Hvor er drømmeprinsen?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 20, jente og evig singel, dvs har aldri hatt kjæreste. Det er en belastning for meg, da jeg har hatt lyst på kjæreste siden jeg var kanskje 14-15. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg for sjenert til å kunne få kjæreste, likte like godt å være hjemme med familien som å være med venner.

På vgs kom jeg inn i en passe stor vennegjeng, men vi var bare jenter. Kom også et par-tre gutter inn i gjengen etter hvert, men disse ble selvfølgelig sammen med de peneste av oss jentene. Nå har jeg gått et år på fhs, og der vet jeg at det var min 3 gutter som hadde følelser for meg iløpet av året. Jeg så bare på de som venner, og ville ikke såre de, derfor sa jeg i fra før det gikk "for langt". Kanskje jeg burde prøvd lenger, men jeg har vanskelig for å forelske meg og jeg tror egentlig ikke at jeg hadde passet sammen med noen av de.

Så nå sitter jeg her, fortsatt ensom. Ønsker så veldig noen å dele livet med, men det er jo så vanskelig å finne noen! På toppen av det hele virker det som at foreldrene og søsknene mine synes jeg bør finne meg noen snart. Den ene søstra mi spurte her om dagen hvordan det stod til med kjærligheten, og jeg sa som sant var at det ikke skjer stort. Da sa hun at pappa hadde sagt at han syntes det var på tide at jeg får meg kjæreste.

Uff, jeg vil så gjerne, men får ikke til! Jeg er normalt pen (har rødlig hår og lys hud, men vil si at jeg har vært ganske heldig utseendemessig for det). Trener en del og har vel ok kropp vil jeg si. Har jobb og normal klesstil. Liker godt å være ute i naturen og være fysisk aktiv der. Er for det meste i godt humør og positiv. Hvorfor finner jeg ingen?? Eller hvorfor finner ingen meg??

Må innrømme at jeg har sett litt vel mange romantiske dramaer på film, så venter jo på å dumpe borti drømmeprisen hvor og når som helst. Vet det er usannsynlig. Samtidig tenker jeg, hvorfor ikke?

Noen her som kan komme med innspill, tanker og erfaringer? Tips om hvor og hvordan jeg kan møte noen?

[Gjest AnonymBruker]

Du høres akkuratt ut som meg, bortsett fra når jeg gikk på fhs var det ingen som var interessert i meg...

Så tror du må være en attraktiv jente når !!3!! gutter var interessert i deg på fhs?

Du er jo bare 20, så du har god tid enda

MYE kan skje allerede iløpet at av dette året, eller kanskje neste?

Skal du studere eller jobbe til høsten? Da vil du få mange nye sjangser til å møte noen viss du er åpen for det, og at dette er noe du virkelig vil.

Det viktigste er at DU blir sammen med noen fordi DU vil det, ikke fordi ANDRE vil det eller at du føler du MÅ siden samfunnet forventer at ALLE skal ha hatt en kjæreste innen de fyller 16 ...

Skjønner iallfall hvordan du har det.

Så må du huske på å sette deg selv først. Det er du som ikke skal bli såret, så må andre passe på seg selv så de ikke blir såret. Selvføleglig skal man være grei mot andre, men du må passe på deg selv

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du forventer at du skal finne drømmeprinsen på en helt usannsynlig og allikevel romantisk måte som i en Hollywoodfilm, eller Bollywoodfilm for den saks skyld, så kommer du å vente i dette livet og det neste. (Dette er bare en talemåte, jeg tror ikke på reinkarnasjon )

Det virker som om du har vært rimelig passiv på kjærlighetsfronten til nå. Resultatet har vært tre beilere, men ingen av dem falt i smak hos deg. Hvis du gjør noe selv skulle jeg tro sjansene øker. Det virker som om du er i en trygghetsfelle. Du har det trygt og godt som det er, men det å drive med forhold er i stor grad å gi opp tryggheten. Du kan bli såret, men hvis du ikke er villig til å ta noen risiko vil du heller aldri komme noen vei. Du vinner aldri i Lotto hvis du aldri tipper, for å si det sånn.

De vanligste møteplassene for kjærester er skole og jobb. Nå har du ikke hatt suksess på folkehøgskolen, men du skal kanskje fortsette å studere på høgskolen eller universitet? Der vil du møte mange mennesker. Kast deg uti det, bli med på alle invitasjoner du får til sosialt samvær. Det er ingen garanti for at du skal få deg kjæreste, men sjansene øker.

[For the ladies]

Høres ut som en vanlig problem stilling dette, og høres ut som alt ligger til rette for deg.

Men vil du ha resultat så må du jobbe for det. Du liker friluftsliv og natur, å turistforeningen er en ypperlig plass å treffe kjekke mennesker. Har selv blitt aktiv der for en stund tilbake, da det er en fin plass å treffe jordnære skikkelige mennesker, mye bedre enn byen. Hiv deg inn på dating sider som iflirt, sukker, møteplassen å begynn å ta kontakt med menn der og prøv deg frem. Viktigst av alt er at du jobber med deg selv og din personlighet. Du sier du er postiv og slikt, så regner med du er litt utadvent, jobb videre med dette, analyser deg selv når du er rundt menn og prøv å finn ut hva som må til for å komme i dialog og begyn å flørt til alle døgnets tider, med alle rundt deg, folk i kassa på superen, folk på byen, folk du treffer på gata etc.

Du må bare bli på hugget og virkelig gå inn for det. Jeg var typisk han som fikk seg drøssevis med venniner men ikke noe mer. Men ble lei av dette og fant ut at jeg skulle finne ut hvorfor. Nå er det rake motsetningen, har blitt rimlig flink til å være på sjekkeren, så vet ikke om jeg klarer å legge det fra meg og bli seriøs med en dame. Er som regel problem at de jeg treffer gjør alt for å få meg inn i et forhold. Så alt er mulig og begrensningene er i deg selv og hva du vil gjøre med det og oppnå.

Les "The game", riktig nok en skikkelig klisje bok, men da forstår du litt mer hva som ligger bak og hjelper deg til å bli selvkritisk å ta litt sjangser, begyn å prøv deg frem, les opp alt som har med flørting og sjekking på nett, men først å fremst, bygg deg opp en høyest mulig selvtilit, jo mer selvtilit, jo mer vågal blir du og jo sterkere utstråling får du. Gutter faller lett for damer som stråler sikkerhet og er konkrete.

Lykke til å håper du snur på flisa, tror dette blir en lett match for deg hvis du virkelig vil det =)

[Gjest AnonymBruker]

TS her:)

Takk for svar! Jeg flytter til en ny by til høsten for å studere, så har et håp om at det blir forandring der, forhåpentligvis til det bedre.

Og du som skriver at jeg er i en trygghetsfelle har vel kanskje rett i det. For jeg har det jo for så vidt ganske bra. Har flere gode venninner (er riktignok ikke med i en stor gjeng lenger, men har 2-3 gode venninner fra de ulike "gjengene" jeg har vært i, altså fra barndommsvenner, u.skole, vgs og fhs). Ellers har jeg det trygt og godt hjemme også, og har en grei jobb. Så alt i alt har jeg det jo bra. Men synes det er så vanskelig å møte noen. Jeg bor på et lite tettsted, og jeg kjenner faktisk ikke så mange her hvor jeg bor lenger, siden jeg har gått på vgs og fhs andre steder. Så for å møte noen må jeg vel bare hoppe i det, og prøve noe nytt? Holder altså en knapp på at det blir bedre til høsten når jeg flytter.

Og kanskje jeg bør melde meg inn i dnt også. Ikke så dum idê!

[imeria]

Du virker som ei ålreit jente, og jeg tror nok at det er positivt for deg på kjærlighetsfronten å flytte til en ny by for å studere! Du kommer nok til å få mange nye venner, og kanskje viser det seg at du møter en som får hjertet til å slå litt fortere også

Lykke til!