Jeg har igrunn et lite problem..

[Gjest AnonymBruker]

Må bare få luftet mine tanker en plass, og setter utrolig pris på tilbakemelding..

Jeg og kjæresten har vært sammen i fire-fem måneder. Vi fungerer utrolig godt når det kommer til kjemi og kommunikasjon. Vi har aldri kranglet, og vi er utrolig glade i hverandre.

Likevel begynner jeg å merke stor forskjell på oss. Jeg tror det er sunt at man er forskjellig, men alikevel plager dette meg. Jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på meg selv. Er nesten alltid velkledd, trener jevnlig.. Liker også å ha det nokså pent og rent rundt meg.

I starten av forholdet viste vel kjæresten at dette betydde noe for ham også. Hvertfall litt. Han trena, rydda og vasket hus og var pent kledd. Nå er det andre boller. Han ser rett og slett uflidd ut. Han bryr seg rett og slett ikke om hvordan han går kledd, og ikke hvordan han ser ut. Ikke trener han lengre, og de ekstra kiloene kommer snikende.

Og så er det liksom slike småting som skitne negler, og at han unngår å vaske do etter å ha vært der. Ja, jeg prater når man gjør andre ting enn å tisse.. Min eks unnlot å vaske i do etter slikt, og det så ut som et fjøs etterpå. Er det virkelig slik gutter er? For jeg synes slik er direkte kvalmt. Og jeg VET at slike ting vil irritere meg på sikt.

For noen dager siden gikk det så langt at jeg fortalte ham at jeg var utrolig usikker på forholdet, og vurderte å avslutte det, fordi jeg har merket hvor utrolig forskjellig vi er. Han ble utrolig såret, og jeg klarte ikke å se ham så utrolig såret.. Så jeg tok ham tilbake. For jeg er utrolig glad i ham..

Jeg blir rett og slett flau når vi er sammen med andre, samtidig som jeg synes synd på ham. Jeg tror rett og slett ikke han ser det selv. Han har null interesse for klær og det å se bra ut lengre. Er det da vanlig å hint frem ting og dra ham med ut på shopping? Altså at jeg tar initiativet til det?

Jeg har tidligere sagt at jeg elsker ham, og jeg vet han elsker meg. Men gjør jeg egentlig det når jeg har slike tanker? Synes dere jeg er litt i overkant overflatisk?

Jeg tror hovedproblemet er at jeg velger så og si alltid partnere som er "under meg" når det kommer til utseende. Kanskje dette er for å ha kontroll? Etter en stund begynner dette å irritere meg grusomt, og jeg begynner å få et voldsomt behov for å komme meg ut av forholdet. Er det flere som har slike tanker?

[Gjest AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Begynner å lure på om det er jeg som har problemer. Er for opptatt av utseende og ha det ryddig rundt meg. I starten av et forhold viser man jo sine beste sider og med tiden blir man late. Virker som enkelte menn får en avsalappendes holdning når de har en dame. Da er det ikke så nøyje lenger. Min eks kjøpte seg plutselig masse nye klær og begynnte å trene for fullt når det ble slutt mellom oss. Hvorfor kunne han ikke være fin for meg.

Jeg liker å trene å kle meg fint og kommer nok alltid til å være opptatt av dette, men kanskje det hadde vært en ide og bli litt mer avslappet og heller fokusert på det som faktisk er positivt.

[Becka]

Det kan jo være at uansett hvem du velger, så vil du finne et eller anna å sette fingeren på uansett.. For dette er tydeligvis ikke første gang.

Jeg syntes likevel det hørtes ut som en virkelig helomvendig fra ham, og så tidlig! Snakk om å gi et inntrykk for å være no helt annet. Er det virkelig så ille som du beskriver?

Du skriver at du er flau for å være sammen med andre? Virkelig så ille?

Jeg kan være litt sånn selv, altså, jeg kan ofte finne ting som jeg ikke liker så godt.. Sånn småting, som hvis de lukter litt svette, så friker jeg ut, eller i likhet med deg, ikke kler seg særlig bra. Samtidig blir jeg irritert på meg selv for at jeg bryr meg så. Det er jo HAM jeg er glad i... Ikke hva han har på seg. Men det er likevel på sin plass syntes jeg, og kunne ta seg godt ut for sin kjære. Hadde han likt om du gjorde det samme? Ga blaffen? Tvilsomt.

Likevel, jeg kan ikke svare på om du elsker ham, men jeg vil nå si at man ikke skal ha det slik etter bare 4-5 mnd. Han følte seg kjapt komfortabel i allefall....

[Gjest AnonymBruker]

TS her..

Jeg prøver å tenke lengre enn min egen nesetipp altså. Men det går ikke. Jeg er altså utrolig opptatt av utseende og den slags, og kommet frem til at det er slik jeg er. Etter endel forsøk på kurering.

Poenget er at jeg er blitt så utrolig glad i ham, men samtidig vet jeg at dette kommer til å irritere meg på sikt. Han er en utrolig snill og god mann ellers, og på en måte synes jeg han fortjener bedre.

For nå føler jeg jeg leker med ham.. Det er ikke spesielt snillt.

[Focklop]

Husk at kjæresten din er en mann, og at dette er veldig typisk menn... Det er ikke noe galt med ham, heller at du er alt for opptatt over hvordan han skal være. Menn liker å føle seg frie i forhold, tøffelforhold varer sjelden lenge.

[Gjest AnonymBruker]

Klarer ikke helt å koble synonymene tøffel og uflidd jeg altså. En mann er vel ikke tøffel selv om han bryr seg om hvordan han ser ut og hvordan det ser ut rundt ham?

Spørsmålet mitt videre er om det er vanlig å foreslå shopping til kjæresten, når han ikke klarer å kle seg? Og trening når han IKKE trener? Føler meg igrunn lurt dersom han fortsetter å ha null interesse for seg selv på den måten der.

TS.

[MissStiles]

Klarer ikke helt å koble synonymene tøffel og uflidd jeg altså. En mann er vel ikke tøffel selv om han bryr seg om hvordan han ser ut og hvordan det ser ut rundt ham?

Spørsmålet mitt videre er om det er vanlig å foreslå shopping til kjæresten, når han ikke klarer å kle seg? Og trening når han IKKE trener? Føler meg igrunn lurt dersom han fortsetter å ha null interesse for seg selv på den måten der.

TS.

Har du prøvd å snakke med han om det?

Eksen min er typen som snakket veldig mye om å trene sånn og sånn. Etter at vi ble sammen, falt han helt ut av det. Vet at det hadde mye med meg å gjøre og at han heller ville være sammen med meg enn å trene. Satte pris på det. Jeg er ikke noe treningsmenneske men er litt opptatt av hvordan jeg ser ut eller hvordan ting er rundt meg. Både innen jobb og leiligheten min. Skammet meg over å være sammen med han men skulle ønske han var litt mer opptatt av å ta vare på seg selv. Men men.. Prøvde å snakke med han om det men han forsto meg aldri.

[FrøkenFjong]

Akkurat hva gutta kler seg i har jeg aldri vært så nøye på. Det meste er OK på dem. Men jeg reagerer fort hvis de får litt lange/skitne negler (tror det er det verste jeg vet), ikke vasker hendene etter dobesøk og slikt (og det er mange menn som ikke gjør!) eller hvis de hopper over å dusje et par-tre dager (har vært borti det og). Sånt synes jeg ikke er noe OK. Men han trenger ikke direkte å pynte seg for meg. Jeg er ikke så veldig pyntete selv, og da føler jeg i det minste at jeg er mest forfengelig. Men jeg husker jeg var i starten av et forhold for mange år siden. Det var vel andre gang jeg skulle komme på besøk til ham, og han åpnet opp døra i joggebukse. Jeg husker at jeg ikke syntes det var noe gøy - han tenkte sikkert ikke over det i det hele tatt. TS: Jeg skjønner at du reagerer på at han ikke bruker dobørsten etter dobesøk, jeg synes det er ekkelt selv. Men vet at en del folk rett og slett ikke tenker over det. Hvis dette med å ta seg bra ut en en egenskap som betyr mye for deg, så kan det jo hende at du skal finne en fyr som rett og slett er mer forfengelig. Det finnes jo en del av den typen i dag...

[Jalp]

Husk at kjæresten din er en mann, og at dette er veldig typisk menn... Det er ikke noe galt med ham, heller at du er alt for opptatt over hvordan han skal være. Menn liker å føle seg frie i forhold, tøffelforhold varer sjelden lenge.

Fy skamme seg!

Nei, unge dame, menn er ikke slik. Vi trener, vi vasker oss, og er vi uheldige på do så fikser vi det også. Nå generaliserer jeg like mye som deg. Begge påstander er imidlertid løgn. Noen menn er slik TS beskriver. Og faktisk er noen kvinner også slik.

[I.am.me]

Husk at kjæresten din er en mann, og at dette er veldig typisk menn... Det er ikke noe galt med ham, heller at du er alt for opptatt over hvordan han skal være. Menn liker å føle seg frie i forhold, tøffelforhold varer sjelden lenge.

Ehm.. det er ikke _typisk_ for alle menn å være sånn. Alle guttene jeg har vært sammen med har vært tvert imot. De har vært velstelte til alle tider, interessert i å ha det ryddig rundt seg, og litt perfeksjonist på at ting skal være i tipp-topp stand og orden. Jeg elsker å ha det sånn, og jeg føler meg mye mer vel rundt sånne folk.

Det kan utvikle seg til å bli et problem, hvis mannen din slutter å ta vare på deg selv. Det var sikkert èn av grunnen til at du forelsket deg i han, og hvis han skal la det gå, kan det være vaskelig for deg å se på han på samme måten. Selv om han er mann, trenger han vaske og stelle seg. Det er umulig for meg å si hva du kan gjøre med det, men bare gjør noe i hvert fall.

[Gjest mann]

Om du trener selv er det kanskje ikke så vanskelig å få han med på treningsstudio, da kan dere jo også få litt tid sammen med hverandre i en ellers hektisk hverdag. Klesveien får du jo snakke med han om, det kan jo hende at han liker en helt annen stil enn deg?

Selv kjenner jeg meg litt igjen i det du sier. Da vi ble sammen var jeg plutselig ikke så nøye med å gå på treningsstudio lenger. Ikke fordi jeg ga beng i meg selv og hvordan jeg så ut, men det var kanskje litt behagelig å være i et forhold og koste meg mye med henne i begynnelsen og treningsstudio (og for så vidt klesstil) gikk rett og slett litt i glemmeboka uten at det var tilsiktet.

Siden kjæresten min ikke trener selv, ga hun meg rett og slett et gavekort på treningsstudio etter et års tid. Etter hvert snakket vi også litt om forventninger til hverandre etter hvert som vi ble tryggere på hverandre. Enden på visa er at jeg ikke stresser noe særlig med klesstil, men trener ganske mye. Det er noe vi begge er fornøyd med siden hun sier hun uansett er mest opptatt av at jeg ser bra ut uten klær

[Gjest AnonymBruker]

Oh shit høres ut som min samboer jo. XD flott at jeg ikke er alene om dette azza. jeg trener mye og jeg sliter med og få han med meg. han nekter og hvis jeg spørr han flere ganger blir han sur og ber meg slutte og mase.

jeg prver jo og oppmuntre han men han vil ikke høre på meg. jeg liker jo og se bra ut. liker og pynte meg for han og se pen ut selvom vi har vært ilag i over 2 år.

Samboeren min er veldig glad i data spill og sånt så han er blitt skikkelig lat etter de første "nyforelskede måndene" han verken pynter seg eller steller seg eller trener lenger. kiloene kommer snikende ja. Han vil heller ikke delta på noe spessielt. Heller ikke gå ut en gang. Latskapen har tatt helt over azza. ikke hjelper han til i leiligheten serlig heller.. Noen som har tips når det gjelder dette? :O

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syntes du burde snakke med ham om det. Si at hvis forholdet deres skal ha en framtid, så må han forbedre seg på noen ting, og du kan prøve å forbedre deg på andre ting (som å bli mer tollerant). Si i fra at det er visse ting som plager deg (spesielt småtingene som tar to sekunder, eg. vaske doen etter seg). Dra ham med på shopping en dag. Du burde tollerere at han ikke gidder å bry seg så veldig om hvordan han ser ut når han er hjemme, men hvis dere er ute og sånt, så burde du kreve at han fiffer seg opp litt.

Man skal ikke måtte tollerere alt, men visse ting burde man lære seg å leve med, og som regel er det bare en tilvendingssak.

[Gjest AnonymBruker]

Trådstarter her igjen..

Tror muligens jeg har uttrykt meg litt feil, fordi skitten er han ikke. Dusjer hver morgen og også etter å ha jobbet tungt fysisk. Så skitten er han absolutt ikke På meg virker det som om han prøver til tider å fiffe seg opp, da særlig dersom vi skal ut. Men problemet ligger i at han gidder ikke kjøpe nye ting, og da går det i bukser som ser helt katastrofale ut på ham, utvaskede t-shirts der magen stikker frem(ehm, han vasker jo selvsagt t-shortene på 60 grader..) eller klær som får ham til å se 15 år eldre enn han er.. Han trenger rett og slett veiledning og makeover, men litt redd for å tråkke i salaten.

[-milla j-]

Du skriver at du velger kjærester som er "under deg" utseendemessig, og det er noe jeg kjenner igjen. Jeg har egentlig aldri følt meg veldig pen eller noe, men det er som om jeg har en slags høy selvfølelse selv om jeg i forhold til andre føler meg mindre pen/vellykket/populær/whatever. Akkurat det tror jeg er en indre usikkerhet for at kjæresten ikke skal være "godtatt" eller "god nok" i andres øyne. Men det spiller jo ingen rolle så lenge dere er lykkelige sammen, ikke sant?

Det har vært andre tråder på dette temaet, og jeg tror mange mente at det er jo bare til å være med ham å kjøpe klær eller kjøpe klær til ham hvis det er det han trenger. Jeg er enig, men det er ikke nødvendigvis så lett å bare gjøre det - kommer an på hvor langt dere er kommet i forholdet.

Ta det for all del opp med ham, forklar din reaksjon så han forstår at det ikke er HAM du har et problem med, men tingene hans. Mannfolk (de jeg har kjent i alle fall, for å unngå å generalisere ) har en tendens til å tenke at de har på seg en bukse og da er det greit. De har på seg en t-skjorte og da er jo antrekket komplett. Jeg har så lyst til å gi kjæresten en make-over. Men da må jeg først gi ham mer selvtillit så han skjønner at han faktisk ser bra ut i de gensrene han har liggende i skapet fordi han tror de ikke passer. Gensre MÅ ikke være så løse at de slenger. Bitte litt drahjelp er bra å få