Vi planla barn

[Gjest Sofie]

Jeg og samboeren planla barn. Droppet prevensjon, begynte å snakke om babynavn, avsluttet sex'en med pute under rumpa (etter et gammelt kjerringråd), jeg tok folattilskudd, og vi gledet oss veldig (?). Ikke noe har rukket å skje enda.

Så sier han, her om dagen, at han ikke er klar for dette, og heller ikke er sikker på om han noen gang ønsker seg barn.

Jeg synes det er bra at han sier i fra nå, jo før jo heller, det hadde vært verre at han ikke sa noe før ting hadde vært adskillig mer alvorlig. Jeg forsikret han om at det er bra han er ærlig, det er jo det jeg alltid har oppmuntret han til. Osv. osv.

Men nå sitter jeg her og er bare sint og lei meg. Jeg synes det rakk å gå for langt før han rakk å si fra. Hvis han var i tvil om dette burde han sagt fra på et tidligere tidspunkt, omså noe sånt som at han ikke hadde et klart svar enda.

Jeg er ordentlig trist, og hadde gledet meg sånn. Jeg er lei av å være den som alltid skal forstå og skjønne alle andre, og han viste heller ingen forståelse for meg og det jeg har rukket å tenke i forhold til dette. I går, da jeg pakket alt av folttilskudd osv. innerst i skapet, knakk jeg sammen i krampegråt, jeg hadde gledet meg sånn.

Hva gjør jeg nå? Noen råd i min situasjon? Bare å komme seg opp og videre igjen, huff

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke noe råd desverre, men har erfaring med det samme!

Når han ombestemte seg så viste det seg imidlertid at jeg var gravid da. Han krevde abort, bestilte time til abort for meg og sa "vi kan jo bare prøve igjen om et halvt års tid".

For å si det slik, jeg er nå alenemor!

[Gjest lykkelig alene]

Jeg ble gift med en mann og etter et halvt år begynte vi å planlegge barn. Vi hadde ubeskytet sex tre ganger da han sa at han ikke ønsket barn og hadde sendt inn papirer for separasjon.

For å si det sånn, jeg er glad vi er ikke sammen lenger. Men hvorfor sa han ikke det direkte til meg? Du er heldig at dere kommuniserer, men betyr det at du aldri kommer til å få et barn sammen med ham? Er det verd det da?

[Gjest Sofie]

Takk for tilbakemeldinger!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke eller si. Skulle ønske han "bare" hadde ment at vi kunne ventet litt, men han sa jo, som jeg skrev, at han var usikker på om han ville ha det senere også.

Ting snur brått. I forrige uke spiste jeg folat, og nå vet ikke lenger samboeren om han i det hele tatt vil ha barn. Dette endrer jo også ting drastisk, sett fra mitt ståsted. Det er en stor drøm for meg å få barn.

Tror jeg er ekstra trist, lei, sint og skuffa fordi jeg uttalige ganger i mitt liv har bøyd av for andre, og har satt mye på vent for andres del. Og nå kommer dette også.

Jeg er så sint inni meg. Også fordi han alltid har sagt at han vil, og vi har gitt masse for å bygge opp et godt forhold, som vi har investert masse tid og krefter i. Jeg er så sint