Trening vs. aktiv livsstil

[lilla91]

Enkelt og gret; jeg lurer på forholdet mellom en ganske stillesittende livsstil, men med innlagt trening, og en aktiv livsstil hvor man ikke gjør noe for treningenes skyld, men likevel er fysisk aktiv store deler av dagen, med mindre intensitet enn trening såklart.

Jeg har slitt ut kroppen min på mange mulige måter i løpet av det siste året (noe jeg kjenner på kroppen og som leger også bekrefter), og i det siste har omstendighetene begrenset treningsmulighetene. Kroppen min så på dette som en gylden mulighet til å slappe av litt, og jeg føler at jeg virkelig ikke orker å trene. Hvertfall ikke enda. Jeg vet at etter hvert kommer jeg til å få lyst til å trene, og tenker som så at det at kroppen viser at den ikke vil trene, er verdt å respektere, og når den tid kommer at jeg faktisk føler lysten til å trene, er tiden inne, men ikke før. Men har nå begynt å sette spørsmålstegn ved denne tankegangen.

For tingen er ikke den at jeg ligger på soffaen og spiser ostepop hvert våkne sekund. Jeg er hjemmefra nå, en ferie som er mer stressende enn den er ferie, og av den grunn går jeg rundt byen veldig mye, går i trapper etc.. Selv om jeg ikke har på meg treningstøy og har intensiteten et par hakk lenger ned enn om jeg hadde trent, føler jeg meg sliten etter en dag, og kjenner ikke den rastløse følelsen man får av å sløve inne mange dager på rad. Jeg legger også inn noen styrkeøvelser i ny og ne, f. eks. kan jeg ta noen knebøy mens jeg venter på at tevannet skal koke, og ta noen pushups når jeg først bøyer meg ned. Blir noen sett og repetisjoner på det ene og det andre hver dag som vanlig. Men altså ingenting planlagt eller som i en aktiv treningpersons hode kan kvafiseres som trening.

Det jeg lurer på, er altså om noen slike uker (nærmere 3) er greie å ha, eller om jeg rettferdiggjør mitt late sinn ved å si at jeg har beinhinnebetennelse, vondt i hodet og bena og kroppen verker litt. (Kan jo hende at dette er nettopp på grunn av det at jeg ikke trener). Er det noen grunn til å fortsette å leve i god tro om at "jeg er aktiv og behøver ikke fokusert trening i akkurat denne perioden", eller skal jeg slutte å syte og få rævva i gir?

[Chanel.No5]

Ja, kjære deg, la kroppen din hvile, du har kun å vinne på det!

Les denne artikkelen;

http://nhi.no/forside/godt-trent-men-inaktiv-35171.html

[bergans]

Egentlig veldig interessant problemstilling det du tar opp her. Men hvis du slitermed fysiske plager, som kan forverres med trening, eller at det er vanskelig å tilrettelegge godt, så hadde jeg kula egget litt og heller satset på å være aktiv gjennom dagen ellers. Å trene en time, men være stillesittende resten av dagen kontra å være aktiv store deler av dagen kommer ofte likt ut energiforbruksmessig, men treningseffekten på hjerte-lunge og muskler vil variere.

Har selv hatt sommerjobber flere år på rad hvor det var hardt fysisk arbeid 10-12 timer om dagen, og jeg har sjelden vært så sterk og tonet i kroppen som da. Var dønn sliten og spiste mer enn jeg noensinne har gjort, men det var kjempeartig, helt kanon, om enn knallhardt til tider. Ikke sjans om jeg fikk tid til trening ellers, og ikke hadde jeg overskudd heller. Men at det er et suverent utgangspunkt å være i bevegelse hele dagen er uten noen som helst tvil, og vestens helseproblemer hadde vært noe helt annet hvis folk hadde en aktiv kvardag om mal.

Lytt til kroppen, og hller jobb den opp til å tåle miindre belastning oftere, enn stor belastning sjelden. Etterkvart så ser du at du får overskudd og blir litt sterkere, slik at du kan utfordre deg selv på enkelte områder. Om det er å løpe opp enhver trapp du ser, eller om klarer en halvtimes lett styrke noen dager i uka kjenner du best selv. Lykke til, håper det ordner seg