Hææ?

[Gjest AnonymBruker]

Var på første date i går med en mann jeg har skrevet med på nett i over en mnd. Mitt inntrykk var at vi hadde kjempegod kommunikasjon - vi pratet nærmest i munnen på hverandre, spøkte og lo osv. Da vi skulle gå etter 3 timer sier han bare takk og lykke til fremover med alt. Kan jeg virkelig ha tatt sååå feil???? Trodde virkelig vi hadde en flott kjemi jeg!!!

[Gjest fireflies]

...jaha? Det kan vel hende han også syntes at dere hadde en flott kjemi, selv om han ikke overfalt deg, puttet tunga langt ned i halsen på deg, og fikk deg til sengs allerede første kvelden?

[hjertesukka]

Det var vel ikke til å misforstå at han ønsket deg "lykke til videre med alt". Hvis han ville treffe deg igjen, så hadde han ikke formulert seg slik.

Dette har jeg også opplevd og sittet igjen som et eneste stort spørsmålstegn. Forstå det den som kan.

[Gjest AnonymBruker]

så kjipt! ikke ta mer kontakt! lat som om du heller ikke likte ham og bare følte "vennevibben", så han ikke sitter igjen med makten.

c'est la vie dessverre.

[Facepainter]

Bit det i deg og gå videre. Har opplevd det samme selv. og selv om det var litt uforståelig ut fra det jeg følte og hvordan hun oppførte seg så var det ikke noe problem å akseptere det.

[Gjest AnonymBruker]

Trådstarter her...takk for svar.. Joda, jeg vet jo at jeg ble dumpa. Men jeg skjønner ikke HVORFOR!Er folk blitt så høflige nå til dags at de greier å være på den måten når de ikke liker noen? Han ble forskrekket over at tiden var gått så fort og han fremstod som såå engasjert, og ga meg blomster! Men neida - spist er spist, og jeg skal IKKE ta kontakt...selv om jeg tror jeg har truffet drømmeprinsen...

[Gjest Vitaminbjørn]

Han er definitivt ikke drømmeprinsen om han ikke ønsker å være med deg.

Kan godt hende han syntes møte var hyggelig og moro, men at han ikke følte noen kjemi der på den måten.

[Piper]

Trådstarter her...takk for svar.. Joda, jeg vet jo at jeg ble dumpa. Men jeg skjønner ikke HVORFOR!Er folk blitt så høflige nå til dags at de greier å være på den måten når de ikke liker noen? Han ble forskrekket over at tiden var gått så fort og han fremstod som såå engasjert, og ga meg blomster! Men neida - spist er spist, og jeg skal IKKE ta kontakt...selv om jeg tror jeg har truffet drømmeprinsen...

Han kan jo ha hatt en fin date med deg, men at kjemien rett og slett ikke stemte for hans del.

Endret 11. juli 2010 av Piper

[Gjest AnonymBruker]

Tror kanskje han likte deg mer som vennn eller en bekjent, enn et kjærete-emne.

Jeg har datet mange, veldig mange, men det bir aldri mer enn den første daten på meg.

Men jeg har ikke gitt opp håpet enda :)Det må ikke du heller

[Steinar40]

Det er en interessant problemstilling i seg.

Hva skal man gjøre hvis man etter en halvtime inn i daten innser at man ikke er interessert (lenger).

Det er ikke en helt lett situasjon. En mulighet skulle kunne være å bli enige om dette FØR daten.

Generelt tror jeg også at det vil være smart å prate i sammen (på tlfen) før man treffes på date. Bare skrive med hverandre er altså ikke nok.

Endret 6. juli 2010 av Steinar40

[Gjest AnonymBruker]

Det er en interessant problemstilling i seg.

Hva skal man gjøre hvis man etter en halvtime inn i daten innser at man ikke er interessert (lenger).

Det er ikke en helt lett situasjon. En mulighet skulle kunne være å bli enige om dette FØR daten.

Generelt tror jeg også at det vil være smart å prate i sammen (på tlfen) før man treffes på date. Bare skrive med hverandre er altså ikke nok.

TS igjen...vi hadde mer enn nok å prate om - faktisk så mye at vi begge pratet i munnen på hverandre og diskuterte,spøkte og lo helt fram til siste 30 sekundene før han måtte gå

( bli hentet av kamerat).

Vi har snakket/skrevet om tidligere dater, og da sa han at hvis han ikke likte daten ble det knapt en kaffekopp...og vi var sammen i 3 timer..

Nå skal det sies at han bor i en annen by enn meg og at han er svært skeptisk til avstandsforhold. Så dumme meg bærer på et bittelite håp om at han fikk kalde føtter i forhold til dette...Hahaha...dumpa er dumpa, men det gjør at jeg hadde forstått det bedre.

Forøvrig er jeg heeelt enig i at tlf er best når det kommer til nettdating, men denne karen nektet;-) Forøvrig hadde det ikke hjulpet, siden vi likevel hadde så mye å prate om på daten - som sagt ikke der problemet lå.

[MissStiles]

Jeg hadde også det inntrykket etter en date en gang. Det var en blind date. Vi visste ingenting om hverandre men jeg følte at praten gikk bra. Etter lunsjen gikk vi litt også stoppet han og sa at han synes jeg var hyggelig men det kom ikke til å bli noe mer. Han takket for en fin date og sa ha det. Husker jeg ble litt satt ut men tenkte...javel.

[Meridian]

Det er iallfall bedre å bli dumpa med en gang, enn å la det gå for langt for deretter å bli dumpa

[Steinar40]

TS igjen...vi hadde mer enn nok å prate om - faktisk så mye at vi begge pratet i munnen på hverandre og diskuterte,spøkte og lo helt fram til siste 30 sekundene før han måtte gå

( bli hentet av kamerat).

Vi har snakket/skrevet om tidligere dater, og da sa han at hvis han ikke likte daten ble det knapt en kaffekopp...og vi var sammen i 3 timer..

Nå skal det sies at han bor i en annen by enn meg og at han er svært skeptisk til avstandsforhold. Så dumme meg bærer på et bittelite håp om at han fikk kalde føtter i forhold til dette...Hahaha...dumpa er dumpa, men det gjør at jeg hadde forstått det bedre.

Forøvrig er jeg heeelt enig i at tlf er best når det kommer til nettdating, men denne karen nektet;-) Forøvrig hadde det ikke hjulpet, siden vi likevel hadde så mye å prate om på daten - som sagt ikke der problemet lå.

Ja, avstandforhold vil nok kunne avskrekke de fleste, tenker jeg.

Det blir rett og slett altfor praktisk vanskelig.

Det beste er nok som regel å ikke forsøke på det.

Og han er sannsynligvis praktisk nok anlagt til å innse dette.

Endret 7. juli 2010 av Steinar40

[Gjest navnelapp]

Hadde lynet slått ned i han hadde han nok vore klar for eit avstandsforhold, så lynet slo nok ikkje ned, dessverre. Mi erfaring med menn er at dersom dei er verkeleg interessert finst det veldig få hindringar som dei ikkje kan overvinne.

[Gjest wild bird]

Jeg har også hatt hyggelige dater, men likevel tenkt at dette er ikke en mann jeg vil gå videre med. Da har jeg sagt i fra om det, på en hyggelig måte. Noe ala: "dette var veldig hyggelig, men dessverre så føler jeg ikke at dette kan bli noe mer fra min side".

Har daten ønsket en forklaring, så har han fått det. Bedre å være ærlig på sånn, enn å holde folk for narr over lengre tid.

[Gjest wild bird]

Ja, avstandforhold vil nok kunne avskrekke de fleste, tenker jeg.

Det blir rett og slett altfor praktisk vanskelig.

Det beste er nok som regel å ikke forsøke på det.

Og han er sannsynligvis praktisk nok anlagt til å innse dette.

Jeg var fast bestemt på at noe avstandsforhold skulle jeg ikke ha! Men så slo lynet ned da jeg møtte en fra andre siden av landet. Det nyttet bare ikke å rasjonalisere vekk alt det gode som var mellom oss. Så etter et drøyt år med avstand, flyttet jeg til han.

Alt det pratet ditt om at alt skal være så praktisk, er bare en unnskyldning for å skjule at du er redd for å falle for noen.

[S@lly]

Jeg har også vært på date hvor personen absolutt var hyggelig og praten gikk lett, men det var ikke riktig type kjemi for noe annet enn eventuelt vennskap fra min side. Det skal jo litt til for at den ekstra kjemien er der..

[Gjest AnonymBruker]

Uff. Nå fikk jeg nesten dårlig samvittighet over alle de mennene som har følt at de hadde god kjemi med meg og som jeg har sagt nei til å møte igjen. Har aldri tenkt over at de sitter igjen med et "Hæææ?".

[Steinar40]

Jeg var fast bestemt på at noe avstandsforhold skulle jeg ikke ha! Men så slo lynet ned da jeg møtte en fra andre siden av landet. Det nyttet bare ikke å rasjonalisere vekk alt det gode som var mellom oss. Så etter et drøyt år med avstand, flyttet jeg til han.

Alt det pratet ditt om at alt skal være så praktisk, er bare en unnskyldning for å skjule at du er redd for å falle for noen.

Nei, dette er dessverre ikke bare en unnskyldning. Jeg har personlig erfaring med hvor vanskelig et slikt avstandforhold kan være og forbli. Men dette har selvfølgelig mye med alder å gjøre også, da det er mye lettere å flytte på seg så lenge man er ung.