på sex lenger. Han er flink,snill osv men glemmer meg opp i det hele. Greit nok etter 1 år har det roet seg litt ned. Snakk med henne og si hvordan du føler det og at du føler deg lite satt pris på. Kanskje dere ikke er rett for hverandre? Jeg synst man skal slippe å kjempe hele veien og ting skal være naturlig. Man blir den rette når man har den rette. Min type fikk meg til å stråle, snakket med meg osc. Nå er ikke det der lenger og kjenner at jeg er trist og lei meg innvendig.

Samme her i grunn. Han er snill på alle måter, men viser ikke at han har lyst på meg. Vi har jo sex nå og da, men er ikke mye begjær igjen til meg når han har sett på pornoen sin.

[Gjest AnonymBruker]

Samme her i grunn. Han er snill på alle måter, men viser ikke at han har lyst på meg. Vi har jo sex nå og da, men er ikke mye begjær igjen til meg når han har sett på pornoen sin.

Føler med deg. Det er gått så langt at jeg er skikkelig ulykkelig pga dette og har lite å gi og vuderer om jeg må gi slipp. For min del er jeg livredd for å bli aleine og hvem vil ha en skilt 3 barns mor

[Yogamann]

Jeg ville hatt som kriterium neste gang jeg gikk inn i et forhold at hun hadde god selvfølelse siden du tydeligvis altid ender opp med de med store problemer.

Nå skal jeg generalisere frytkelig så bær over med meg, men grovt sett kan man si det følgende: Når en kvinne velger en mann så er hvorvidt han fremstår sterk vis a vis henne gjerne et essensielt kriterium. Evolusjonsmessig trenger hun en sterk mann og om hun klarer å utmanøvrere ham så er han lite verdifull for henne. Det er grunnen til at når man sjekker damer så vil de i begynnelsen ofte bombaredere deg med finter og vanskelige spørsmål for å se om de klarer å vippe deg av pinnen. Pick up artist gutta kaller dette shit tests og du kan lese om det på nettet. Kjernen i å "passere" testene er å egentlig ikke la seg afisere av dem.

Når man kommer inn i et forhold så vil kvinnen etter hvert begynne å tøye grensene for hvor mye hun kan bestemme og hvor mye hun kan kontrolere deg. Hvis hun klarer å kontrolere deg og gjøre deg til en tøffel så får hun viljen sin på de fleste områder noe som i og for seg er apellerende. MEn, det leder så godt som altid til at lysten hennes på sex med deg stuper og det samme gjør respekten for deg som mann. Vi ser nesten ukentlig tråder her op forumet hvor kvinner klager over menn som ikke kan stå opp for seg selv og at de da mister respekten for og lysten på partneren. Kvinner vil ha en mann som kan "takle henne" det vil si klarer å sette henne på plass når hun er urimelig og som ikke lar seg vippe av pinnen av hennes føelsessmessige stormer. Noen kvinner sier eskeplistt at de vet at deres føelsesliv svinger voldsomt og de trenger en mann som ikke lar seg lure av stormene, men som står støtt i sitt eget perspektiv. Om du klarer dette så vil lysten hennes på sex med deg øke dramatisk og hun vil oppføre seg langt bedre. Du har vært altfor eager too please og du har latt disse damenes følesesmessige stormer styre deg i alt for stor grad. De de egentlig hadde trengt var en som hadde satt grenser og det er også det som hadde gitt deg sex og redusert bitchingen. Bitchingen er enkelt sakt henens måte å teste om du er en beta eller alpha for dermed å vite om hun bør ditche deg og finne en annen (ingen sex er opptakten til det) eller bli.

[Jalp]

Yogamann:

Interessant det du skriver. Men det finnes vel også en grense for hvor lyst en mann har til å ha sex med en kvinne som virkelig oppfører seg dårlig over tid? For en god del år siden, var jeg samboer med en kvinne som var voldelig, og hun skyldte alltid på PMS- plager. Jeg kan love at det var ikke speielt aktuelt for meg å ha sex med henne da hun først hadde slått og skjelt meg ut flere ganger over tid.

Forholdet ble avsluttet da jeg kastet henne ut fra (min bolig) etter ca 2 mnd. Jeg tror dette er eneste løsningen. Avslutt forholdet når partneren reduserer livskvaliteten såpass radikalt.