Korleis kan ein tjene pengar uten å ha utdanning?

[Gjest AnonymBruker]

Eg tenkjer på dette kvar gong eg ser ein kjenning som køyrer rundt i ein splitter ny Mercedez. Han bor i eit stort hus, har merkesolbrillar til fleire tusen og kastar pengar rundt seg. Han har ikkje noko utdanning, eg aner ikkje om han i det heile tatt har jobb. Det får meg til å tenkje: korleis kan ein bli rik uten å ha lang utdanning?

Nokon her med erfaringar, historiar eller annet? :)

[Gjest Gjest]

Pføy!

Må ikke henge rundt med medlemmer i B-gjengen!

[Gjest Alabama]

Har du sett luksusfellen på TV3?

[Gjest AnonymBruker]

Noen bruker nesten ikke penger på kino, cafe, middager og diverse. Noen jobber faktisk hele tiden, enda de tjener dårlig. Kjenner mange av denne typen, som jobber i butikk feks. Jobber hver dag og bruker lite penger. Sparer sparer og sparer, spiser knekkebrød-vips er de alltid rikere enn meg

[Larsern]

Man kan skaffe seg et rykte som en dyktig håndverker (flislegger, rørlegger, taktekker, tømrer, snekker etc), jobbe en helg og 20 000 rett i lomma. Blant kvinner er det vanlig å tjene greie summer svart dersom man jobber som frisør, negledesigner eller noe i den retningen.

[Gjest AnonymBruker]

Man blir ikke rik av å ta utdanning i Norge. Det lønner seg rett og slett ikke. Man sitter igjen med et stort studielån og får en begynnerlønn på kanskje 400 000.

[Gjest AnonymBruker]

Vet om en kar som har holdt på med aksjer i flere år, og nå har fått til ganske mye penger ut av dette. Han har ikke utdannelse. Han må være oppdatert ved pc hele tiden, på telefon osv, slik at han kan sjekke markedet.

[Gjest SmallTalk]

Man blir ikke rik av å ta utdanning i Norge. Det lønner seg rett og slett ikke. Man sitter igjen med et stort studielån og får en begynnerlønn på kanskje 400 000.

En sannhet med modifikasjoner begge deler, gitt. Jeg har en bachelor, 150.000 i studielån og 380.000 i begynnerlønn. Jeg har altså lite lån og høy begynnerlønn. Begynnerlønna til en person med bachelorgrad er vanligvis under 350.000 i året.

Hadde jeg derimot vært siv.ing nå så hadde jeg begynt på 430.000. Men da hadde jeg hatt 100.000 ekstra i lån. Ergo: Mastergrad lønner seg ikke. Bachelorgraden betaler seg ganske godt.

[-Carrie]

En sannhet med modifikasjoner begge deler, gitt. Jeg har en bachelor, 150.000 i studielån og 380.000 i begynnerlønn. Jeg har altså lite lån og høy begynnerlønn. Begynnerlønna til en person med bachelorgrad er vanligvis under 350.000 i året.

Hadde jeg derimot vært siv.ing nå så hadde jeg begynt på 430.000. Men da hadde jeg hatt 100.000 ekstra i lån. Ergo: Mastergrad lønner seg ikke. Bachelorgraden betaler seg ganske godt.

Enig! Jeg begynner på ca det samme som deg, og jeg har ikke planer om å bruke så veldig mange år på å betale ned de 150 000. Så ja, det lønner seg absolutt med utdanning

[I.am.me]

En sannhet med modifikasjoner begge deler, gitt. Jeg har en bachelor, 150.000 i studielån og 380.000 i begynnerlønn. Jeg har altså lite lån og høy begynnerlønn. Begynnerlønna til en person med bachelorgrad er vanligvis under 350.000 i året.

Hadde jeg derimot vært siv.ing nå så hadde jeg begynt på 430.000. Men da hadde jeg hatt 100.000 ekstra i lån. Ergo: Mastergrad lønner seg ikke. Bachelorgraden betaler seg ganske godt.

Hva har du bachlor i da? av ren nysgjerrighet.

[Vanya]

Eg tenkjer på dette kvar gong eg ser ein kjenning som køyrer rundt i ein splitter ny Mercedez. Han bor i eit stort hus, har merkesolbrillar til fleire tusen og kastar pengar rundt seg. Han har ikkje noko utdanning, eg aner ikkje om han i det heile tatt har jobb. Det får meg til å tenkje: korleis kan ein bli rik uten å ha lang utdanning?

Nokon her med erfaringar, historiar eller annet? :)

Enig i at dette er en sannhet med store kvalifikasjoner. Jeg er selvstendig næringsdrivende, eier leilighet, og er student. Betaler nesten ingenting i skatt. Det jeg tjener over Lånekassens inntektsgrense står på firmakonto (NUF - totalt lovlig).

Men generelt tjener man bedre som selvstendig næringsdrivende. Iallfall om du har litt økonomikunnskaper og kan føre deler av regnskapet selv. Evnetuelt kan du jo begynne i et håndsverksyrke.

For øvrig, jeg vet ikke hvordan det er ellers i landet, men her i hovedstaden har mine venner som ikke har avsluttet noen utdanning store vanskeligheter med å få jobb. Jeg tror formalkompetanse vil bli mer og mer etterspurt, og til slutt et krav, i framtida.

[Gjest SmallTalk]

Hva har du bachlor i da? av ren nysgjerrighet.

Er dataingeniør.

[feuerstein]

Er man villig til å bli våt, kald og sliten er det også gode muligheter til å tjene veldig godt uten spesielt mye utdanning. En bekjent levde økonomisk sett veldig godt på å jobbe på slepebåt, av formelle ting behøvde han kun det vanlige sikkerhetskurset på 4-5 dager og enkel helseattest fra sjømannslege. I friperiodene drev han for seg selv med enkelt snekkerarbeid. Veldig lønnsomt, men også ganske utkjørt etter et par år.

[Kokkelimonke]

At mastergrad ikke lønner seg er bare tull. Ved mastergrad åpner ufattelig mange flere dører seg, lønnen stiger betraktelig (hvertfall i mitt yrke), og man har i større grad naturlig nok mulighet for å nedbetale det økte lånet på grunn av dette.

[Gjest SmallTalk]

At mastergrad ikke lønner seg er bare tull. Ved mastergrad åpner ufattelig mange flere dører seg, lønnen stiger betraktelig (hvertfall i mitt yrke), og man har i større grad naturlig nok mulighet for å nedbetale det økte lånet på grunn av dette.

Etter mine beregninger ville jeg tape bortimot 1 million på å ta master nå, fremfor å ta det om noen år når jeg eventuelt vil ha muligheten til å få arbeidsgiver til å betale.

Dette fordi jeg vil tape 2x 400.000 i inntekt + pådra meg ytterligere 100.000 i studielån og på toppen av det hele miste to år med jobberfaring. De 50.000 jeg vil starte på over det jeg begynner på nå, vil ikke være med på å dekke opp dette tapet med det første.

Lønna kan potensielt stige mye mer, men det kommer an på hva man jobber med og hvor høyt man satser. I en del yrker vil det faktisk ikke lønne seg med master i det hele tatt, med mindre man må. Grunnlønna for en nyutdannet med master (med mindre man har ekstreme skills) er ikke så mye høyere enn grunnlønna for en person med bachelor, ihvertfall ikke innen mitt fagfelt.

Et annet aspekt er at det kan være en fordel å vite om man tar mastergrad i noe man faktisk kunne tenke seg å jobbe med. Det er ganske surt å bruke 5 år på skole for så å finne ut at man ikke passer til jobben. Da er det bedre å ta tre år først og heller bygge på senere når man eventuelt vet hva man vil spesialisere seg innen.

Endret 6. juli 2010 av SmallTalk

[Gjest AnonymBruker]

Da jeg jobba som selger hadde jeg årslønn på rundt 440.000,- inkludert provisjon (god fastlønn og gode muligheter for div bonuser). Ingen utdanning. Flere av kollegene mine tjente bedre, beste på kontoret hadde årslønn på rundt 850.000,- men han jobbet for det første som feltselger med store kunder og temmelig hårete budsjett (håndterte en kundeportefølje verdt ca 2-3 mill per mnd som igjen ga ham en høyere fastlønn), hadde mye reisetid i jobben og jobbet i perioder enormt mye overtid. Men det er klart det blir mye til overs når man ikke har noe studielån å betale på.

Savner lønna nå, men jeg fikk lyst til å gå skole selv, og fikk jobbet meg opp en såpass stor buffer at jeg kan delvis finansiere en mastergrad etter bacheloren hvis jeg har lyst til det De fleste av kollegene mine levde mer i øyeblikket, og brukte pengene på fine biler, designerklær og hus.

[Gjest AnonymBruker]

Lotto-vinner eller arving kanskje? :gjeiper:

[Gjest AnonymBruker]

Han kan då vel ha ei utdanning sjølv om du ikkje veit det? Eg har bachelor i ledelse og administrasjon, og eg trur ikkje det er så veldig mange så veit det.

Den har eg tatt på fritida via nettutdanning, så derfor har ikkje så mange "merka" at eg har tatt den.

[Kokkelimonke]

Etter mine beregninger ville jeg tape bortimot 1 million på å ta master nå, fremfor å ta det om noen år når jeg eventuelt vil ha muligheten til å få arbeidsgiver til å betale.

Dette fordi jeg vil tape 2x 400.000 i inntekt + pådra meg ytterligere 100.000 i studielån og på toppen av det hele miste to år med jobberfaring. De 50.000 jeg vil starte på over det jeg begynner på nå, vil ikke være med på å dekke opp dette tapet med det første.

Lønna kan potensielt stige mye mer, men det kommer an på hva man jobber med og hvor høyt man satser. I en del yrker vil det faktisk ikke lønne seg med master i det hele tatt, med mindre man må. Grunnlønna for en nyutdannet med master (med mindre man har ekstreme skills) er ikke så mye høyere enn grunnlønna for en person med bachelor, ihvertfall ikke innen mitt fagfelt.

Et annet aspekt er at det kan være en fordel å vite om man tar mastergrad i noe man faktisk kunne tenke seg å jobbe med. Det er ganske surt å bruke 5 år på skole for så å finne ut at man ikke passer til jobben. Da er det bedre å ta tre år først og heller bygge på senere når man eventuelt vet hva man vil spesialisere seg innen.

I mitt tilfelle har jeg gått direkte fra bachelorutdanningen til mastergradsutdanningen. Sånn sett forstår jeg hva du mener, ettersom jeg i den perioden ikke har hatt fast inntekt, hus, lån og så videre som skal nedbetales. Jeg ser på det som "smi mens jernet er vamt" mentaliteten, ettersom det er en gyldig mulighet når man ikke er vant til å bli utbetalt 20, 30, 40.000,- i måneden, men heller fattige 6.000,- fra Lånekassen.

I mitt tilfelle har jeg også valgt master fordi grunnutdanningen min er noe jeg ikke ser for meg å jobbe med frem til jeg pensjoneres. Da får heller de fire semestrene med studielån stå til, ettersom masterutdanningen nesten gjør at jeg har en ny utdanning, som samtidig er sterkere, tryggere, mer lønnsomt, og gjør meg mer ettertraktet på arbeidsmarkedet.

[Gjest Alabama]

Han kan då vel ha ei utdanning sjølv om du ikkje veit det? Eg har bachelor i ledelse og administrasjon, og eg trur ikkje det er så veldig mange så veit det.

Den har eg tatt på fritida via nettutdanning, så derfor har ikkje så mange "merka" at eg har tatt den.

Har du ikke fortalt folk at du har tatt en utdannelse?