Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Hanne
Skrevet

Hei, jeg er en kvinne som har vært skilt i 5 år og har to barn. Både barnefar og jeg bor i samme by og har barna annenhver uke.

Jeg har en kjæresete som bor ca en time unna meg, vi har vært sammen i 1,5 år.

Problemet mitt er at livet mitt blir så oppstykket, jeg er hos han når jeg ikke har barna og er hjemme alene med de når de er hos meg. Han har også små barn så det er like vanskelig for han og flytte til meg. Jeg bor i en bag (som barna) og finner liksom ikke roen noen steder. Jeg ser at om ca 5 år når barna er på ungdomsskolen kan det kanskje bli lettere å røre på seg...... men dette er jo så lenge til.

For barnas del så er det sikkert bra å ha mamma helt for seg selv, men jeg savner sånn å ha et "normalt" forhold. Og så vil vi gjøre det beste for barna. Dette går også utover forholdet vært og vi har gjort det slutt noen ganger, men alltid er det noe som drar oss sammen igjen.....

Noen flere som har det på denne måten?

Videoannonse
Annonse
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Høres slitsomt ut. Jeg er også skillt og har 3 barn fra før. Har en fantastisk kjæreste som ikke har barn som bor sammen med oss. Jeg hadde nok ikke klar å levd som som dere og bodd aleine halvparten av tiden. Skjønner godt at du ikke finner roen. Vanskelig siden han også har små barn, men som du sier så blir det nok enklere når barna blir større. Dere må finne ut om dere har lyst å leve slik fremover. Ønsker deg lykke til.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det er jo et tankekors at du syns det er uholdbart å bo i bag og flytte annenhver uke. Det er neppe enklere for barna dine for å si det sånn. Hva med at du flytter til kjæresten din også bor barna hos far med helgesamvær hos deg og kjæresten?

Gjest Blondie65
Skrevet

Hva med å fjerne bag'en?

Tannkost, sminke, undertøy, klær, sko, etc. Kjøp to sett. Ha et sett hver plass.

Det er slik man løser det med barna også sånn at barna slipper å drasse bag'er mellom foreldrene.

Gjest Hanne
Skrevet

Det hadde vært egoistisk å ta med seg barna og flytte synes jeg. De ønsker å være sammen med pappan sin på samme måte som med meg. De er oppvokst her og har kamerater, skole osv på dette stedet. Da føler jeg at jeg velger kjæresten fremfor barna og det synes jeg er feil.

Gjest Hanne
Skrevet

Ja, komme seg ut av bagen hjelper litt det:))

Og så hjelper det å tenke litt som en mann:)) Det vil si: Ikke tenke så mye, men kose seg for hver dag vi har:)) Skal prøve på det, ikke tenke langt fremover, men dagen i dag:))

Skrevet

Hva med at du bor hver 4. uke hos han og han hver 4. uke hos deg?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...