SKILSMISSEOPPGJØR - DELING AV VERDI AV BOLIG

[Likeverdig]

Har DU erfaring med dette? Min x sier at han skal ha summen han brukte av arv til innskudd i kjøp av felles bolig + verdiøkningen av boligen, i oppgjøret. (Han betalte ca 30% av boligens kostnad med arvepenger). Stemmer dette? Ifølge norsk lov skal oppgjøret være 50 - 50 så lenge ingen av oss har særeie.

[lulle]

Det man tar med inn i ekteskapet skal også ut. Hvis din eks har betalt 30 % av prisen på boligen, skal han ha dette ut. Resten av boligens verdi skal deles på 2 og dere skal ha en halvpart hver.

Det betyr at om boligen er verd 3mill, og han betalte 500K ved kjøp, skal han ha ut 500k og de resterende 2,5 mill skal deles på 2, du får dermed 1250K og han får 1750K.

Endret 6. juli 2010 av lulle

[Gjest AnonymBruker]

Ta kontakt med advokat for å få et nøyaktig svar. Betalte han 30% av boligen, og så har dere begge betalt ned på resten? Eller har en av dere betalt langt mer enn den andre på huslån?

En time hos advokat vil nok lønne seg, for da kan han ta alle detaljene med i betraktning. Her på forumet kan man bare gi generelle råd basert på de få opplysningene du skriver.

[Likeverdig]

Det man tar med inn i ekteskapet skal også ut. Hvis din eks har betalt 30 % av prisen på boligen, skal han ha dette ut. Resten av boligens verdi skal deles på 2 og dere skal ha en halvpart hver.

Det betyr at om boligen er verd 3mill, og han betalte 500K ved kjøp, skal han ha ut 500k og de resterende 2,5 mill skal deles på 2, du får dermed 1250K og han får 1750K.

Takk Det høres rimelig ut.

[Gjest AnonymBruker]

Hva hvis man ikke kommer til enighet med eller uten advokat. Må man da til mekling eller liknende som regner det ut? Hva skjer hvis en av partene nekter å gå til advokat, men heller vil regne det ut selv? Da stanger den andre parten hodet i veggen.

Kan man også forlange full takst på huset og at det skal selges til høystbydende?

Kan man få støtte til advokathjelp hvis man ikke får det man ha krav på av den andre parten? Jeg tenker da på hvis det blir en større sak av det.

[O'hara]

Har DU erfaring med dette? Min x sier at han skal ha summen han brukte av arv til innskudd i kjøp av felles bolig + verdiøkningen av boligen, i oppgjøret. (Han betalte ca 30% av boligens kostnad med arvepenger). Stemmer dette? Ifølge norsk lov skal oppgjøret være 50 - 50 så lenge ingen av oss har særeie.

Det er riktig det han sier. Hans arv er hans særeie.

Gaver og arv gitt under ekteskapet er personlig eie og skal holdes utenfor oppgjøret, altså det foregår en skjevdeling av deres eiendeler.

Du kan lese mer om dette i pdf'en fra norge.no

Endret 15. juli 2010 av O'hara

[Likeverdig]

Takk for svar allesammen Men ingen har kommentert på mitt spørsmål om min x har rett på verdiøkningen av boligen. Noen som vet? Jeg forstår og synes det er helt på sin plass at min x får ut sin del i tillegg til halve verdien av felles bolig. Men jeg kan ikke forstå at han har krav på all verdiøkning av den grunn at han betalte mer inn enn meg...

[lulle]

Jeg har svart i et tidligere innlegg. Din ex har krav på verdiøkning først og fremst av den prosentdelen han betalte som egenandel. Du skrev at han spyttet i 30% av verdien på boligen da dere kjøpte den. Da skal han ha 30% av den nye verdien på boligen (det som boligen blir solgt for /eller det den blir taksert for )De resterende 70% skal dere dele dere imellom. Håper det var svar på spørsmålet ditt:-)

[Gjest Gjest]

Det man tar med inn i ekteskapet skal også ut. Hvis din eks har betalt 30 % av prisen på boligen, skal han ha dette ut. Resten av boligens verdi skal deles på 2 og dere skal ha en halvpart hver.

Det betyr at om boligen er verd 3mill, og han betalte 500K ved kjøp, skal han ha ut 500k og de resterende 2,5 mill skal deles på 2, du får dermed 1250K og han får 1750K.

Hvis boligen kostet 1 mill da dere kjøpte den og han betalte 500 000 da, betyr det at han skal ha 1,5 mill (arven) ut og at dere deler de resterende 1,5 mill (hvis dere selger boligen for 3 mill). Dvs at han skal ha 2,25 mill og du skal ha 750 000.

[Gjest navnelapp]

Det gjest over her skriv er rett. Han skal ha verdistigninga av sin andel og du skal ha verdistigninga av din. Når han hadde med eigenkapital inn endrar det hans andel.

[Gjest Lille-pus]

Hva hvis man ikke kommer til enighet med eller uten advokat. Må man da til mekling eller liknende som regner det ut? Hva skjer hvis en av partene nekter å gå til advokat, men heller vil regne det ut selv? Da stanger den andre parten hodet i veggen.

Kan man også forlange full takst på huset og at det skal selges til høystbydende?

Kan man få støtte til advokathjelp hvis man ikke får det man ha krav på av den andre parten? Jeg tenker da på hvis det blir en større sak av det.

Hva er "krav på" ?

Hvis man ikke kommeer til enighet så må man kjøre skiftesak for retten.

Man kan "kreve" full takst på en eiendom, men man må enten enes om en navngitt takstmann, - og hver av partene betale 50% av dennes regning for taksten, eller hver av partene betaler selv 100% av regningen for hver sin takstamann.

Taksten legges da som en snittverdi av de to takstene.

I slike tilfeller er ofte partene fremdeles tildels veldig uenige om hvilken takst som skal være gjeldende, og da ender det ofte med at det hyres en tredje takstmann (for partenes regning. De må dele på denne regningen, 50% hver). Gjeldende takst settes også da som snittverdien av de tre takstene.

Til min kjennskap er det ingen spesielle "støtteordninger" for skiftesaker. De generelle reglene relatert til fri rettshjelp gjelder også skiftesaker som sådann.

Endret 19. juli 2010 av Lille-pus

[Gjest Blondie65]

Men man må ikke ha advokat i skifte - og man kan komme et stykke og kanskje til og med helt i mål - ved utenom rettslig mekling. Dvs. at man går til skifteretten og ber om hjelp til skifte og så fungerer en dommer som hjelp.

En eller begge parter kan velge å ha en advokat til støtte - hvis du trenger advokat og han nekter så må du betale advokaten for den tjenesten denne utfører for deg. Hvis advokaten kommer frem til noe som er til ulempe for din partner kan jeg tenke meg at vedkommende ikke vil akseptere det og så er dere like langt.

Men du kan ikke forlange at din partner skal være med å betale for juridisk rådgivning/advokat fordi du føler du trenger det og din partner ikke. Det går nok ikke.

Når det gjelder takst: dersom den ene part ønsker å kjøpe ut den andre og det er dette man er uenig om så kan en be skifteretten avholde en budrunde mellom partene. Da er det høyeste bud som vinner. Eller man kan si til sin partner at man vil ha fastsatt etter middeltaktst (ref. lille-pus' innlegg), men kostnaden med takstene må faktisk begge parter bære. Det er ingenting som heter "regne det ut selv" hvis man ikke blir enige.

Og JA man kan kreve at boligen blir solgt på det åpne marked til høyestbydende. Du er medeier boligen, ikke sant? Da har du også råderett over den og kan kreve den avhendet. I de papirene du har fått er det en del henvisninger til lover og regler. Det er lurt å sette seg inn i dette, det står blant annet mye om råderett over felleseid bolig.

Endret 19. juli 2010 av Blondie65

[Gjest brutal_mann]

Aner ikke hva lover og regler sier, men sunn fornuft tilsier at den som skyter inn mest også skal få tilbake dette i form av verdistigning.

[Gjest Gjest]

[quote name='Lille-pus' date='19 juli 2010 - 21:16'

Til min kjennskap er det ingen spesielle "støtteordninger" for skiftesaker. De generelle reglene relatert til fri rettshjelp gjelder også skiftesaker som sådann.

[Gjest Blondie65]

Aner ikke hva lover og regler sier, men sunn fornuft tilsier at den som skyter inn mest også skal få tilbake dette i form av verdistigning.

Noe som er nøyaktig det lover og regler sier.

[Gjest birgitte]

Har DU erfaring med dette? Min x sier at han skal ha summen han brukte av arv til innskudd i kjøp av felles bolig + verdiøkningen av boligen, i oppgjøret. (Han betalte ca 30% av boligens kostnad med arvepenger). Stemmer dette? Ifølge norsk lov skal oppgjøret være 50 - 50 så lenge ingen av oss har særeie.

[AnonymBruker]

Eks:

Retten til å overta enkelte aktiva - f.eks. bolig og innbo

Hovedregelen er at den som har anskaffet en gjenstand også har rett til å overta denne på skiftet.

Har f.eks. mannen anskaffet en båt for "sine" penger, vil han også kunne kreve å få overta båten. Han må imidlertid finne seg i å dele verdien av båten med kona. Dersom båten er verd kr. 200.000 og er det eneste aktiva i boet, må han altså finne seg i å betale kona kr. 100.000 dersom han vil overta båten.

Jeg forutsetter her at båten er anskaffet for midler som er opptjent under ekteskapet. Har han kjøpt båten for arvede midler behøver han ikke å dele med kona fordi arvede midler - som nevnt innledningsvis - er unntatt fra deling.

Det gjelder særskilte regler for felles bolig og innbo.

Fortsatt er utgangspunktet at den har rett til å overta huset som må sies å ha anskaffet dette. Ofte er situasjonen at ektefellene har vært sammen om å kjøpe et hus. Da vil ingen av dem i utgangspunktet ha rett til å overta huset, og det må i så fall legges ut for salg. Uansett eierforholdet vil imidlertid en ektefelle allikevel kunne kreve å overta i en slik situasjon hvis særlige grunner taler for det.

[Gjest Brigg]

Mange gode svar, men også mange "synsere". Det er helt riktig at har din ektefelle skutt inn en viss andel i huskjøpet, så skal han ha ut samme andelen av verdien nå.

I tillegg sies det over at ingen aqv ektefellene har rett til å overta huset, når det er anskaffet sammen. Det er ikke omhandlet i loven, men rettspraksis sier at den som har omsorgen for eventuelle unger etter bruddet, er den som vil få tildelt huset under skiftet.

[Gjest espen]

Hei.

Eg ser at det er mye snakk om at den ene parten har tatt med seg arv inn i giftemålet.

Hvordan er det nå den ene parten har arvet penger etter at de giftet seg? Er ikke disse pengene igrunnen arvtakerens penger selv om de er gift?

Hos oss er det slik, og da betalte vi ned hele gjelden. Skal den som arvet ha igjen hele det beløpet som han eventuelt spyttet inn i lånet da?

[FruFryd]

Hei.

Eg ser at det er mye snakk om at den ene parten har tatt med seg arv inn i giftemålet.

Hvordan er det nå den ene parten har arvet penger etter at de giftet seg? Er ikke disse pengene igrunnen arvtakerens penger selv om de er gift?

Hos oss er det slik, og da betalte vi ned hele gjelden. Skal den som arvet ha igjen hele det beløpet som han eventuelt spyttet inn i lånet da?

Ja