Klarer ikke at kjæresten ser på porno

[Gjest Trissa]

Det gjelder begge kjønn. Men det er ikke til å komme fra, det er flest menn som forsvarer porno.

Om jeg eide en dildo eller et annet hjelpemiddel, ville jeg helt klart ha kastet den om det viste seg at gubben ble usikker av det. På samme måte, hadde jeg forventet at han tok hensyn til mine følelser om det var noe han gjorde som gjorde meg usikker eller såret.

Nei, jeg er ikke en kontrollerende ugle, men jeg forventer at begge tar hensyn til hverandre i et forhold. Det går begge veier.

Kunne ikke vært mer enig

[Nikka]

Det gjelder begge kjønn. Men det er ikke til å komme fra, det er flest menn som forsvarer porno.

Om jeg eide en dildo eller et annet hjelpemiddel, ville jeg helt klart ha kastet den om det viste seg at gubben ble usikker av det. På samme måte, hadde jeg forventet at han tok hensyn til mine følelser om det var noe han gjorde som gjorde meg usikker eller såret.

Nei, jeg er ikke en kontrollerende ugle, men jeg forventer at begge tar hensyn til hverandre i et forhold. Det går begge veier.

Bra skrevet og jeg er helt enig. Føler det er mye slik jeg og min kjæreste har det. Og ingen av oss er noen tørrpinner eller særinger asså, langt ifra men, vi tar hensyn til hverandre, og har det helt utmerket. :rødme:

[Havbris]

Men hvorfor må ens egen seksualitet innbefatte porno? Om man ikke klarer å oppnå orgasme uten å se porno, er det et tegn i seg selv at man har sett for mye på det.

Det er ikke onani i seg selv jeg er i mot, men det at man må bruke porno for å oppnå nok tilfredstillelse. Jeg tror ikke porno er bra av flere grunner. For det første, så kan man bli så vant med denne raske tilfredstillelsen, at det å gjøre det med et virkelig menneske av kjøtt og blod, fort kan oppleves som et pes. Og man vil kanskje etterhvert få problemer med å oppnå orgasme, fordi man har blitt vant til å se grensesprengende ting i pornofilmene. For det andre, porno skaper en mengde usikkerhet for mange, sånn er det bare. For det tredje, pornobransjen er en skitten industri, og dette støtter du når du ser porno.

Egen seksualitet behøver ikke nødvendigvis innbefatte det å se porno, det er bare en av mange muligheter som gir mentale forestillinger som gir tenning. Noen trenger visuelle triggere, noen har mer enn nok med mentale triggere, og noen trenger fysiske triggere i form av hjelpende "leketøy".

Dette kan vi mene mye om. Og vi kan være "for og i mot". Det viktigste er at vi mennesker som lever i parforhold finner balanser som vi kan leve med. Hvis vi anerkjenner at vi har en seksualitet som eksisterer i oss som individ, så må vi også, slik jeg ser det, anerkjenne at denne kan komme til uttrykk på mange måter, uten at ulikhetene skal skape konflikter.

Endret 8. juli 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

For det første:

Ikke bland misbruk med sunt bruk, all avhengihet er farlig, det er ikke dermed sagt at alt man kan bli avhengig av er farlig jmf alkohol, spill, sukker etc....

For det andre:

"Sånn er det bare" er inget godt argument, at noen blir usikker av noe betyr ikke at det bør skys som pesten. De fleste normale mennesker og par har lite eller null problemer med porno som fenomen. Den gemene hop kan ikke ta ansvar for hva en liten del av befolkningen sliter med, se punkt 1.

For det tredje:

Nevn 1 industri som ikke er skitten? Ingen betviler at det er mye grums innenfor pornografi, men hvordan skiller dette seg fra en kynisk motebransje, matvareindustrien, tekstilbransjen, politikk etc...?

For det første, jeg har ikke skrevet noe om misbruk. Og jeg har heller ikke nevnt noe om avhengighet. Ja, man kan bli avhengig av alkohol, spill og sukker- og porno. Men det er en annen diskusjon.

For det andre, det å bli usikker av partnerens pornobruk, er et reelt problem for veldig mange, selv om du nekter å innse det. Det å føle seg usikker i en slik sammenheng, er helt normalt, og trenger ikke å bety at man har et 'problem'. Hvorfor kan det ikke like gjerne være pornobrukeren som har et problem? Men den tanken har ikke slått deg, tydeligvs.

For det tredje, jeg vet jo at det er mye dritt i andre bransjer også. Men selve konseptet porno, er et naturlig utgangspunkt for prostitusjon, undertrykking, misbruk av mindreårige og fattige. Det er lite trolig at dette er like utbredt i andre bransjer.

[Anglofil]

Vel ts, jeg har hatt det veldig som deg, men vi har kommet fram til et kompromiss. Noen kaller dette trivielt, men for en som meg er dette ikke trivielle følelser, og for meg er faktisk det å se porno utroskap. Det er selvsagt ikke spesielt godt mottatt i dagens frigjorte samfunn, det blir sett på som gammeldags og prippent, men for min del handler ikke dette om prippenhet å gjøre, men det faktum at jeg kun klare å tenne på og ha sex med en jeg elsker. I meg sitter det så vanvittig sterkt at det er vanskelig å rokke på, det er en indre følelse som er såpass sterke at det faktisk er vanskelig å føle nettopp dette.

MEN, før noen prøver å beskylde meg for å styre og sjefe over min kjæreste, så har det seg altså sånn at jeg overhodet ikke har noe ønske om å bestemme over min kjæreste. Så vi har kommet fram til et arragement, kan man kanskje kalle det, der han får se sin porno og jeg slipper å vite om det. Det vil si: han sier ingenting, porno er ikke noe vi snakker om lenger, og jeg prøver å ignorere det. Faktisk har det fungert ganske bra, jeg velger å tenke på andre ting selv om det sårer meg. Derimot er jeg så glad i ham at jeg aldri kunne stille ham et ultimatum.

Er det sårt? Selvsagt, dette er ikke en lett ting for meg. Det er faktisk skikkelig vondt, men kjærligheten til kjæresten min er faktisk viktigere. Men da er det viktig at han respekterer meg slik jeg gjør ham. Han sletter sine spor, og jeg får aldri "vite". Eller, jeg er ikke naiv, jeg vet han ser på porno, men som man sier "ute av syne, ute av sinn".

Ts, jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Folk her snakker om at man ikke skal påtvinge andre sine seksuelle preferanser, vel, det går faktisk to veier. Men vi har prøvd å løse det så godt det går, om man er glad i hverandre har man ikke noe valg. Som par prøver man å respektere hverandre, lar begge snakke ut, og kommer ikke med kommentarer med typen "det du føler er trivielt" eller lignende. Følelsene begge parter måtte ha er faktisk like viktige å respektere, men det handler om hvordan man kommer til enighet, og at man prøver å komme til enighet. Det er ikke lett, det har vært mange tårer, og det er en styrke det også - å ikke være redd for å finne en løsning og samtidig vise sine sanne følelser.

Mvh Yvonne

[Havbris]

Vel ts, jeg har hatt det veldig som deg, men vi har kommet fram til et kompromiss. Noen kaller dette trivielt, men for en som meg er dette ikke trivielle følelser, og for meg er faktisk det å se porno utroskap. Det er selvsagt ikke spesielt godt mottatt i dagens frigjorte samfunn, det blir sett på som gammeldags og prippent, men for min del handler ikke dette om prippenhet å gjøre, men det faktum at jeg kun klare å tenne på og ha sex med en jeg elsker. I meg sitter det så vanvittig sterkt at det er vanskelig å rokke på, det er en indre følelse som er såpass sterke at det faktisk er vanskelig å føle nettopp dette.

MEN, før noen prøver å beskylde meg for å styre og sjefe over min kjæreste, så har det seg altså sånn at jeg overhodet ikke har noe ønske om å bestemme over min kjæreste. Så vi har kommet fram til et arragement, kan man kanskje kalle det, der han får se sin porno og jeg slipper å vite om det. Det vil si: han sier ingenting, porno er ikke noe vi snakker om lenger, og jeg prøver å ignorere det. Faktisk har det fungert ganske bra, jeg velger å tenke på andre ting selv om det sårer meg. Derimot er jeg så glad i ham at jeg aldri kunne stille ham et ultimatum.

Er det sårt? Selvsagt, dette er ikke en lett ting for meg. Det er faktisk skikkelig vondt, men kjærligheten til kjæresten min er faktisk viktigere. Men da er det viktig at han respekterer meg slik jeg gjør ham. Han sletter sine spor, og jeg får aldri "vite". Eller, jeg er ikke naiv, jeg vet han ser på porno, men som man sier "ute av syne, ute av sinn".

Ts, jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Folk her snakker om at man ikke skal påtvinge andre sine seksuelle preferanser, vel, det går faktisk to veier. Men vi har prøvd å løse det så godt det går, om man er glad i hverandre har man ikke noe valg. Som par prøver man å respektere hverandre, lar begge snakke ut, og kommer ikke med kommentarer med typen "det du føler er trivielt" eller lignende. Følelsene begge parter måtte ha er faktisk like viktige å respektere, men det handler om hvordan man kommer til enighet, og at man prøver å komme til enighet. Det er ikke lett, det har vært mange tårer, og det er en styrke det også - å ikke være redd for å finne en løsning og samtidig vise sine sanne følelser.

Mvh Yvonne

Godt innlegg Yvonne. Du skriver jo at dere har funnet en løsning som begge kan leve med - et kompromiss. Du skriver også at du selv tar ansvar for dine egne følelser rundt dette med å se på porno - og at du tar konsekvensene av det ved å være villig til å finne en løsning samtidig som du ikke fornekter egne følelser!

[Gjest Veronica25]

du kan jo starte med å svare på det jeg spurte om først, ikke sant, så skal du få svar

Er det mulig? Hvor gammel er du egentlig?

Hva (og hvor) har du spurt meg om i denne tråden?

[Gjest syltelabb]

For det første, jeg har ikke skrevet noe om misbruk. Og jeg har heller ikke nevnt noe om avhengighet. Ja, man kan bli avhengig av alkohol, spill og sukker- og porno. Men det er en annen diskusjon.

For det andre, det å bli usikker av partnerens pornobruk, er et reelt problem for veldig mange, selv om du nekter å innse det. Det å føle seg usikker i en slik sammenheng, er helt normalt, og trenger ikke å bety at man har et 'problem'. Hvorfor kan det ikke like gjerne være pornobrukeren som har et problem? Men den tanken har ikke slått deg, tydeligvs.

For det tredje, jeg vet jo at det er mye dritt i andre bransjer også. Men selve konseptet porno, er et naturlig utgangspunkt for prostitusjon, undertrykking, misbruk av mindreårige og fattige. Det er lite trolig at dette er like utbredt i andre bransjer.

Normal bruk av porno er inget problem, for de aller aller fleste. Noen par ser det sammen, noen ser det som singel, noen bruker det i forhold og noen ikke.

Hvis du påstår at dette er et samfunnsproblem så er du på tur, de aller, aller fleste par har et sunt og normalt forhold til porno, enten de bruker det eller ei. Porno som blr et problem i forhold handler da ofte om misbruk. Du er vel ikke uenig i det vel smarten?

Nei, det er ikke normalt å bli usikker av noe som skjer på film. En som bruker porno, gjør noe som han selv har lyst til, en som ikke ønsker at noen andre ser porno prøver å regulere noe en annen har lyst til på nagrunn av frykt, usikkerhet og sjalusi. Dette er følelser som ligger i et menneske og partnerens pornobruk vil forsterke disse følelsene. Det er IKKE dermed sagt at følelsene er normale eller fornuftige, og det kan muligens være en ide å komme til roten av problemet framfor å kreve at andre skal forandre seg for at livet skal bli enklere å leve.

Hvis du tror at pornoindustrien er eksepsjonell ift til tingene du nevner så er du mer naiv enn hva sunt er. Klesbransjen er minst like "kjent" for undertrykking, misbruk av mindreårige og fattige. Du må gjerne fortelle meg mer om linken mellom prostitusjon og porno, og det er sikkert et poeng, men sidestiller du en som ser på porno med en som kjøper prostituerte? At det skal være en naturlig inngangsport tror jeg hverken du eller jeg har noe belegg for å uttale oss om, alkohol er visstnok en naturlig inngangsport til sterkere stoffer, men hva så?

[Gjest Huldra]

du kan jo starte med å svare på det jeg spurte om først, ikke sant, så skal du få svar

Patetisk måte å argumentere på, din selvgodhet og arroganse ovenfor noe du ikke forstår er lite fascinerende. At noen gidder å diskutere med deg er for meg en gåte.

Kvinne 45 (som faktisk ikke er noen stor fan av porno)

[Gjest Quelle]

Vel ts, jeg har hatt det veldig som deg, men vi har kommet fram til et kompromiss. Noen kaller dette trivielt, men for en som meg er dette ikke trivielle følelser, og for meg er faktisk det å se porno utroskap. Det er selvsagt ikke spesielt godt mottatt i dagens frigjorte samfunn, det blir sett på som gammeldags og prippent, men for min del handler ikke dette om prippenhet å gjøre, men det faktum at jeg kun klare å tenne på og ha sex med en jeg elsker. I meg sitter det så vanvittig sterkt at det er vanskelig å rokke på, det er en indre følelse som er såpass sterke at det faktisk er vanskelig å føle nettopp dette.

MEN, før noen prøver å beskylde meg for å styre og sjefe over min kjæreste, så har det seg altså sånn at jeg overhodet ikke har noe ønske om å bestemme over min kjæreste. Så vi har kommet fram til et arragement, kan man kanskje kalle det, der han får se sin porno og jeg slipper å vite om det. Det vil si: han sier ingenting, porno er ikke noe vi snakker om lenger, og jeg prøver å ignorere det. Faktisk har det fungert ganske bra, jeg velger å tenke på andre ting selv om det sårer meg. Derimot er jeg så glad i ham at jeg aldri kunne stille ham et ultimatum.

Er det sårt? Selvsagt, dette er ikke en lett ting for meg. Det er faktisk skikkelig vondt, men kjærligheten til kjæresten min er faktisk viktigere. Men da er det viktig at han respekterer meg slik jeg gjør ham. Han sletter sine spor, og jeg får aldri "vite". Eller, jeg er ikke naiv, jeg vet han ser på porno, men som man sier "ute av syne, ute av sinn".

Ts, jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Folk her snakker om at man ikke skal påtvinge andre sine seksuelle preferanser, vel, det går faktisk to veier. Men vi har prøvd å løse det så godt det går, om man er glad i hverandre har man ikke noe valg. Som par prøver man å respektere hverandre, lar begge snakke ut, og kommer ikke med kommentarer med typen "det du føler er trivielt" eller lignende. Følelsene begge parter måtte ha er faktisk like viktige å respektere, men det handler om hvordan man kommer til enighet, og at man prøver å komme til enighet. Det er ikke lett, det har vært mange tårer, og det er en styrke det også - å ikke være redd for å finne en løsning og samtidig vise sine sanne følelser.

Mvh Yvonne

Det er fint at dere har kommet frem til et kompromiss som du kan leve med. For min del hadde jeg ikke klart det, Og jeg forstår ikke helt, når du sier at for deg er porno utroskap, at du da klarer å tenke "ute av syn ute av sinn"?

For det er nettopp slik jeg har det, at porno føles som utroskap. Det var noen som skrev noe om at hvis han har lyst til å se en villig dama spre bena må han få lov til det, men i mitt forhold trenger jeg at den eneste han ser er meg. Andre villige damer bør være uinteressante for han.

Og når porno føles som utroskap, på lik linje med å ha en ONS eller en på siden (jeg sier ikke at det er det samme, men det føles på samme måten), da blir det å se en annen vei det samme som å skulle lukke øynene for at han har en elskerinne. Og jeg vet det er mange kvinner i mange ekteskap som klarer det, men det gir kanskje ikke akkurat en grobunn for et sunt samliv?

Jeg hadde i alle fall ikke klart å tenke "ute av syn, ute av sinn" med noe partneren min gjorde som jeg følte så krenkende ovenfor vårt forhold.

En annen ting jeg synes er trist er at kjæresten din fortsetter å se porno når han vet du har det vondt med det. Da har dere tatt en beslutning i deres forhold, et kompromiss, som du kaller det, som innebærer at han får fortsette å se porno, og du bærer dine sårede følelser alene.

Jeg synes du er sterk Yvonne, og tusen takk for at du prøver å muntre meg opp og komme med forslag til løsninger for meg. Men akkurat denne er den minst aktuelle, desverre. Jag kan ikke la være å tenke at jeg hadde unnet deg bedre i forholdet til din kjære, men det kan hende jeg leser for mye sårhet i svaret ditt, og at det ikke er på langt nær så ille for deg som det hadde vært for meg.

Hilsen fra TS

[Gjest Gjest]

Det er fint at dere har kommet frem til et kompromiss som du kan leve med. For min del hadde jeg ikke klart det, Og jeg forstår ikke helt, når du sier at for deg er porno utroskap, at du da klarer å tenke "ute av syn ute av sinn"?

For det er nettopp slik jeg har det, at porno føles som utroskap. Det var noen som skrev noe om at hvis han har lyst til å se en villig dama spre bena må han få lov til det, men i mitt forhold trenger jeg at den eneste han ser er meg. Andre villige damer bør være uinteressante for han.

Og når porno føles som utroskap, på lik linje med å ha en ONS eller en på siden (jeg sier ikke at det er det samme, men det føles på samme måten), da blir det å se en annen vei det samme som å skulle lukke øynene for at han har en elskerinne. Og jeg vet det er mange kvinner i mange ekteskap som klarer det, men det gir kanskje ikke akkurat en grobunn for et sunt samliv?

Jeg hadde i alle fall ikke klart å tenke "ute av syn, ute av sinn" med noe partneren min gjorde som jeg følte så krenkende ovenfor vårt forhold.

En annen ting jeg synes er trist er at kjæresten din fortsetter å se porno når han vet du har det vondt med det. Da har dere tatt en beslutning i deres forhold, et kompromiss, som du kaller det, som innebærer at han får fortsette å se porno, og du bærer dine sårede følelser alene.

Jeg synes du er sterk Yvonne, og tusen takk for at du prøver å muntre meg opp og komme med forslag til løsninger for meg. Men akkurat denne er den minst aktuelle, desverre. Jag kan ikke la være å tenke at jeg hadde unnet deg bedre i forholdet til din kjære, men det kan hende jeg leser for mye sårhet i svaret ditt, og at det ikke er på langt nær så ille for deg som det hadde vært for meg.

Hilsen fra TS

Bra skrevet:) Du har min fulle støtte.

Du har rett til å få ha dine synspunkter i fred. Stå på ditt, og ikke la noen manipulere deg til å godta porno. Håper du med tid og stunder finner deg en mann som respekterer dine synspunkter. Lykke til.

[Anglofil]

Det er fint at dere har kommet frem til et kompromiss som du kan leve med. For min del hadde jeg ikke klart det, Og jeg forstår ikke helt, når du sier at for deg er porno utroskap, at du da klarer å tenke "ute av syn ute av sinn"?

Vel, det handler litt om å gi og ta helt enkelt. Han ser ikke på porno som utroskap, det gjør jeg. Og hvis man er glad i hverandre føler jeg at man er nødt til å prøve å komme fram til en løsning. Men det er ikke lett, for det føles jo delvis galt også. Det er det som er så vanskelig, alle disse motstridende følelsene. Før var jeg sånn som ville totalt nektet, men problemet er da at jeg påtvinger kjæresten min mine preferanser (hvis jeg kan kalle dét det), og det blir også feil.

Hvis jeg skal være ærlig: innerst inne skulle jeg ønske han ga opp porno. Det er mitt innerste ønske. Men jeg vet han aldri vil gjøre det frivillig, og så lenge han ikke vil gjøre det, så må man prøve å finne en løsning. For jeg kan rett og slett ikke leve med meg selv om jeg tvinger ham til å gjøre noe han egentlig ikke vil. Men, ja, jeg skal innrømme at jeg skulle ønske han ville slutte av egen fri vilje. Så lenge han ikke gjør det, så må vi prøve å finne en løsning.

Men ja, det er vanskelig. Selvsagt hender det jeg tenker på det, jeg blir illsint og forbanna, jeg kjenner jeg blir såret og begynner å svette, og jeg tenker for meg selv "hvis jeg var nok hadde han aldri trengt pornoen". Men for å bevare forholdet, for å slippe flere krangler, det går nemlig en grense for hvor lenge man orker å krangle om dette, så velger man å prøve å leve med det.

For det er nettopp slik jeg har det, at porno føles som utroskap. Det var noen som skrev noe om at hvis han har lyst til å se en villig dama spre bena må han få lov til det, men i mitt forhold trenger jeg at den eneste han ser er meg. Andre villige damer bør være uinteressante for han.

Der sa du det. Jeg skjønner akkurat hvordan du føler det.

Og når porno føles som utroskap, på lik linje med å ha en ONS eller en på siden (jeg sier ikke at det er det samme, men det føles på samme måten), da blir det å se en annen vei det samme som å skulle lukke øynene for at han har en elskerinne. Og jeg vet det er mange kvinner i mange ekteskap som klarer det, men det gir kanskje ikke akkurat en grobunn for et sunt samliv?

Jeg skjønner hva du mener, jeg føler det i grunn på samme måte, men for meg har det blitt til å tvinge meg til å skille mellom det psykiske og det fysiske. Skal vi leve sammen må vi kjempe for forholdet, og da må jeg kjempe for ordningen vår også, slik at den fungerer.

Jeg hadde i alle fall ikke klart å tenke "ute av syn, ute av sinn" med noe partneren min gjorde som jeg følte så krenkende ovenfor vårt forhold.

Tro meg, det er slik jeg alltid har følt det, men til slutt så vinner på en måte kjærligheten, det er grenser for hvor mye man orker helt enkelt å krangle. Kanskje det gjør meg svak, men jeg har sagt mitt, jeg føler jeg ikke kan påtvinge ham mer enn jeg har. Jeg slites mellom mine egne vanvittige sterke følelser ift pornobruken hans og det faktum at jeg aldri kunne tilgitt meg selv hvis jeg skulle tvinge ham til noe. Ja, det føles både krenkende og ydmykende, men jeg tror faktisk også han føler det ydmykende den måten jeg føler det også. Om jeg skal se oss fra utsiden så vet jeg at han selv får kjempevondt av å se at jeg har disse sterke følelsene, han slites selv mellom sine egne, tja skal jeg kalle det prinsipper, og følelsen av å kanskje svikte meg. For han vet hvor vondt jeg får. Så han har vondt han også. Helt klart. Dette er ikke lett for noen av oss.

En annen ting jeg synes er trist er at kjæresten din fortsetter å se porno når han vet du har det vondt med det. Da har dere tatt en beslutning i deres forhold, et kompromiss, som du kaller det, som innebærer at han får fortsette å se porno, og du bærer dine sårede følelser alene.

Det er kanskje litt teit å si, men jeg gråter faktisk nå. Dustete nok. Rett og slett fordi det gjør så forbanna vondt. Jeg har ikke noe ønske om å ha det slik eller føle det sånn, men jeg kan ikke la være. Det er slik jeg er. Men husk det at han må leve med det faktum at han vet han sårer meg. Jeg sier ingenting, jeg har på en måte ikke ork lenger til å krangle, men jeg tror ærlig talt han synes det er like vondt som meg. Jeg ser det på hele ham. Han er ikke noe vondt menneske, faktisk er han i mine øyne verdens beste kjæreste, og jeg føler synd på ham, samt at jeg har enorm respekt og sympati for ham for det han også må gjennom. Jeg ønsker ikke at noen av oss skal ha det slik, men vi er så glade i hverandre at vi må leve med den andres følelser.

Jeg synes du er sterk Yvonne, og tusen takk for at du prøver å muntre meg opp og komme med forslag til løsninger for meg. Men akkurat denne er den minst aktuelle, desverre. Jag kan ikke la være å tenke at jeg hadde unnet deg bedre i forholdet til din kjære, men det kan hende jeg leser for mye sårhet i svaret ditt, og at det ikke er på langt nær så ille for deg som det hadde vært for meg.

Hilsen fra TS

Sårheten har du nok fanget, kanskje mest fordi ordningen som har på en måte gått ganske greit (jeg har faktisk ikke tenkt på vårt kompromiss på mange måneder), har ført til uoverenstemmelser mellom oss i det siste. Hvorfor vil jeg ikke si her, det er privat mellom oss, men jeg er positiv, forholdet og kjærligheten til oss kommer først. Jeg skjønner derimot at det ikke passer deg, jeg trodde ikke det passet meg heller.

Mvh Yvonne

Endret 9. juli 2010 av Yvonne

[Gjest Bente]

Samboeren min ser ikke på porno såvidt jeg vet. Men jeg hadde ikke hatt noe imot det om han gjorde det. Jeg skjønner imidlertid at det kan skape mye usikkerhet når kjæresten ser på porno. En vil jo helst være den eneste han har øynene for. Jeg tror man må forsøke å overbevise seg selv om forskjellen mellom å se og å røre, og legge vekt på at han faktisk har valgt DEG! De andre damene glor han på fordi han synes de er attraktive (for de fleste menn er det vanskelig å "lukke" øynene helt, selv om de er i et forhold), men DEG kjenner han, og han er sammen meg DEG fordi han er glad i deg og liker "hele pakka". Du vinner!

[Sequax]

Noen kaller dette trivielt, men for en som meg er dette ikke trivielle følelser, og for meg er faktisk det å se porno utroskap.

Mvh Yvonne

Utroskap ? Mener du virkelig at kjæresten din er utro hvis han ser på andre mennesker på film som har sex ? Hva man føler, føler man, greit nok det, men hvis du har så lav "smerteterskel" når det gjelder sex på film, tør jeg ikke tenke på hvilket grep du holder kjæresten din i.

Er det utroskap om han skulle ha stoppet i noen minutter for å se på ei stripperske også ? Hva om det var en stripper i et utdrikningslag ? Hadde han vært utro hvis han hadde ( som naturlig nok er ) kikket på dette vrikkende spetakkelet ?

[Anglofil]

Utroskap ? Mener du virkelig at kjæresten din er utro hvis han ser på andre mennesker på film som har sex ? Hva man føler, føler man, greit nok det, men hvis du har så lav "smerteterskel" når det gjelder sex på film, tør jeg ikke tenke på hvilket grep du holder kjæresten din i.

Er det utroskap om han skulle ha stoppet i noen minutter for å se på ei stripperske også ? Hva om det var en stripper i et utdrikningslag ? Hadde han vært utro hvis han hadde ( som naturlig nok er ) kikket på dette vrikkende spetakkelet ?

For meg er det det ja. Og grep jeg holder kjæresten min i? Jeg vet meget godt at mine følelser ikke er akspetert i dette samfunnet, men jeg vil ha meg frabedt at jeg har han i et noe som helst grep.

Jeg er derimot meget storsinnet og prøver å se det fra hans side. Jeg har ALDRI tvungert ham til noe som helst, men jeg må få lov til å si at noe smerter meg uten å bli beskyldt for noe slikt. Han får se på sin porno, det er faktisk aldri noe jeg har nektet ham.

Dette handler om følelser. Det handler om å respektere hverandre - og at det er rom for at man føler forskjellig. Like mye som jeg må respektere hans følelser, så må han respektere meg. Det virker som du så ordet utroskap og glemte å lese resten, for hvis du leser, så ser du at jeg ikke har noe annet enn svært stor respekt for min kjæreste, og derfor så kunne jeg aldri i noen som helst omstendighet påtvunget ham noe som helst.

For å være ærlig tviler jeg på at du skjønner hva jeg føler. Porno i seg selv er ikke galt. Det handler om når man er i et forhold, og for noen mennesker føles det som utroskap. Men jeg aksepterer eller prøver også å forstå at andre mennesker, inkludert min kjæreste, ikke føler det slik. Det er derfor vi har kommet fram til et kompromiss, og jeg vil ha meg frabedt at jeg tvinger ham til noe som helst. Jeg har meget stor forståelse for at det er vondt for ham, like mye som det er for meg, men blir det for mye kan vi faktisk begge gå. Og hadde han ikke hatt det godt i forholdet så vet jeg at han hadde pakket sin koffert og gått sin vei. Ingen av oss tvinger hverandre til å fortsette i forholdet. Derimot er vi såpass glade i hverandre at vi ønsker å kjempe, og det må i noen tilfeller bestå av kompromisser. Det er synd du ikke klarer å se det.

Mvh Yvonne

Endret 9. juli 2010 av Yvonne

[Havbris]

For meg er det det ja. Og grep jeg holder kjæresten min i? Jeg vet meget godt at mine følelser ikke er akspetert i dette samfunnet, men jeg vil ha meg frabedt at jeg har han i et noe som helst grep.

Jeg er derimot meget storsinnet og prøver å se det fra hans side. Jeg har ALDRI tvungert ham til noe som helst, men jeg må få lov til å si at noe smerter meg uten å bli beskyldt for noe slikt. Han får se på sin porno, det er faktisk aldri noe jeg har nektet ham.

Dette handler om følelser. Det handler om å respektere hverandre - og at det er rom for at man føler forskjellig. Like mye som jeg må respektere hans følelser, så må han respektere meg. Det virker som du så ordet utroskap og glemte å lese resten, for hvis du leser, så ser du at jeg ikke har noe annet enn svært stor respekt for min kjæreste, og derfor så kunne jeg aldri i noen som helst omstendighet påtvunget ham noe som helst.

For å være ærlig tviler jeg på at du skjønner hva jeg føler. Porno i seg selv er ikke galt. Det handler om når man er i et forhold, og for noen mennesker føles det som utroskap. Men jeg aksepterer eller prøver også å forstå at andre mennesker, inkludert min kjæreste, ikke føler det slik. Det er derfor vi har kommet fram til et kompromiss, og jeg vil ha meg frabedt at jeg tvinger ham til noe som helst. Jeg har meget stor forståelse for at det er vondt for ham, like mye som det er for meg, men blir det for mye kan vi faktisk begge gå. Og hadde han ikke hatt det godt i forholdet så vet jeg at han hadde pakket sin koffert og gått sin vei. Ingen av oss tvinger hverandre til å fortsette i forholdet. Derimot er vi såpass glade i hverandre at vi ønsker å kjempe, og det må i noen tilfeller bestå av kompromisser. Det er synd du ikke klarer å se det.

Mvh Yvonne

Ikke vanskelig å se det du formidler Yvonne! Jeg kan heller ikke se at du holder ham i noe grep, men du tar konsekvensene av de vonde følelsene du har og ser at det først og fremst er du som eier problemet i første omgang. At du klarer å se hans perspektiv er flott, selv om du ikke liker det. Noen ganger kan det være nødvendig å sette seg selv til side for at man skal kunne leve godt med de ulikhetene som finnes. Jeg synes du har funnet en balanse i dette som virker troverdig!

Endret 9. juli 2010 av Havbris

[Anglofil]

Ikke vanskelig å se det du formidler Yvonne! Jeg kan heller ikke se at du holder ham i noe grep, men du tar konsekvensene av de vonde følelsene du har og ser at det først og fremst er du som eier problemet i første omgang. At du klarer å se hans perspektiv er flott, selv om du ikke liker det. Noen ganger kan det være nødvendig å sette seg selv til side for at man skal kunne leve godt med de ulikhetene som finnes. Jeg synes du har funnet en balanse i dette som virker troverdig!

Takk, det er godt at noen utenforstående klarer å forstå. Ingenting er viktigere for meg enn å ivareta både min kjærestes interesser og mine egne. Jeg kunne aldri levd med meg selv om jeg holdt kjæresten min i et grep, jeg kan faktisk ikke tenke meg noe verre.

Mvh Yvonne

[Sequax]

For meg er det det ja. Og grep jeg holder kjæresten min i? Jeg vet meget godt at mine følelser ikke er akspetert i dette samfunnet, men jeg vil ha meg frabedt at jeg har han i et noe som helst grep.

Jeg er derimot meget storsinnet og prøver å se det fra hans side. Jeg har ALDRI tvungert ham til noe som helst, men jeg må få lov til å si at noe smerter meg uten å bli beskyldt for noe slikt. Han får se på sin porno, det er faktisk aldri noe jeg har nektet ham.

Dette handler om følelser. Det handler om å respektere hverandre - og at det er rom for at man føler forskjellig. Like mye som jeg må respektere hans følelser, så må han respektere meg. Det virker som du så ordet utroskap og glemte å lese resten, for hvis du leser, så ser du at jeg ikke har noe annet enn svært stor respekt for min kjæreste, og derfor så kunne jeg aldri i noen som helst omstendighet påtvunget ham noe som helst.

For å være ærlig tviler jeg på at du skjønner hva jeg føler. Porno i seg selv er ikke galt. Det handler om når man er i et forhold, og for noen mennesker føles det som utroskap. Men jeg aksepterer eller prøver også å forstå at andre mennesker, inkludert min kjæreste, ikke føler det slik. Det er derfor vi har kommet fram til et kompromiss, og jeg vil ha meg frabedt at jeg tvinger ham til noe som helst. Jeg har meget stor forståelse for at det er vondt for ham, like mye som det er for meg, men blir det for mye kan vi faktisk begge gå. Og hadde han ikke hatt det godt i forholdet så vet jeg at han hadde pakket sin koffert og gått sin vei. Ingen av oss tvinger hverandre til å fortsette i forholdet. Derimot er vi såpass glade i hverandre at vi ønsker å kjempe, og det må i noen tilfeller bestå av kompromisser. Det er synd du ikke klarer å se det.

Mvh Yvonne

Joda, jeg skjønner hva du mener. Bra dere har jobbet fram en felles forsåelse! Jeg leste alt du skrev, men ble litt opphengt i at du mener porno er utroskap. Som du selv skriver er holdningene dine litt gammeldagse, men det er da plass til mange holdninger i samfunnet vårt ? Tror det er mange som tenker i like baner som deg, og det er klart dette skal respekteres.

Det jeg reagerte på i utgangspunket var at du beskrev porno som utroskap, og at en som mener dette kanskje sliter litt i dagens frigjorte samfunn. Jeg for min del hyller denne utviklinga.

[Gjest gjest]

Har ikke lest hele tråden her, men skjønner til en viss grad skepsisen til porno. Da jeg var sammen med x`n syntes jeg i begynnelsen det var spennende å se på porno sammen. Han viste meg hele tiden hvor glad han var i meg, og hva jeg betydde for ham, så det var ikke noe problem, bare spennende. Men etterhvert ville han at jeg skulle gjøre slik som damene på filmene, og ville i tillegg at jeg skulle se på det alene for å lære meg det de gjorde! Han så 95% av tiden bort på tv-skjermen mens han ba meg bytte stilling hvert minutt og behandlet meg som et stykke kjøtt. Da forsvant spenningen temmelig kjapt og jeg følte meg såret og utnyttet. I tillegg ble jeg ofte liggende med ryggen til tv`n mens han spurte meg og jeg så godt?! "Tuller du?" Han var nesten 30, så det var ikke en umoden fjortis heller.

Han viste seg å drive med to andre jenter samtidlig med meg og at jeg i grunnen betydde null og niks for han . Etter det er jeg blitt litt skeptisk til porno i forhold. Men velger å tro at det ikke er dette som er normalen og at jeg kan finne tilbake til spenningen med å se på porno sammen med en kjæreste.

Synes det høres veldig slitsomt ut for dere som føler porno er som utroskap. Jeg kjenner følelsen det gir og det er fryktelig vondt. Det at kjærestene deres fortsetter å se på det etter at dere har uttrykkt hvor sårende det er, synes jeg viser til manglende respekt. Jeg vet ikke om noen følelse som er så vondt som å bli sviktet av en partner. Og visst det er den følelsen dere har etter at typen har sett porno, så skjønner jeg ikke at dere holder ut! Hva om å virkelig forklare han hvor vondt det faktisk gjør?

[Jalp]

Folk her snakker om at man ikke skal påtvinge andre sine seksuelle preferanser, vel, det går faktisk to veier.

Jeg tar utgangspunkt i denne uttalelsen, selv om mitt bidrag ikke går til Yvonne spesielt.

Det er ikke så lenge siden at onani var ansett som synd. Det følger fortsatt svært mye skam rundt temaet og det til tross for at vi ønsker et mer åpent og sundt forhold til dette. Det har sammenheng med at onai er bra helsemessig og det er viktig fordi det bidar til at den enkelte mann eller kvinne kan utforske sin seksualitet. Å fjerne skam fra dette med onani står/ sto sentralt i den kvinnelige seksuelle frigjøringen, fordi det bidro til at kvinner kunne utforske hvordan man kunne få orgasme. I kjølvannet av dette fikk man bl.a. et stort fokus på å skaffe seg hejlpemidler for å oppnå denne orgasmen.

Onani med seksuelle hjelpemidler for kvinner er idag svært vanlig og i liten grad forbundet med skam. Og menn har lært seg å leve med dette.

Men hva med menn og onani? En mann som kjøper seg seksuelle hjelpemidler blir i alle fall rimelig latterliggjort fortsatt. Dessuten er disse hjelpemidlene lite tilpasset menn egentlig. De er i grunnen varianter av det som er laget for kvinner. Menn flest synes ikke disse hjelpemidlene fungerer spesielt godt, men vi har funnet at at porno funker godt for mange. Bør ikke menn ha muligheten til å velge dette på fritt grunnlag slik kvinner har valgt for egen del? Uten at såpass mange kvinner skal komme med penkfingeren og hevde at det vi gjør er galt? Er det ikke nok skam forbundet med onani fra før? For det er det som skjer når man ikke aksepterer at dette også bør være OK for menn. Mer skam.

Yvonne:

Jeg skjønner ikke denne uttalelsen din her. Hvis din samboer hadde tvunget deg til å se/ bruke porno, da han han påtvunget deg noe. Eller hvis han nekter deg å bruk et evt. hjelpemiddel som funker for deg, da har han påtvunget deg noe. Skjønner du?