Jeg spurte kjæresten min hvorfor han lyver til meg

[Gjest O]

Han svarte at det ikke er lett å si sannheten til meg fordi han mener jeg manipulerer han ved at jeg blir lei meg/såret for å få det som jeg vil. Han har brutt tilliten min flere ganger (ikke på veldig viktige områder) og han nekter hver gang til det motsatte er bevist. Når han forstår at jeg vet alt spør han hva han kan gjøre for at jeg ikke skal gå fra han. Han gråter og han sier han skal gjøre det jeg ber han om for at alt skal bli bra igjen.

Jeg ber bare om at han skal være åpen og ikke lyve for meg. Men så lyver han igjen.. Nå er det blitt slik at jeg sannsynligvis mistenker løgn oftere enn det som faktisk er tilfelle, og han synes dette er slitsomt. Jeg synes også det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier stemmer. Han sier sarkastisk at jeg har det "moralske overtaket" på han når jeg sier det er vanskelig for meg å stole på han når han har løyet tidligere.

Er det egentlig noe håp for kjærligheten når partneren lyver? Er det noen som vet hva som foregår i hodet på personer som lyver igjen og igjen. Han er ikke dum, og heller ikke ond. Han er kanskje redd for å såre meg og skuffe meg. Hvorfor forstår ikke løgnere at ærlighet varer lengst og at dette ødelegger alt? Noen som har fått hjelp til å slutte å lyve?

Jeg begynner å lure på om han er patologisk løgner eller compulsive liar, eller at han har en personlighetsforstyrrelse. Eller overdriver jeg? Lyver alle egentlig? Kanskje det bare er meg som er for god til å oppdage sånt eller henger meg for mye opp i detaljer.

[Avaleona]

Jeg forstår godt at dette kan være fortvilende for deg! Har selv en venninne som lyver om alt og ingenting, og dette er veldig slitsomt.

Jeg synes du burde sette deg ned med kjæresten og ta dette opp med han på en hyggelig og fin måte. Det kan jo hende at han kanskje trenger hjelp fra en profesjonell? Når du har kommet inn i et slikt mønster er det kanskje ikke så enkelt å komme ut av det igjen. Få ihvertfall frem at du vil være støttende, så lenge han gjør det han kan for å være ærlig ovenfor deg!

[Gjest AnonymBruker]

Kutt kontakten. Folk som lyver er ingenting å samle på. At han forsøker å få deg til å føle skyld fordi han lyver, høres helt sykt ut.

[Gjest O]

Jeg forstår godt at dette kan være fortvilende for deg! Har selv en venninne som lyver om alt og ingenting, og dette er veldig slitsomt.

Jeg synes du burde sette deg ned med kjæresten og ta dette opp med han på en hyggelig og fin måte. Det kan jo hende at han kanskje trenger hjelp fra en profesjonell? Når du har kommet inn i et slikt mønster er det kanskje ikke så enkelt å komme ut av det igjen. Få ihvertfall frem at du vil være støttende, så lenge han gjør det han kan for å være ærlig ovenfor deg!

Jeg har prøvd å snakke om dette på en rolig måte flere ganger, men det blir ingen store forandringer. Noen ganger lurer jeg på om han viser anger og er lei seg for at han har blitt avslørt som løgner og ikke fordi han faktisk syntes det var galt å lyve. Er det slik at noen ser på det som et greit virkemiddel å lyve for å gli knirkefritt gjennom hverdagen? Jeg forstår ikke denne frykten for å si det som det er. Er ubehaget i det å være ærlig for mye for noen? Jeg tror ikke han alltid tenker så nøye over disse løgnene heller, de bare detter ut av han og så må han følge opp med flere løgner for å dekke over det.

[Gjest O]

Kutt kontakten. Folk som lyver er ingenting å samle på. At han forsøker å få deg til å føle skyld fordi han lyver, høres helt sykt ut.

Hadde det bare vært så enkelt. Det er jo ikke det når han er verdens beste på alle andre områder. Men dette med løgn og ærlighet overskygger dessverre alt det gode. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe han, men når han svarer at jeg er den som får han til å lyve så vitner vel kanskje det om at han ikke tar selvkritikk og at han ikke innser at dette er et problem som han må jobbe med. Og så lenge man ikke innser at man har et problem så kan man vel ikke løse det.

[Gjest AnonymBruker]

Han kan ikke legge skylden for at han lyver på deg! Da får han slutte å gjøre ting han vet at du ikke liker da, eller snakke med deg på en skikkelig måte slik at dere sammen kan finne en mellomting mellom det han vil gjøre og det han får gjøre!

[Repjitu II]

Har du spurt ham hva det er som gjør at han føler at han må lyve, da?

Ikke hvorfor han lyver, men hvorfor han i det hele tatt føler at han er nødt til å lyve til deg, og at han ikke kan betro seg til deg?

Husk at det å unnlate å si noe ikke for alle regnes som å lyve. Kanskje han rett og slett føler at han ikke burde trenge å fortelle deg alt?

[Jade]

Hva er det han lyger om? Alvorlige ting? (utroskap, osv) Eller mindre bagateller, som at han sløste bort penger på et flaxlodd, røyker eller tok seg en øl på en tirsdag, enda dere har blitt "enige" om at han ikke har lov til det?

[Gjest O]

Hva er det han lyger om? Alvorlige ting? (utroskap, osv) Eller mindre bagateller, som at han sløste bort penger på et flaxlodd, røyker eller tok seg en øl på en tirsdag, enda dere har blitt "enige" om at han ikke har lov til det?

Ikke noe veldig alvorlig som jeg vet om. Det vil si, noe han gjorde for en stund siden var i grenseland, men han har overbevist meg om at det ikke var så alvorlig som det så ut. Mange trivielle ting som han burde kunne være åpen om. Små ting som blir store fordi han lyver om det og skjuler det. Det er vel ingen grunn for at han skulle vært mer ærlig omkring alvorlige ting om det er noe, og det er det som er mest plagsomt med det hele. Man kan aldri vite.

[Gjest Gjest]

Husker at min eks løy om bla hva han hadde som pålegg. Hvorfor lyve om noe slikt...?? Det var ikke det at han ikke husket, men at han bare svarte det han trodde jeg ville høre. Men det viste seg at han løy om andre mer alvorlige ting også. Noen lyver om den miste lille ting. Helt meningsløst.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har også vært i flere forhold til menn, hvor de har løyet om alt fra småpenger til utroskap. Hva i helvete har de å tjene på å lyve om filleting? Ingenting! Tvert i mot, de risikerer jo at hele forholdet tar slutt. At noen lyver om store ting, er faktisk enklere å forstå, selv om det også er feil.

Hvordan kan de si at de er redde for den andres reaksjon om de forteller sannheten? De burde forstå at løgner er hundre ganger verre å godta, enn selv den grelleste sannhet!

Selvsagt kan noen sannheter være vanskelige å høre,og man må kanskje forvente en viss reaksjon men da har man i allefall fått sannheten, og dermed det riktige bildet av situasjonen.

Jeg forstår ikke at folk gidder å lyve om alt mulig. Det må da bli vanskelig å huske den riktige versjonen av historien til slutt? Forteller man sannheten med en gang, slipper man i allefall det problemet.

Løgn er feigt, uansett. Og særlig i et forhold der gjensidig tillit skal og må være en selvfølge for at det skal fungere i det lange løp. Det er tross alt snakk om en man skal dele livet med, og da bør det være nulltoleranse for løgn. Jeg selv har valgt et liv som singel, nettopp fordi jeg er så drittlei av menn som serverer meg billige løgner gang på gang.

Mitt råd til ts, er forlate denne fyren. Du har gjort ditt ved å ta dette opp med ham flere ganger. Og når han likevel fortsetter i det samme sporet, er han ikke noe å samle på. Da er han ikke interessert i å ta ansvar i forholdet.

Min erfaring er at menn som lyver om småting, ofte har mye mer å skjule enn de små tingene. Tillit er jo selve grunnpilaren i et forhold, og når det mangler, er ikke forholdet mye verdt å kaste bort tiden på.

[Jade]

Men lyver han om ting han har gjort som han ikke har lov til? Eller lyver han om ting han har gjort, som er helt ok at han gjør. F.eks. at han sier at han handlet på Safari, når han egentlig handlet på Coop Mega.

Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg lurer på om han lyger bare for å lyge, eller om han lyger for at han er redd for at du skal bli sint. Og da lurer jeg videre på hvor grensen går for hvilke ting du blir sint for.

Endret 4. juli 2010 av Jade

[Gjest AnonymBruker]

Hva er det som får noen til å lyve og lyve?

Jeg lurer meg på hva det er som får noen til å være sammen med en som lyver og lyver hele tiden.

[Gjest No_glitter]

Hadde det bare vært så enkelt. Det er jo ikke det når han er verdens beste på alle andre områder. Men dette med løgn og ærlighet overskygger dessverre alt det gode. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe han, men når han svarer at jeg er den som får han til å lyve så vitner vel kanskje det om at han ikke tar selvkritikk og at han ikke innser at dette er et problem som han må jobbe med. Og så lenge man ikke innser at man har et problem så kan man vel ikke løse det.

Det der er en måte han manipulerer deg på. Ved å si at DU får HAM til å lyge har han dermed overført skylden til deg, og DU er den som blir sittende og tenke hva du har gjort galt. Dette er en typisk situasjon, det du må gjøre er å avfeie forklaringen hans og la ham ta skylden tilbake. Hvis du lar ham få styre deg slik vil han fortsette, hvis du tar kontrollen og ikke rikker på din mening er det han som må gjøre noe annerledes.

Høres ut som starten på noe som kan utarte seg. Håper du er forsiktig. Hvis det du ser nå bare er å skrape i overflaten, vil han øke presset.

[Gjest AnonymBruker]

Det der er en måte han manipulerer deg på. Ved å si at DU får HAM til å lyge har han dermed overført skylden til deg, og DU er den som blir sittende og tenke hva du har gjort galt. Dette er en typisk situasjon, det du må gjøre er å avfeie forklaringen hans og la ham ta skylden tilbake. Hvis du lar ham få styre deg slik vil han fortsette, hvis du tar kontrollen og ikke rikker på din mening er det han som må gjøre noe annerledes.

Høres ut som starten på noe som kan utarte seg. Håper du er forsiktig. Hvis det du ser nå bare er å skrape i overflaten, vil han øke presset.

Synes denne er vanskelig å svare på. Jeg lyver selv, og jeg gjorde ikke det før jeg flyttet sammen med ham. Jeg lyver fordi han utøver en voldsom kontroll. Han skal vite hvem jeg har møtt, hva som har blitt sagt osv. Så jeg kan lyve om hvor jeg er, hvem jeg snakker med og jeg skammer meg over det. Det er blitt en måte å forskyve problemer på, men det er en del av et mye større bilde. Trodde aldri jeg kom til¨å lyve på den måten. Løsrevet føler jeg meg som en dritt, mens jeg ser det som en dynamikk skapt av oss to sammen. Det er egentlig ikke noe som er meg, og jeg mener det ikke bare er min skyld. Han har opplevd det samme i tidligere forhold.

Så jeg skjønner spørsmålene til Jade, og jeg tror min samboer kunne skrevet omtrent samme innlegget som trådstarter.

I utgangspunktet tror jeg det er vanskelig å få til gode forhold om løgn blir lett måte å forholde seg til hverandre i dagliglivet. Jeg håper dere finner ut av det, og at han slutter. Det kommer jo ikke noe godt ut av utryggheten med å ikke vite hva man kan tro på eller stole på.

[Gjest O]

Synes denne er vanskelig å svare på. Jeg lyver selv, og jeg gjorde ikke det før jeg flyttet sammen med ham. Jeg lyver fordi han utøver en voldsom kontroll. Han skal vite hvem jeg har møtt, hva som har blitt sagt osv. Så jeg kan lyve om hvor jeg er, hvem jeg snakker med og jeg skammer meg over det. Det er blitt en måte å forskyve problemer på, men det er en del av et mye større bilde. Trodde aldri jeg kom til¨å lyve på den måten. Løsrevet føler jeg meg som en dritt, mens jeg ser det som en dynamikk skapt av oss to sammen. Det er egentlig ikke noe som er meg, og jeg mener det ikke bare er min skyld. Han har opplevd det samme i tidligere forhold.

Så jeg skjønner spørsmålene til Jade, og jeg tror min samboer kunne skrevet omtrent samme innlegget som trådstarter.

I utgangspunktet tror jeg det er vanskelig å få til gode forhold om løgn blir lett måte å forholde seg til hverandre i dagliglivet. Jeg håper dere finner ut av det, og at han slutter. Det kommer jo ikke noe godt ut av utryggheten med å ikke vite hva man kan tro på eller stole på.

Vel, han lyver om ting som ikke har noe å si fra eller til. Noen ganger virker det som han lyver are for å ha noe å si også,det er det som er litt skummelt og som gjør at jeg er redd for at det er patologisk, fordi han lyver om ting som ingen ville tenke på å lyve om.

Et eksempel er fra seneste i dag, bare dager etter at jeg har fortalt han hvor viktig det er for meg at han snakker sant til meg om ting for at jeg skal kunne bygge opp tillit til han, og dager etter at vi har snakket sammen om å slå opp fordi han synes det er slitsomt at jeg beskylder han. Han sier person X som han kjenner har fått noe ganske stort. Tilfeldigvis kjenner jeg til de faktiske forholdene - X fikk et tilbud men mistet tilbudet og får derfor ikke dette han snakket om. Og så tror han at jeg ikke kjenner til personen, og forteller dette i en helt vanlig samtale om noe annet, og da skurrer det.. Han dekker også over småting som han kanskje tror jeg bryr meg om men som ikke hadde hatt noe å si for meg, men som kanskje kan skape en prosent ubehag at jeg vet om for han. Alt dette har ført til at jeg følger litt med på hva han gjør (uten at han vet det), slik at jeg hele tiden vet om enda flere av disse løgnene. Jeg sier det som regel ikke, og han benekter som om det er jeg som er gal, inntil han vet at jeg vet.

[VitaSana]

Vel, han lyver om ting som ikke har noe å si fra eller til. Noen ganger virker det som han lyver are for å ha noe å si også,det er det som er litt skummelt og som gjør at jeg er redd for at det er patologisk, fordi han lyver om ting som ingen ville tenke på å lyve om.

Et eksempel er fra seneste i dag, bare dager etter at jeg har fortalt han hvor viktig det er for meg at han snakker sant til meg om ting for at jeg skal kunne bygge opp tillit til han, og dager etter at vi har snakket sammen om å slå opp fordi han synes det er slitsomt at jeg beskylder han. Han sier person X som han kjenner har fått noe ganske stort. Tilfeldigvis kjenner jeg til de faktiske forholdene - X fikk et tilbud men mistet tilbudet og får derfor ikke dette han snakket om. Og så tror han at jeg ikke kjenner til personen, og forteller dette i en helt vanlig samtale om noe annet, og da skurrer det.. Han dekker også over småting som han kanskje tror jeg bryr meg om men som ikke hadde hatt noe å si for meg, men som kanskje kan skape en prosent ubehag at jeg vet om for han. Alt dette har ført til at jeg følger litt med på hva han gjør (uten at han vet det), slik at jeg hele tiden vet om enda flere av disse løgnene. Jeg sier det som regel ikke, og han benekter som om det er jeg som er gal, inntil han vet at jeg vet.

Det høres utrolig slitsomt ut, og jeg synes det høres patologisk ut med det du forteller. Han er vel ikke villig til å gå i terapi? Det høres ikke ut som et samspillsproblem, men som noe som har gått galt i ham en gang, og som han kanskje trenger hjelp til å snu?

Håper det løser seg for deg

Og beklager at jeg gikk litt i forsvar i svaret mitt jeg er veldig selvsentrert om dagen

Endret 6. juli 2010 av VitaSana