Jeg dater en mann som er mye mindre pen enn meg

[Gjest AnonymBruker]

I frykt for at hylekoret på KG skal våkne til livs, så er jeg en ganske pen dame. Sikkert ikke alles type, men mange nok synes at jeg er veldig flott. Jeg har truffet en mann og hvis vi skal operere med den idiotiske 1-10 skalaen så er vel han en femmer. Han har hverken et pent ansikt eller kropp, er ikke høy og vekten (ikke overvektig!det er han ikke) er ikke optimal. Jeg finner ham ikke stygg selvfølgelig, men ingenting å rope hurra for.

Problemet er at dette er en ekstremt interessant og spennende person! Han har oppnådd veldig mye i livet, er MEGET bemidlet(shut up! det er ikke derfor jeg dater ham!), kan mye, vet mye, belest, belært og vi kan snakke 10 timer på rad. Vi har mye til felles, til og med samme type utdannelse..Jeg liker ham, er ennå ikke fysisk tiltrukket, MEN føler på meg at HAN kan "vinne" meg med sitt vesen.

Jeg kjenner meg likevel noe ukomfortabel fordi vi er så forskjellige fysisk. jeg er overfladisk, ja! og har kun datet pene menn før. Jeg føler på en måte at folk ser litt rart på oss på gaten- sikkert noe jeg innbilder meg, og tenker "hvorfor er hun med ham?". det tar også tid for meg å bli fysisk komfortabel med ham. Det tok flere dates før jeg i det hele tatt klarte å ta på ham, klemme osv. Vi har ennå ikke pult. Men jeg liker ham mer og mer og har begynt å tenke mye på ham..Def. mer enn som på en venn

Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg vil høre fra andre som har hatt det på samme måte og deres erfaringer. Glemmer man noengang utseendet? Kan man forelske seg? Fortell. Er rådvill. Spør gjerne hvis mer info trenges. Jeg vil virkelig prøve med denne mannen...og trenger støtte.

[Gjest AnonymBruker]

Dating av mindre pene menn er ikke morsomt...hva skal en fin dame med en ugly mann? Er ikke overfladisk det:-)

[Wizz]

Jeg prøvde HARDT å bli forelsket i en fyr en periode. Det gikk ikke. Sånt skjer ikke på kommando tydeligvis. Jeg syntes det var veldig vanskelig for han var en snill gutt og vi kunne prate om alt mulig i tiiimesvis,, men jeg tente ikke på han. Ikke LITT engang. Så jeg tror ikke vi klarer å styre følelsene våre som vi vil.

MEN det er jo ikke sikkert det er utseende hans som er feilen? Kan være at det bare ikke klaffer! Behøver ikke være overfladisk fordet.

(Han jeg datet var like høy som meg og DET er turn-off!)

[Gjest AnonymBruker]

Er man pen, er utseende til den andre viktig også. Flut med rare blikk fra andre.

[Gjest AnonymBruker]

Jo, det er utseendet for min del. Hve med alle disse historiene der det ikke sa pang med en gang men hvor man forelsket seg i personen når man ble kjent? Er det ingen som har en sånn happy story?

Denne mannen passer meg veldig godt personlighetsmessig. Vi klikker sånn sett. Men fysisk er så syyykt viktig..

TS

[fink]

I frykt for at hylekoret på KG skal våkne til livs, så er jeg en ganske pen dame. Sikkert ikke alles type, men mange nok synes at jeg er veldig flott. Jeg har truffet en mann og hvis vi skal operere med den idiotiske 1-10 skalaen så er vel han en femmer. Han har hverken et pent ansikt eller kropp, er ikke høy og vekten (ikke overvektig!det er han ikke) er ikke optimal. Jeg finner ham ikke stygg selvfølgelig, men ingenting å rope hurra for.

Problemet er at dette er en ekstremt interessant og spennende person! Han har oppnådd veldig mye i livet, er MEGET bemidlet(shut up! det er ikke derfor jeg dater ham!), kan mye, vet mye, belest, belært og vi kan snakke 10 timer på rad. Vi har mye til felles, til og med samme type utdannelse..Jeg liker ham, er ennå ikke fysisk tiltrukket, MEN føler på meg at HAN kan "vinne" meg med sitt vesen.

Jeg kjenner meg likevel noe ukomfortabel fordi vi er så forskjellige fysisk. jeg er overfladisk, ja! og har kun datet pene menn før. Jeg føler på en måte at folk ser litt rart på oss på gaten- sikkert noe jeg innbilder meg, og tenker "hvorfor er hun med ham?". det tar også tid for meg å bli fysisk komfortabel med ham. Det tok flere dates før jeg i det hele tatt klarte å ta på ham, klemme osv. Vi har ennå ikke pult. Men jeg liker ham mer og mer og har begynt å tenke mye på ham..Def. mer enn som på en venn

Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg vil høre fra andre som har hatt det på samme måte og deres erfaringer. Glemmer man noengang utseendet? Kan man forelske seg? Fortell. Er rådvill. Spør gjerne hvis mer info trenges. Jeg vil virkelig prøve med denne mannen...og trenger støtte.

Jeg ser ikke problemet. Støtte til hva? å "holde ut" hans underlegne utseende? Det er jo bare å gi ham en sjanse det.

- men hvis jeg fant ut at personen jeg datet så seg selv som så mye bedre enn meg (utseendemessig eller ikke) at h*n var redd for hva folk ville tro, hadde jeg funnet meg noen med mer bakkekontakt. Hva spiller det for rolle hva andre tenker? Problemet er at du tenker det selv!

[O'hara]

Om du ikke er tiltrukket av han, så skjønner jeg ikke...

Klart, arragerte ekteskap kan også fungere, noen av de blir jo faktisk virkelig glade i hverandre over tid.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Støtte til hva? å "holde ut" hans underlegne utseende? Det er jo bare å gi ham en sjanse det.

- men hvis jeg fant ut at personen jeg datet så seg selv som så mye bedre enn meg (utseendemessig eller ikke) at h*n var redd for hva folk ville tro, hadde jeg funnet meg noen med mer bakkekontakt. Hva spiller det for rolle hva andre tenker? Problemet er at du tenker det selv!

Med støtte mener jeg et spark i baken f.eks. Takk

Ja, faktisk "holde ut" og se om det kan endre seg. Vil ha bekreftet eller avkrefetet det blant annet

TS

[Piper]

Jeg vil si at dere begge må finne en som setter pris på den dere er, du for din overfladiske holdning, og han for sitt utseende. Tenner du ikke på han, er det fint lite å gjøre med den saken.

Hva du syns er flott, er ikke det samme som det jeg syns er flott. Men siden det er du som skal være med denne mannen, er det du som må mene at han er flott. Når man har blitt voksen, klarer man å se vekk i fra hva alle andre ville syns om forholdet, som du sier at dere får blikk, som at andre kanskje reagerer på hva du gjør med en som han. Tenåringsfakter er det jeg vil kalle slike tanker, for tenåringer er veldig opptatt av hva alle andre måtte mene og synes om personen man skal være sammen med.

Jeg tror ikke du komme til å bli skikkelig forelsket i han, for jeg vil helelr si at han kan bli en veldig god venn. Noe som ikke er noe gale i, men det kan godt være han vil noe mer. Er du ikke fysisk tiltrukket av han, så er du ikke det.

[Facepainter]

Du virker litt for overfladisk til å være lykkelig i et forhold med en persom som ikke er like attraktiv som deg når du etter noen få møter begynner å tenke som dette. Ikke vondt ment, vi er nok alle slik til en viss grad.

Selv har jeg ingen erfaringer verken ene eller andre veien. Jeg faller utelukkende for damer med gjennomsnittlig utseende. De peneste eller mindre pene har jeg ingen interesse av, nettopp mye fordi jeg er som deg - at jeg er ikke komfortabel sammen med de når det ytre er såpass forskjellig.

Det er ikke uten grunn at de aller fleste velger partner med et utseende som er på nivå med ens egen.

[Kala]

Jeg ble invitert på date av en mann for noen år siden. Jeg var ikke fysisk tiltrukket av han, men vi hadde en utrolig god kjemi og jeg kosa meg alltid i selskapet hans. Etterhvert så hadde vi knyttet en fin kontakt i lag, og sakte men sikkert tente han meg mer og mer. Kjemien vi hadde i lag var også tilstede i senga viste det seg..

Jeg ble utrolig forelsket til slutt, men vi måtte gå til hvert vårt. Men det var pga heelt andre ting (som kan ha gitt oss mer spenning enn det du kanskje har med din "brainiac", ikke utroskap, men noe annet som gav oss mye spenning).

[Gjest AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvorfor angripe meg? Jeg har jo sagt at dette er bare en følelse som oppstår inni meg, jeg legger meg flat og sier at ting er sånn og sånn og at jeg VIL gå videre med denne mannen, men lurer på om det fysiske havner i bakgrunnen etterhvert eller om dette ikke har noen fremtid. Jeg synes ikke at jeg er overfladisk i dette tilfellet. Hadde jeg vært så ille, så hadde jeg dumpet ham ettr første date eller aldri gått ut med ham.

Jeg må legge til at han har vært sammen med en ganske kjent amerikansk skuespillerinne (vi bor i London, han og jeg) som er ufattelig nydelig, og hans ex-kone var også råflott-

a perfect 10. Han drar damer fordi han er veldig karismatisk og er den han er (personlighet, status, jobb, interesser, penger ikke minst osv.). Og jeg kan ikke unngå å bli dratt inn av hans sjarm selv, men tenner altså ikke fysisk ennå..

TS

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har både datet menn som er penere enn meg og som er mindre pen enn meg. Jeg har også blitt dumpet av mindre pen mann, fordi han ikke hadde de rette følelsene. Jeg har dumpet penere menn, fordi jeg ikke følte noen kjemi.

Pointet?

Det finnes ingen regler for dette. Når det gjelder akkurat din situasjon, tenker jeg at løpet er kjørt, fordi du er så opphengt i utseende og så kommer selve personen som et tillegg. Hadde du vært reellt interessert, hadde du gitt blaffen i utseendet hans.

[Piper]

Unnskyld meg, men hvorfor angripe meg? Jeg har jo sagt at dette er bare en følelse som oppstår inni meg, jeg legger meg flat og sier at ting er sånn og sånn og at jeg VIL gå videre med denne mannen, men lurer på om det fysiske havner i bakgrunnen etterhvert eller om dette ikke har noen fremtid. Jeg synes ikke at jeg er overfladisk i dette tilfellet. Hadde jeg vært så ille, så hadde jeg dumpet ham ettr første date eller aldri gått ut med ham.

Jeg må legge til at han har vært sammen med en ganske kjent amerikansk skuespillerinne (vi bor i London, han og jeg) som er ufattelig nydelig, og hans ex-kone var også råflott-

a perfect 10. Han drar damer fordi han er veldig karismatisk og er den han er (personlighet, status, jobb, interesser, penger ikke minst osv.). Og jeg kan ikke unngå å bli dratt inn av hans sjarm selv, men tenner altså ikke fysisk ennå..

TS

Tenner du ikke fysisk, så tenner du ikke. Spiller ingen rolle hva alle andre måtte mene, for det er jo du som skal tenne på han. Det å tenne på noen har vel egentlig ikke noe med utseende å gjøre, men¨med den fysiske tiltrekningen. Der du kanskje har trodd at du har tent på mannen fordi hanv ar pen, kan det være helt andre årsaker som har gjort at du har tent på han.

Det kan jo være du vil tenne på han, men det er også godt mulig at du ikke vil tenne på han. Du må nesten bare vente og se, og kanskje dere bare er ment som venner.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har både datet menn som er penere enn meg og som er mindre pen enn meg. Jeg har også blitt dumpet av mindre pen mann, fordi han ikke hadde de rette følelsene. Jeg har dumpet penere menn, fordi jeg ikke følte noen kjemi.

Pointet?

Det finnes ingen regler for dette. Når det gjelder akkurat din situasjon, tenker jeg at løpet er kjørt, fordi du er så opphengt i utseende og så kommer selve personen som et tillegg. Hadde du vært reellt interessert, hadde du gitt blaffen i utseendet hans.

Ja, i en perfekt verden bryr vi oss ikke om utseende, status og penger osv. det virkelige liv er nok litt annerledes.

[Gjest Tidssone]

Ja, i en perfekt verden bryr vi oss ikke om utseende, status og penger osv. det virkelige liv er nok litt annerledes.

Men dersom man er reellt interessert, så synes man personen blir finere etterhvert. Noen ganger synes man ikke en mann er kjekk ved første møte. Senere driter man i utseendet, fordi mannen har andre kvaliteter som gjør at man faller.

Og man MÅ jo nødvendigvis like utseendet til den man skal susse på.

[Gjest loveli]

Det tok meg MANGE ÅR å bli tent på kjæresten min. Men han er god, derfor blir jeg ved hans side.

Synes fortsatt ikke han er kjekk/deilig eller noe, men men...

Folk ser rart på oss, men det driter jeg i, så lenge jeg er den pene! Haha!

[Wildrose]

Heisan. Jeg ble kjent med en mann som jeg ble gode venner med. Det var helt klart at jeg ble betraktet som bedre utseendemessig enn han. Vedkommende sjarmerte meg faktisk så veldig at jeg ble veldig forelsket, til tross for at jeg i utgangspunktet ikke fant han veldig attraktiv på "skalaen", men når personligheten ble tatt med,skåret han veldig høyt:)Vi ble et parr og forholdet var lidenskapelig på alle måter. Utseende er absolutt ikke alt,hvor stor betydning det har for deg, er jo meget personlig. Ønsker deg lykke til.

[Strenge Frk.Gerd]

Dette er vel mer komplisert enn hvorvidt noen er universalt pene eller ei.

Å tenne på noen seksuellt handler om så mye mer enn det.. Seksuell spenning, kjemi, kroppspråk, underbevisste signaler, lukt, tankegang osv.

Jeg er ikke slik at jeg må ha en kjekk mann, men jeg merker selv at jeg har større tilbøylighet til å bli tiltrukket av en viss type menn (rent utseendemessig).

Ofte har de da trekk eller utstråling som ligner mine egne eller de typiske trekkene jeg kan se hos mamma og pappa f.eks (ettersom jeg er da en mix av de to selvfølgelig hehe).

De kan være støgge som juling ellers.. men hvis det er et eller annet aspekt ved deres utseendet som er gjenkjennelig blir jeg mer eller mindre umiddelbart fasinert i det minste.

Det har likevel hendt at jeg har blitt svært tiltrukket av menn som ikke faller innnenfor denne typen og som ellers ikke er usedvanlig kjekke på noe vis. Da er det helt andre ting som har gjort utslaget.. som nevnt ovenfor, kjemi.. kroppspråk, signaler, tension osv.

Så jeg vil ikke tro at det er utseendet hans i seg selv det hele ligger i, men kanskje noe du burde tenke litt nøyere over?

Prøv å fantaser litt om å ha sex med han, dagdrøm litt i ulike situasjoner og se hva slags reaksjoner du får?

[Gjest Sobril]

Jeg blir regnet som å være pen. Allikevel kan jeg ikke skilte med å ha vært sammen med så mange kjekke menn. Rett og slett fordi det ikke er dét som tiltrekker meg hos en mann. Pen for MEG, ja, men ikke generelt sett.

Jeg lar meg tiltrekke av de andre kvalitetene du forklarte at din potensielle tilkommende har. Kjekke menn har jeg aldri snudd meg etter. Er generaliserende det også, for i mitt hode så tenker jeg at disse pene mennene ikke kan gi meg noe særlig - bortsett fra å se bra ut. Vil ha mer enn som så.

Da spørs det hvor vektskåla di tipper; er det slik at du vil skamme deg over å date en medelsvensson, så synes jeg du bør la det være. Hvis ikke så kommer du nok, etter hvert som forelskelsen blomstrer, til å synes han er verdens peneste. I DINE øyne. Og det skal da være nok?