personligheten min hindrer meg:(

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en ganske sjenert person. Med venner kan jeg være den villeste personen, men ovenfor folk jeg ikke kjenner eller har møtt et par ganger er jeg nok den mest sjenerte personen som fins. Jeg liker ikke å snakke med folk når jeg er på fester, kun de jeg kjenner godt. Når noen kommer og prater til meg så snakker jeg tilbake men det er personen som må holde samtalen i gang, jeg bare svarer. Jeg hater å spørre f.eks fremmede om veien til et sted jeg ikke finner fram. Værste jeg vet er framføringer på skolen. Gruer meg kjempe masse til slike ting. Nå har jeg tenkt på å ta høyere utdanning innen økonomi og er redd mine egenskaper kommer til å hindre meg i å fungere videre i jobb osv. Jeg hater jobber med f.eks presentrasjoner e.l. men det kan jeg vel ikke unngå. Må vel være sosial for å kunne fungere i jobb:( har jobbet med salg men da ser jo ikke personen meg så det gikk jo greit. Hvordan kan jeg bli kvitt dette. vil bli utadvent og tørre å snakke med alle. Vil være en person som bare går og prater med alle uten å være sjenert

[kosejentaa]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg var også veldig sjenert før, og hadde det akkurat som deg. Heldigvis har jeg vokst det av meg, og har vært mye ute blandt folk slik at jeg ble nødt til å legge fra meg sjenansen. Men hva er det du er så redd for? Hva er det værste som kan skje i de ulike situasjonene du beskriver? Tenk litt over dette. Prøv å slappe av, og bruk pusten til å roe deg ned dersom du blir veldig stresset i en ubehagelig situasjon, feks før fremføringer. For meg har det hjulpet veldig mye å bare kunne stoffet mitt godt, og være trygg på det jeg skal fremføre - for da vet jeg at det må bli bra uansett. Jeg har også trosset sjenansen og sett mye på publikum. Nå er jeg kjempe flink til å fremføre, og er ikke sjenert lenger - hvertfall ikke i forhold til før. Jeg elsker å møte nye mennesker, snakke og bli kjent med dem, og jeg liker å fremføre og vise hva jeg har klart frem til mine medstudenter, og gleder meg alltid til å høre hva de har å si etterpå. Dersom du har lyst å studere videre, så bare hopp i det! Ingen ting er umulig! Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror veldig mange "vokser av seg" endel av sjenansen i forbindelse med utdanning. Man får faglig selvtillit (med mindre man er en skikkelig dårlig student, men jeg tipper du er flink) og lærer seg at det å presentere resultater fra jobb i ulike sammenhenger (fra små møter, til en annen kollega, til store konferanser) er en del av "faget". Selvsagt er det kanskje større sjanse for at en utadvent person trives bedre med de store settingene, mens en sjenert eller innadvent kanskje oftere søker seg til jobber hvor man slipper å holde foredrag for hundrevis av andre, men en skal aldri si aldri. Selv er jeg også en sånn type som kan være veldig stille og sjenert i noen sammenhenger, men jeg har overrasket meg selv ved å finne ut at jeg kan trives godt med å snakke til forsamlinger. Jeg har også ei venninne som har vært enda mer sjenert og kanskje sær enn meg, som tok lærerutdanning - hun har omtrent akkurat samme erfaring. Selve utdanningen, arbeidet med pedagogikk og de aktuelle undervisningsfagene gjort at det ble helt integrert i henne å snakke foran/med andre. Personligheten din er ikke uforanderlig

(kan nyansere litt ved å presisere at både min venninne og jeg fortsatt er introverte personer som kan bli slitne av å omgåes mange mennesker "hele tiden", av å måtte være "ovenpå" slik man må i noen utadvente yrker; blid, forståelsesfull, superomgjengelig. Men det er jo forskjell på sjenanse og det å være introvert. Sjenansen kan hindre deg i å gjøre det du egentlig vil, mens innadventheten kanskje i større grad er noe man ikke kan gjøre så mye med, og som bør (?) være noe en tar hensyn til i valg av yrke. Jeg kunne f eks aldri vært sykepleier...)