Gravid, mens pappaen aldri er hjemme..

[Gjest AnonymBruker]

Bare lurte på om noen andre har hatt/har denne erfaringen?

Er gravid, svært hormonell..så har jeg en samboer som kontant er på jobb. Så si aldri

hjemme..å når han først kommer hjem, prøver jeg så godt jeg kan å holde frustrasjonen

inne. Men er ikke like lett..så d blir selvfølgelig spm og mas..Jeg får så vondt inni meg

for virker som om han syns det er skikkelig kjipt å komme hjem, så drar like fort ut igjen på jobb. Jeg blir så fra meg at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er bare redd det blir slik når den lille kommer til verden..Hannes far var slik, men han fortalte meg at slik ville han aldri bli, i og med han hadde kjipe opplevelser som barn pga dette. Men det å bare se det triste fjeset når han kommer hjem, er så vondt. Jeg vil jo gi ham oppmerksomhet, God oppmerksomhet, men hormonene kommer meg i forkjøpet.

Kritikk, råd eller tips til en bedre hverdag?.. Fyr løs!

Hadde vært en lettelse...

[Gjest AnonymBruker]

Hvis problemet deres er at han er for mye borte på jobb, er det ikke du som skal føle deg trist og dårlig. Si det som det er: At du ikke orker å leve med en samboer som aldri er til stede, og at han holder på å bli som sin far.

[Realisten]

Du vet svaret meget godt.

Ta deg sammen og slutt og slutt å bitche når du først har han der. Han synes det er kjipt og komme hjem fordi han VET at det sitter en sur hormonell kjerring klar til å kjefte og gnåle om meningsløse ting, UTEN at han har "rett" til å forsvare seg. Du har jo rett uansett, for du er jo gravid, stakkars.

Husk; Situasjonen er sikkert mye, mye mer frustrerende og tung for han enn for deg.

[Gjest Blondie65]

Du vet svaret meget godt.

Ta deg sammen og slutt og slutt å bitche når du først har han der. Han synes det er kjipt og komme hjem fordi han VET at det sitter en sur hormonell kjerring klar til å kjefte og gnåle om meningsløse ting, UTEN at han har "rett" til å forsvare seg. Du har jo rett uansett, for du er jo gravid, stakkars.

Husk; Situasjonen er sikkert mye, mye mer frustrerende og tung for han enn for deg.

Hm ...

Og det kan ALDRI være slik at dersom han hadde prioriert hun som bærer på hans barn bare en liten smule mer så hadde det blitt triveligere hjemme? For eksempel kunne det jo vært en ide å planlegge uken i fellesskap der man ble enige om å frede noen kvelder og gjøre noe sammen samt at man varsler tidlig dersom det skjer uforutsette endringer.

[Gjest AnonymBruker]

Du vet svaret meget godt.

Ta deg sammen og slutt og slutt å bitche når du først har han der. Han synes det er kjipt og komme hjem fordi han VET at det sitter en sur hormonell kjerring klar til å kjefte og gnåle om meningsløse ting, UTEN at han har "rett" til å forsvare seg. Du har jo rett uansett, for du er jo gravid, stakkars.

Husk; Situasjonen er sikkert mye, mye mer frustrerende og tung for han enn for deg.

Ja herregud, la nå den stakkars mannen få jobbe hele døgnet og drite i dama si dersom det er det han ønsker. Its a mans world, tross alt!

[Gjest AnonymBruker]

Hvis problemet deres er at han er for mye borte på jobb, er det ikke du som skal føle deg trist og dårlig. Si det som det er: At du ikke orker å leve med en samboer som aldri er til stede, og at han holder på å bli som sin far.

Er på en måte enig med deg, men han er veldig glad i jobben sin. Skal man da ta ifra det saboeren din liker å gjøre? Jeg har jo ikke lyst til det, men det hadde ikke skadet om han viste en smule forståelse...:/ Hjelper jo ikke om man gir hverandre et ultimatum..vi må jo prøve å få det til å fungere...er bare sykt vanskelig å se utveier selv, når man sitter midt oppi det om du skjønner:)

[Gjest AnonymBruker]

Er på en måte enig med deg, men han er veldig glad i jobben sin. Skal man da ta ifra det saboeren din liker å gjøre? Jeg har jo ikke lyst til det, men det hadde ikke skadet om han viste en smule forståelse...:/ Hjelper jo ikke om man gir hverandre et ultimatum..vi må jo prøve å få det til å fungere...er bare sykt vanskelig å se utveier selv, når man sitter midt oppi det om du skjønner:)

Det er jo ikke som om du ber han om å SLUTTE å jobbe. Du ber han bare vokse opp og ta ansvar, og prioritere det som er viktigst. Slik ethvert voksent menneske med familie plikter å gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Du vet svaret meget godt.

Ta deg sammen og slutt og slutt å bitche når du først har han der. Han synes det er kjipt og komme hjem fordi han VET at det sitter en sur hormonell kjerring klar til å kjefte og gnåle om meningsløse ting, UTEN at han har "rett" til å forsvare seg. Du har jo rett uansett, for du er jo gravid, stakkars.

Husk; Situasjonen er sikkert mye, mye mer frustrerende og tung for han enn for deg.

OMG!!!

Skjønner deg godt jeg!!! Prøv å ta det opp med han en gang du er i godt humør, da slipper du å si ting i sinne som du egentlig ikke hadde tenkt å si.

[Gjest AnonymBruker]

Hm, høres nesten ut som situasjonen til et vennepar av meg som nettopp fikk barn. Han jobbet veldig mye overtid (til hennes store frustrasjon) mens hun var gravid, fordi han var livredd for at de ikke skulle få råd til alt de trengte til barnet. Hun forsøkte flere ganger å forklare ham at det kom til å gå bra, men han hadde fullstendig angst for ikke å kunne stille opp 200% økonomisk. Da datteren ble født, fikk derimot pipen en annen lyd - han kan nesten ikke komme seg fort nok hjem fra jobb.