Ulykkelig

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er singel, og ulykkelig. Jeg har alltid vært singel, nesten, men hvordan skal man bli lykkelig?

Jeg vil ikke bli sammen med noen, bare for å ha noen. Det er helt uaktuelt. Så derfor må jeg finne en måte å leve med dette på.

[aline]

Jeg er singel, og ulykkelig. Jeg har alltid vært singel, nesten, men hvordan skal man bli lykkelig?

Jeg vil ikke bli sammen med noen, bare for å ha noen. Det er helt uaktuelt. Så derfor må jeg finne en måte å leve med dette på.

Er det å finne en kjærste det eneste som kan gjøre deg lykkelig?

For å si det sånn, jeg hadde ikke lett forelsket meg i en mann som var ulykkelig, dersom han trengte en kjæreste for å være lykkelig så ville jeg følt det som ett ansvar bare å være kjæresten hans.... DET hadde ikke vært noe positivt for forholdet.

Jeg er også singel, men overhode ikke ulykkelig. Nå har ikke jeg alltid vært singel, men jeg er hovedsakelig singel av samme grunn som jeg oppfatter at du er det; har ikke truffet den som er spesiell, den som gjør en forskjell. Kan ikke være hvem som helst, kan ikke være en jeg ikke virkelig er "der" med.

For meg er jeg da frivillig singel, ikke fordi jeg ikke VIL ha kjæreste, men jeg stresser ikke med å finne ham, det er ikke avgjørende for min lykke. Jeg sørger for at jeg lever ett liv som interesserer meg og som fylles av ting, aktiviteter og mennesker som gir meg verdi og derfor finner jeg mye lykke helt uten kjæreste.

DET vil jeg finne i en kjæreste også, jeg vil han skal leve sånn at han har det bra i seg selv, gjør ting som gjør ham lykkelig, slik at jeg blir bonusen, det som topper alt, ikke det eneste som gjør livet hans bra.

[Eplekart]

Jeg har alltid vært singel, og er tjue år.

En periode det man kanskje kan kalle "ulykkelig singel", men så gikk jeg videre fra det, og er vel heller det man kan kalle lykkelig singel :D Selv om jeg fortsatt ønsker meg en kjæreste (og egentlig også er forelsket, men det er en annen historie). Forskjellen er bare at nå har jeg det herlig alene også. Akkurat det tror jeg er fullt mulig for deg også!

Jeg vil anbefale å begynne å trene. Og å holde det ordentlig og ryddig rundt seg (det gir så mye mer overskudd enn roterom/leilighet/hus!!!

Vær masse med venner! Dra ut på byen for å ha det gøy! Inviter til fester! Ta initiativ til å finne på ting med venner (ikke vent på å bli kontaktet). Vet ikke hvor gammel du er, men om du studerer, kan du jo ta et år i utlandet? Setter i gang masse spenning i deg, og du vil garantert få mange nye impulser. Spar til en ferietur, så har du noe å drømme om ... Ta en bibliotektstur og lån mange fine bøker, så du kan drømme deg bort i en annen verden ... Skift jobb hvis du ikke er helt fornøyd med den du har. Pass på å sove nok, og ikke tilbring for mye tid foran dataen eller tv.

Selv synes jeg alt som skal til for å holde livet fint er disse fire tingene: passe mengde søvn, passe mengde mosjon, sunn mat og det å være litt sosial

Vet ikke om dette hjelper deg noe ... Men sånt hjelper meg, når jeg havner litt langt ned på humørskalaen i perioder

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kunne godt vært sammen med en som ikke var lykkelig. Lykkelige folk mangler en slags drivkraft synes jeg. Jeg vil videre og alltid videre! Jeg vil ha en som er målrettet, morsom og positiv, men lykkelig trenger han ikke å være! Du trenger nok ikke å skamme deg over at du ikke er lykkelig, som mange av de over her mener. Men er det nok ting du ønsker deg ved en kjæreste, som du kanskje med litt hard jobbing kunne klart å få til alene?