Facebook - roten til alt ondt?

[Gjest nettbruker]

Vel, tittelen er vel å ta litt hardt i, men jeg kan ikke hjelpe for at når jeg leser div. innlegg så nevnes Facebook oftere og oftere. Det være seg sjalusi, tidsbruk, "feil" venner, bilder, etc. etc. Har følelsen av at Facebook kanskje er i ferd med å ta over for den "vanlige" kommunikasjonen blant folk? Personlig ser jeg ikke det helt store poenget med Facebook. JA, det er et ypperlig verktøy til å finne gamle venner/skolekamerater, men er det virkelig slik at en må innom Facebook hver eneste dag? Kanskje flere ganger til dagen? Er folk virkelig så opptatt av å fortelle om sin status for dagen, samt skrive smilefjes på alle andre status? What's the point?

For min egen del så ser jeg at min partner må innom hver dag for å "skjekke" om det er noe nytt. Jeg merker at jeg blir litt irritert over at hun av og til bruker mere tid på det enn på oss ( og vi har ikke vært sammen mer enn en 6 måneders tid - vi bor ikke sammen ). Det er ikke noe galt i forholdet vårt, men er det slik at noen kan bli litt "hekta" på hele Facebook? Og vil/kan det går over? Kjenner jeg blir litt provosert, men det er kanskje slik verden er blitt...? Synspunkter/erfaringer?

PS! Jeg er på Facebook selv, men bruker det ikke som min viktigste kanal for kommunikasjon.

[-milla j-]

Noen blir hekta på sånt, kjøper venner via spillapplikasjoner, spiller, chatter, laster opp bilder av hele livet sitt - det er bare til å følge med på feeden så ser du hva folk driver med. Blir litt hekta på KGforum jeg hvis jeg skal være ærlig. Men hvis kjæresten hadde kommentert det ville jeg trappet ned. Det blir lett for mye. Og det hadde ikke vært fordi han skulle kreve mer av min tid men rett og slett fordi jeg ikke vil gå inn i det å bli avhengig. Noen gjør det lettere enn andre.

Hvis hun sitter store deler av kvelden f.eks. ville jeg ha sagt noe - hvis dere ikke bor sammen kan hun vel gjøre sånt når dere ikke er sammen?

[Gjest AnonymBruker]

Hva du bruker det til kan jo være annet enn hva andre bruker det til. Og at du da ikke forstår andre`s poeng for bruk er litt trangsynt. Jeg vil si at det er jo mer den yngre garde som bruker facebook veldig aktivt, si da 16-23 kanskje.

Å si at Facebook er roten til alt ondt forstår jeg ikke. Jeg forstår iallefall ikke hvordan folk kan få facebook til å være et problem i forholdet. Selv logger jeg på facebook om morgenen mens jeg tar meg kaffe, og jeg lukker aldri browseren i løpet av dagen (jeg leser eksamen) så facebooken min står på hele dagen. Jeg sitter ikke aktivt og sjekker status, skriver status eller bilder.

Om et forhold sliter pga en partner bruker mye tid på facebook, så forstår jeg jo at det er kjedelig, men det er jo ikke facebook i seg selv som er "skyld", det er jo brukeren. Er MSN og e-mail også roten til alt vondt da eller?

Ja, jeg MÅ sjekke facebook hver dag, samme som at jeg MÅ sjekke e-mail, og dagbladet, vg, aftenposten flere ganger om dagen også.

[~Alice~]

Du velger jo helt selv hvordan du vil bruke det.

[Frk Snasen]

Enkelte, spesielt disse hjemmeværende mødrene bor jo på FB.

Noen av de jeg kjenner der (som nevnt, gjerne de med barn) bruker dette som en kommunikasjonssentral (hva skal de med tlf egentlig?). Ikke tlf eller å møtes i virkeligheten.

Ikke eier de sperrer mtp hva de skriver der heller.

eksempel:

Min venninne: hei, du har ringt meg ser jeg. har du fått tak i XXX. så irriterende. håper du får ordnet opp i det.

Meg: Ja, jeg har ringt deg. Ring meg når du kan.

Annen venn/venninne: Hva har skjedd med XXX?

Min venninne: Nei assa, Frk Snasen fortalte kort og godt at XXX spiste hele isen og lot ingen av barna i barnehagen få noe. tenk am han er voksen og alt.

Annen venn/venninne 2: hhahahaah.

Min venninne: :-P

Annen venn/venninne: Hva nei fy søren... dette blir for dumt.

XXX: Hæ? hva mener dere, forstår ingenting nå jeg. hva er dette frk snasen?

Ja, bare et eksempel, hvor jeg f.eks ønsket å si noe til XXX, men XXX fant dette lett ut på FB, da enkelte ikke innehar disse sosiale sperrene.

Jeg gjentar, denne samtalen er overhode ikke reell, men har sett det slik på mange andres sider, og har opplevd noe lignende selv. Mtp at privatlivet blir avslørt ovenfor de fleste man kjenner, til tross for at man ikke ønsker dette selv.

Fint man har muligheten til å slette ting derfra da.

Kanskje damen din ikke har et så stort sosialt nettverk irl TS?

De fleste som er veldig aktive har jo i grunn ikke det vet jeg.

Endret 6. juli 2010 av Frk Snasen

[Gjest AnonymBruker]

Ikke vet jeg, men jeg har en venninne som alltid legger ut ting om meg på min FB side. Feks hvis jeg forteller henne (på telefon) at jeg er syk og hjemme fra jobb, da bretter hun ut det på FB og ønsker meg god bedring, osv. For meg blir det til slutt slik at jeg slutter å fortelle henne noe særlig fra livet mitt.

Jeg tror FB er en fin ting, men at det er forferdelig mange som misbruker det i forhold til sine venner og "venner". Dessverre.

[-milla j-]

-milla j- It's a Facebook status. Not your diary.

[Gjest Gjest_Michelet]

Ikke vet jeg, men jeg har en venninne som alltid legger ut ting om meg på min FB side. Feks hvis jeg forteller henne (på telefon) at jeg er syk og hjemme fra jobb, da bretter hun ut det på FB og ønsker meg god bedring, osv. For meg blir det til slutt slik at jeg slutter å fortelle henne noe særlig fra livet mitt.

Jeg tror FB er en fin ting, men at det er forferdelig mange som misbruker det i forhold til sine venner og "venner". Dessverre.

Det går jo an å fortelle venninnen din at du ikke ønsker det slik på facebook da Noen er mer private enn andre, mens andre gjerne deler alt med alle.

Er selv ganske privat og legger ikke ut mye på facebook, venner kan heller ikke skrive på veggen min. Vil de meg noe får de heller sende en sms eller privat melding

[Gjest AnonymBruker]

Det går jo an å fortelle venninnen din at du ikke ønsker det slik på facebook da Noen er mer private enn andre, mens andre gjerne deler alt med alle.

Er selv ganske privat og legger ikke ut mye på facebook, venner kan heller ikke skrive på veggen min. Vil de meg noe får de heller sende en sms eller privat melding

Ja jeg burde tatt det opp med henne men syns det er vanskelig. Vil ikke støte og såre henne, hun mener det jo så vel så vel.

[-milla j-]

Ja jeg burde tatt det opp med henne men syns det er vanskelig. Vil ikke støte og såre henne, hun mener det jo så vel så vel.

Da skjønner hun nok hvis du sier det til henne

[Gjest Gjest_Michelet]

Ja jeg burde tatt det opp med henne men syns det er vanskelig. Vil ikke støte og såre henne, hun mener det jo så vel så vel.

Jeg har tatt opp det samme med en vennine av meg tidligere, og hun ble ikke såret. Hun hadde bare ikke tenkt på at alle ikke var like glade i å dele som hun var

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok ikke nettet, både facebook og andre sider, er bare til det gode, nei. For min egen del har det endt med både sjalusi og usikkerhet. Jeg traff faktisk kjæresten min via nettet. Skrev med ham lenge, og til slutt tok jeg sjansen og dro på besøk til ham. Det var full klaff fra første besøk. Han visste hvor engstelig jeg var for å dra til ham første gangen, og jeg var ganske nervøs andre gangen også. Ikke for ham da, men man er jo litt engstelig overfor seg selv, hvordan man tar seg ut, om den andre syns man er fin osv osv. Da jeg besøkte ham andre gangen, satt han og chatta med ei på facebook. Han avslutta det da jeg kom, og fortalte meg at det var ei han hadde chatta med i fem år, men aldri truffet. Så viste han meg henne, og la ut om hvor fantastisk pen og sexy han syns hu var. Vi er begge 37 år, og denne dama er 21, han hadde altså chatta med henne siden hun var 16. Bildene viste for øvrig ei kraftig sminka jente som har lagt ut en masse bilder av seg selv i alle posisjoner og ofte i noe svart minimalistisk, korte kjoler eller undertøy. Jeg følte meg ganske såret, men klarte å drite i det, og vi hadde det koselig videre. Senere på kvelden hadde vi sex, og rett etterpå greide han å prestere å si at han syns det var synd at hun jenta hadde gifta seg, for han syns hu var så kul og ville gjerne møtt henne, men nå blei jo det sikkert vanskeligere. Jeg blei så såret over det der. Vi har snakka om det, og han har beklaga at han sa det han gjorde, for det var visst ikke sånn ment. Også trodde han at jeg hadde så god selvtillit siden jeg var både voksen, vellykka og vakker, at jeg ikke tok meg nær av det. Jeg klarte ikke å få denne personen ut av hodet, og jeg sa at jeg syns ikke hu var SÅ fantastisk, og da hadde han hatt bilde av henne oppe på dataen på jobben hele dagen for å se hva de andre gutta sa om henne, for å få "bevis" på at han hadde rett. Jeg vet dette her høres barnslig ut, men blir man såret så blir man kanskje litt barnslig. Det endte med at jeg forlangte at han fikk slette henne, jeg orka rett og slett ikke tanken på at han hadde kontakt med henne. Han gjorde det, og har visst ikke hatt noe mer kontakt. Men etter det så var liksom mistenksomheten sådd i meg, og jeg fikk litt mani med å sjekke hva slags venner han har på facebook. Jeg syns det er unødvendig å ha en haug med utfordrende jenter på 19-20 år som venner der, hvis man ikke noengang har møtt dem engang. Dette har fått meg til å bli mer forsiktig med nettet, og med hvem jeg legger til selv også. Og jeg syns man skal være litt hensynsfull, for nettet kan fort gi en følelse av å ikke ha kontroll i det hele tatt.