Hvorfor var DU utro?

[Gjest Gjest]

Øh. Og hvorfor avslutter du ikke bare forholdet med en gang? syns dette er så jævli egoistisk gjort!

Trodde dette var en tråd om "Hvorfor var du utro?", og ikke en tråd om moralske pekefingre fra de som er perfekte!!!

Om det var egoistisk eller ikke har du ingen forutsetning for å si fordi du vet ingenting om hvordan den andre parten er, eller om hvordan mitt forhold er!

[Gjest fireflies]

Den første gangen: Alkohol pluss en flere års betatthet kan gjøre underverker.

Den andre gangen: Rett og slett fordi forholdet skrantet, og jeg hadde mine behov.

[Daniel84]

Trodde dette var en tråd om "Hvorfor var du utro?", og ikke en tråd om moralske pekefingre fra de som er perfekte!!!

Om det var egoistisk eller ikke har du ingen forutsetning for å si fordi du vet ingenting om hvordan den andre parten er, eller om hvordan mitt forhold er!

Altså, når personen sier at h*n har lyst til å være utro hver gang h*n møter personen, så burde h*n vel slå opp med kjæresten sin? så ja, det syns jeg er dårlig gjort Handler ikke om åssn forholdet er det. Jeg klarer ikke forstå hvorfor folk er utro fler gang, og har lyst på andre mennesker, når de har kjæreste.. burde vel ikke være så stort problem å slå opp med personen, om forholdet ikke fungerer vel? at de på tilfredstille sine behov en annen plass?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var "utro" fordi han jeg holdt på å bli sammen med var så jævelig dårlig i senga. Fytti katta! Og han kunne ikke kline engang!

Slo opp ved første anledning etter utroskapen min (dvs; første gangen jeg traff han jeg var på dealer'n med face to face...)

[Gjest Gjest]

Altså, når personen sier at h*n har lyst til å være utro hver gang h*n møter personen, så burde h*n vel slå opp med kjæresten sin? så ja, det syns jeg er dårlig gjort Handler ikke om åssn forholdet er det. Jeg klarer ikke forstå hvorfor folk er utro fler gang, og har lyst på andre mennesker, når de har kjæreste.. burde vel ikke være så stort problem å slå opp med personen, om forholdet ikke fungerer vel? at de på tilfredstille sine behov en annen plass?

Jo det er faktisk veldig problematisk å "slå opp" som du kaller det, etter 10 års ekteskap og 2 barn.

Forresten så er vi mennesker, og det å være utro er ikke galt på den måte at vi mennesker er her på jorden for å formere oss. Det er kirkens moral og etikk som sier at det å være utro er galt grunnet tesen om at vi mennesker trenger regler for å omgåes hverandre, samt for å skape en gode rammer for barns oppvekst.

jeg skulle forresten gjerne hatt to menn hele tiden.

[Gjest Emmeline]

Det er kanskje litt off-topic i denne tråden, men dette bare måtte jeg kommentere. Jeg har levd i et hjem med foreldre som holdt sammen for barna sin skyld. Jeg kan fortelle deg at av og til kan det være mye bedre å gjøre det slutt (jeg sier "av og til" siden jeg tross alt ikke har fullstendig innsikt i din situasjon). Jeg har vokst opp med foreldre som begge var ensomme på hver sin kant. Jeg har ikke hatt noen god modell om hvordan et forhold virkelig skal være. Selv om logikken og sunn fornuft forteller meg mye, savner jeg det å kunne relatere det til noe ordentlig.

Samtidig har jeg hatt det så vondt av å se hvor ensomme de er! det var aldri mye krangling hjemme, men allerede som 13-åring skjønte jeg at noe var alvorlig galt. Da tok det ikke lang tid før jeg selv begynte å tenke at det hadde vært bedre om de bare flyttet fra hverandre. Det var ikke noe trivelig hjemme, jeg gruet meg til familieferier - ikke fordi det var mye krangling, men fordi jeg da stadig fikk det inn med teskje at foreldrene mine ikke var så glade i hverandre som de burde være. At de dro på ferie med meg fordi det var en plikt, ikke fordi de to hadde lyst til å gjøre noe sammen.

Nå, 7 år etter at jeg flyttet ut ser det ut til at det blir skilsmisse. Jeg er redd, men glad. Jeg ser at mamma allerede er i ferd med å blomstre opp, hun har en masse ny energi og pågangsmot. Og det er så godt å se henne slik! Jeg vet at tiden fremover blir tøff, og på en måte skulle jeg ønske det hadde skjedd tidligere og mens jeg fortsatt bodde hjemme, slik at jeg hadde sluppet å kjenne på den gnagende klumpen i magen så lenge.

Jeg synes det er vondt å høre om hvordan du har det. Det er sikkert ikke riktig i alle tilfeller, emn husk at barna kan ha det bedre med en mor og far som er lykkeligere på hver sin kant, enn ulykkelige sammen.

Vi har det bra sammen som bror og søster .. Det meste funker bra i dagliglivet, vi er bare ikke kjærester på noe vis. Og i noen år til kan jeg leve sånn, gift med èn og hemmelig kjæreste med en annen. For jeg flytter ikke ut barna, da ville de miste all kontakt med faren sin. Og det kan jeg ikke leve med.

[Gjest Gjest]

Er i et ekteskap hvor ting har begynt å gå i rutiner og lite tid til hverandre. Lite hjelp slik at vi kunne pleie kjærligheten, og etter hvert lite vilje til ¨gjøre det. Når man bruker mer tid på jobb enn hjemme er det fort gjort at man kan få følelser for noen der, når man er åpen nok for det. Men det har vært problematisk med elskeren, fordi han har mye kontakt både med sin ekssamboer og sin eks - elsker (en gift dame som ikke har fortalt mannen sin at hun hadde en affære, den affæren som gjorde at mannen jeg er forelsket i ble forlatt av sin samboer). Skikkelig smørje. Og oppi det hele vet jeg ikke helt hva som er galt i ekteskapet, hva som gjør at jeg hele tiden tenker på han andre. Det er en mindre trygg situasjon, mannen min stoler jeg fullt og helt på, og vi har et barn sammen som mannen min er veldig flink med. Hvordan kan man sette fingeren på hva som er galt? Det er vanskelig å jobbe med ekteskapet og kutte med elskeren, vanskeligere enn jeg hadde trodd.

[Tulle]

Jeg gjorde det fordi forholdet hadde skrantet over lengre tid. Jeg hadde prøvd å komme meg ut flere ganger, men da kalte han meg feig, pyse, fjortis, dramaqueen.. Så jeg var dum og ble. Da han flyttet pga. studier, ble jeg betatt av en kamerat til en felles kamerat av oss, og det endte med sex. Jeg fikk dårlig samvittighet rett etterpå, og han freaket helt ut. Forståelig nok. Han truet med å hoppe ut av vinduet fra blokken sin, og truet inndirekte med å ta sitt eget liv. Så selv om jeg hadde lyst til å komme meg ut av forholdet, ble jeg. Fordi jeg var så livredd for at han skulle gjøre seg noe.

Han var utro i ettertid, for å gjøre opp med seg selv. Noe jeg bad ham selv å gjøre. Vi holdt ut i mange år fremover, og det kom barn inne i bildet. Plutselig når vi venter nummer tre, finner han en annen og er utro. Føler meg igrunn lurt der. Fordi jeg har villet avslutte forholdet så mange ganger, og jeg blir kalt lat, ureflektert, dramaqueen....

Jeg angrer ikke på utroskapen i det heletatt. Tror det var et forsøk på å komme meg ut av et dårlig forhold, men det lyktes ikke helt kan man si.

[Monica1968]

Ja, hvorfor var jeg utro? Jeg var gift på 7. året, og forholdet vårt hadde skrantet en stund da jeg, ved en tilfeldighet, ble kjent med en bekjent av en god venninne. Til å begynne med var vi bare gode venner, men efterhvert begynte vi å få følelser for hverandre. Frustrert som jeg var(over ekteskapet mitt, som jeg hadde planer om å bryte ut av) endte jeg med å innlede en affære med han.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule affæren min, og jeg ble aldri tatt på fersken, men mannen min fikk noen ganske så sterke mistanker til at jeg hadde en elsker med tiden. Og ja, jeg skilte meg til slutt. Jeg så for meg at jeg skulle flytte sammen med elskeren min, men efter skilsmissen ble et faktum, klarte jeg ikke tanken på å bo sammen med noen 24/7 på en stund, så vi lot det være. Dog: Vi er fortsatt sammen, men har fremdeles ikke blitt samboere.

[Yogamann]

Jeg er gift på sjuende året, og har et hemmelig forhold til en annen mann. Mannen min og jeg har hatt sex fem ganger de siste tre-fire årene, og det er ett år siden sist. Vi deler ikke soverom, og har null fysisk kontakt, det er fire måneder siden vi slumpet til å bumpe borti hverandre tilfeldig da vi gikk forbi hverandre i gangen.

Jeg har tryglet og bedt mannen min om tid, oppmerksomhet og sex. Jeg har tatt han med på familievernsamtaler, jeg har grått flere liter med tårer, han gjør ingenting. Jeg har kjøpt undertøy, laget mat han liker, sagt ja til alt han har lyst til å dra på (som ikke inkluderer meg, type ut med gutta og sånn) jeg har vært blid og smilende, og nystelt og pyntet bestandig, han er bare ikke interessert. Når jeg tar opp problematikken sier han (og jeg siterer) Jeg har det bra seksuellt jeg.

Og det stopper ikke der. Jeg har sagt at jeg er så ensom at jeg kommer til å skaffe meg en hund eller en katt dersom han ikke orker å bruke tid sammen med meg. Han bare trekker på skuldrene. Og jeg har tre ganger sagt med rene ord at jeg er så ensom og trist og sulteforet på kjærlighet at dersom ikke ting tar seg opp, kommer jeg til å skaffe meg en elsker. Og til slutt, som sagt så gjort. Jeg har en fantastisk elsker som tilfredsstiller meg på alle områder. Vi har guddommelig sex, han strør om seg med komplimenter, vi leker, ler, ser filmer og spiser pizzaer sammen. Han er veldig klar over at jeg er gift og ikke har tenkt å skille meg.

Så hvorfor skiller jeg meg ikke? På grunn av barna. De er tenåringer, og jeg ønsker ikke å rive dem opp nå mot slutten av barndommen deres. Jeg kan holde ut i noen år til før jeg flytter ut. Jeg føler jeg har gitt mannen min alle mulige sjanser, jeg har prøvd absolutt alt du kan foreslå. Han vil ikke at vi skal ta ut separasjon, jeg har spurt mange ganger. Noen ganger tenker jeg at han enten er aseksuell eller skaphomofil. Men så fort ungene har flyttet, flytter jeg også. I mellomtiden går da dagene ..

I utgangspunktet hater jeg utroskap. Jeg blir skikkelig aggressive vær gang jeg hører om det. Men, forutsatt at det er sant det du sier om hva du har prøvd synes jeg dette er helt greit. Kjør på og nytt tiden med elskeren din synes nå jeg.

[Gjest Mysticgirl]

For han var kjedelig, gav meg ikke det jeg trengte og hørte ikke på det jeg sa. Han gjorde ikke noe for å få forholdet bedre. Derfor fant jeg andre menn mere interessante enn han og derfor var jeg utro.

[Gjest Emmeline]

I utgangspunktet hater jeg utroskap. Jeg blir skikkelig aggressive vær gang jeg hører om det. Men, forutsatt at det er sant det du sier om hva du har prøvd synes jeg dette er helt greit. Kjør på og nytt tiden med elskeren din synes nå jeg.

Jeg er helt enig med deg, jeg er heller ingen tilhenger av utroskap. Men det er sant det jeg sier, jeg har virkelig prøvd alt. På familivernkontoret sier terapeuten til meg at hun skjønner at jeg er fortvilet, og hun ser at ingen av oss når inn. Han lover at han skal bli flinkere til å se meg, men det holder bare til vi kommer bort til bilen.

Nå i det siste har han begynt å lage avtaler med folk uten å høre med meg om det passer i det hele tatt. I dag dro han for eksempel ut og skulle se kampen ute med gutta, ga beskjed ti minutter før han skulle dra, og an er ikke hjemme før etter tolv. Ja, ungene våre er tenåringer, men jeg syns ikke en trettenåring skal være hjemme alene klokken tolv, og da betyr det jo at jeg MÅ bli hjemme, når han stikker ut. Jeg har ikke noe problem med å bli hjemme, jeg syns bare ikke det er greit at han tar det som en selvfølge ..

Hvis noen har forslag til ting jeg kan prøve, hører jeg gjerne om det.

Hadde det ikke vært for han jeg tidvis leker med nå, hadde jeg vært virkelig deprimert, tror jeg.

[AnonymBruker]

Dytter på denne

Anonymkode: 0702d...caa

[AnonymBruker]

On 7/7/2010 at 11:23 AM, Guest AnonymBruker said:

Det finnes så mange grunner til at noen er utro. Noen gjør det fordi det er spennende og de blir betatt og sjarmert en kveld og faller for fristelsen. Andre finner seg en elsker / elskerinne og har et forhold til denne i lang tid fremover.

 

Hvorfor var du utro? Gjorde du det slutt med partneren din etterpå? Gjorde du alt du kunne for å skjule utroskapen eller ville du nesten at det skulle bli oppdaget fordi du egentlig ønsket å bryte forholdet?

Har bestandig vært utro mot alle mine partnere, og har aldri blitt tatt på det. Hvorfor det da..spenning, kåtskap osv rett og slett

Anonymkode: c7693...705

[AnonymBruker]

Fordi ham er impotent og ikke vil ha alternativ sex med meg. Pga omstendigheter skiller jeg meg om noen år. 

Anonymkode: 0702d...caa

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke hadde det bra i forholdet mitt. Jeg skjønte det ikke selv da, men jeg ser det veldig godt i ettertid.

Det er slutt nå, og det er jeg glad for. Noen ganger trenger man en dytt for å komme seg ut.

Anonymkode: bd093...370

[AnonymBruker]

Jeg var forelska og svak

Anonymkode: 6cbba...ee7

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke har romantiske følelser for mannen overhodet. Fordi jeg ble forelsket i en annen. 

Anonymkode: 85f58...fec

[AnonymBruker]

Har levd ett svært turbulent liv det kan være vanskelig å forstå.

Var en grenseløs jente tidlig.

hadde en kjæreste som snakket meg rundt og ville ha sex hele tiden og over alt og jeg lot meg overkjøre til sex. Klarte ikke annet .Kom meg vekk.

var i ille situasjon, klarte ei jobbe, ingen sted å bo, orket ikke komme meg på nav, kunne ikke ta vare på meg.? Ja avansere grunnet) Ny kjæreste... Orket ikke ha sex nå. Følte meg ødlagt. Under forholdet ble jeg utnyttet av en annen ( var jo utroskap men klarte ikke sette grenset) gråt og gråt og gråt da over utroskapen.. Hadde ikke seksuelle følelser, viste ikke hva kåt var. 

så møtte jeg en fyr og lysten eksploderte inni meg. Herregud. En kveld gikk jeg en langvarig nærorgasme av å gå ved siden av fyren. Det var helt vilt. Utrolig bra opplevelse og rar. Lysten Brandt.Var ikke forelsket hadde bare  ett vanvittig begjær. Og merkelig av merkligheter: han følte det lignende.Holdt igjen, men tenkte etter n stund: er jo det er slutt med kjæresten uansett nå og lot det stå til. Dårlig gjort. Veldig egoistisk og dårlig gjort, mot en  sexhungrig kjæreste som jo ble dypt såret selv forholdet var over 14 dager etter. ( han fikk jo vite det gjennom andre i ettertid. Vi var ikke særlig diskré kr

livet et ikke alltid så greit. Jeg har dårlig samvittighet men « Gud tilgi min sjel» (ateist så bare ett utrykk) , jeg ville gjort det igjen.

 

Anonymkode: 31856...dfa

[AnonymBruker]

He he avansere grunnet) = ( ja av andre grunner) 

Anonymkode: 31856...dfa