Medisinstudiet - NTNU eller UiB?

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Het Potet, moderator.

[Gjest AnonymBruker]

Det kryr av nyutdannede leger fra Romania, Polen, Ungarn, Slovenia, Moldova ++. Folk venter i laaaange tider for få turnus (hvis de ikke må kjøpe seg det) og fast arbeid får man ikke før man er 40-50. Mange nyutdannede leger sliter med å få jobb siden det er så mange søkere.

F.eks en lukrativ fastlege-stilling er kun forbeholdt de færreste og ja, da vil papirene du har gjelde, og NTNU har høyere status enn UIB, UIT og UIO. Selvfølgelig går det på hvordan du gjør det på turnustjenesen og hvilke spesialiaseringer du har, men ALT teller.

NTNU høres bare bedre ut. I alle sammenhenger. Når vedkommende kommer inn der og, så hvorfor ikke?

Vet ikke helt hvor du har alt vissvasset ditt fra, men du trenger jo ikke akkurat å feilinformere folk. Studenter som skal i turnus venter i den samme køen uansett hvilket universitet de har studert ved, å kjøpe turnusplass er ikke tillatt og straffes hardt om det blir oppdaget.

Jeg jobber på en stor legevakt, der fastlegene i byen rullerer på å ha vakter. Det er kun en som er utdannet ved NTNU, resten er fra UIB og UIO, eller polen, ungarn, tyskland og tjekkia. (her snakker vi 50 rullerene leger, så det er et bredt utvalg). Dene ene på på ingen måte mer velansett enn resten. Det er altså slik at det du har jobbet med og referansene dine teller mye mer enn hvor du studerte. (Selv har jeg fastlege med utdannelse fra Polen, og hun er helt fantastisk.)

Det er heller ikke slik at fastlegehjemler er forbeholdt de få, jeg vet om mange fastleger som er 30-40, og som har holdt på en stund. Har en venninne nå som fikk kjøpe en hjemmel midt i byn med 2000 pasienter og der 9 leger søkte, og hun er 30 og har ikke gått på NTNU. Grunnen til at en del fastleger er oppi årene er at de jobber som dette hele livet, og listen går ikke videre før de pensjonerer seg, eller ny hjemmel opprettes.

At man har studert ved NTNU teller ikke en dritt, annet en i ditt (og kanskje en forelser eller to) hode. Dersom TS ønsker å gå ved UIB, så syns jeg hun skal gå for det. Den eneste statusskolen som finnes i Norge i særlig grad er NHH, og de har definitivt ikke medisinstudier. Du må slutte å innbille folk at studier ved NTNU skal åpne en helt ny verden for folk fremfor at de går i polien, sveits, bergen eller oslo, for sånn er det ikke!

Har også jobbet i flere år på sykehus, og der fikk leger i 30 årene fast jobb, selv om de kanskje gikk på vikariater et par år først. Men det er faktisk helt vanlig i HELE helsevenenet, uansett profesjon. Dessuten vil mange gå noen år før mange velger linje for spsialisering. Hvis du ikke vet om du vil bli onkolog eller gastrokirurg, så kan det være greit å jobbe litt rundt til du finner ut av det. Svartmalingen du driver med her hører ingen steds hjemme. Om du blir en god lege eller ikke avhenger like mye av egen innsats som hvor man studerer.

[Gjest AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor du har alt vissvasset ditt fra, men du trenger jo ikke akkurat å feilinformere folk. Studenter som skal i turnus venter i den samme køen uansett hvilket universitet de har studert ved, å kjøpe turnusplass er ikke tillatt og straffes hardt om det blir oppdaget.

Jeg jobber på en stor legevakt, der fastlegene i byen rullerer på å ha vakter. Det er kun en som er utdannet ved NTNU, resten er fra UIB og UIO, eller polen, ungarn, tyskland og tjekkia. (her snakker vi 50 rullerene leger, så det er et bredt utvalg). Dene ene på på ingen måte mer velansett enn resten. Det er altså slik at det du har jobbet med og referansene dine teller mye mer enn hvor du studerte. (Selv har jeg fastlege med utdannelse fra Polen, og hun er helt fantastisk.)

Det er heller ikke slik at fastlegehjemler er forbeholdt de få, jeg vet om mange fastleger som er 30-40, og som har holdt på en stund. Har en venninne nå som fikk kjøpe en hjemmel midt i byn med 2000 pasienter og der 9 leger søkte, og hun er 30 og har ikke gått på NTNU. Grunnen til at en del fastleger er oppi årene er at de jobber som dette hele livet, og listen går ikke videre før de pensjonerer seg, eller ny hjemmel opprettes.

At man har studert ved NTNU teller ikke en dritt, annet en i ditt (og kanskje en forelser eller to) hode. Dersom TS ønsker å gå ved UIB, så syns jeg hun skal gå for det. Den eneste statusskolen som finnes i Norge i særlig grad er NHH, og de har definitivt ikke medisinstudier. Du må slutte å innbille folk at studier ved NTNU skal åpne en helt ny verden for folk fremfor at de går i polien, sveits, bergen eller oslo, for sånn er det ikke!

Har også jobbet i flere år på sykehus, og der fikk leger i 30 årene fast jobb, selv om de kanskje gikk på vikariater et par år først. Men det er faktisk helt vanlig i HELE helsevenenet, uansett profesjon. Dessuten vil mange gå noen år før mange velger linje for spsialisering. Hvis du ikke vet om du vil bli onkolog eller gastrokirurg, så kan det være greit å jobbe litt rundt til du finner ut av det. Svartmalingen du driver med her hører ingen steds hjemme. Om du blir en god lege eller ikke avhenger like mye av egen innsats som hvor man studerer.

Så du går anonym du også nå ja? Jeg feilinformerer ingen. Det er lang kø for å bli turnuslege og som lege som søker på attraktiv stilling konkurrerer du med så mange at hver minste detalj teller. Og det er klart at studiested er med på vurderingen.

Og hvis du virkelig ikke tror det finnes ovenfra-og-ned-vurderinger av andre leger utifra studiested innad i sykehusmiljøene er du svært naiv. Jeg kjenner tre nyutdannede leger og ALLE sliter med å få jobb. Hovedpoenget mit var at det ikke er legemangel i Norge i det hele tatt!

"Det er altså slik at det du har jobbet med og referansene dine teller mye mer enn hvor du studerte"

Naturligvis, poenget er at det nå er så mange nyutdannede leger flyborne fra Ungarn og Latvia at når man som lege søker på en stilling, selv med supergode referanser og arbeidserfaring, vil konkurrere med mange andre med like gode referanser og like god/bred erfaring. Og da blir det detaljvurdering - f.eks studiested. Og da er NTNU kremen.

Og NHH er ikke en centimeter mer status enn NTNU, vil heller påstå at NTNU gir mer prestisjeuttelling. F.eks siviløkonomer fra NHH og sivilingeniører fra NTNU scorer i min bok LIKT.

m man blir en god lege eller ikke avhenger av egen innsats JA, har jeg sagt noe annet? Poenget er at NTNU som universitet gir høyere status og anseelse (ulogisk ja, men sant). Leser du ikke hva jeg skriver?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg studerer medisin på sisteåret og har ALDRI i noen som helst slags sammenheng hørt noe om at NTNU har noe høyere status enn de andre universitetene i Norge. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn du som påstår dette har, men jeg tipper du studerer på NTNU ;)Blir det søknadsbasert turnus, kan jeg aldri tenke meg at studiested er avgjørende for om man får jobb, bortsett fra at kanskje noen i Bergen vil foretrekke de fra UiB, noen i Tr.heim vil foretrekke de fra NTNU osv. Men kan ikke se for meg at det vil bli et problem for noen som er utdannet i Norge.

Uansett, status har ikke så mye å si. Du lærer i prinisippet det samme alle steder, selv om det brukes ulike modeller i undervisningen. Kroppen er pensum!

Jeg ville heller valgt ut i fra hvilken by du kunne tenke deg å bo 6 år i, som nevnt tidligere finnes det positive og negative sider med alle modellene.

[AnonymBruker]

Husk at de som studerer i utlandet ofte har et litt dårligere utgangspunkt enn de som studerer i Norge; derfor kan det ofte fremstå som at de har mer å gjøre/lese.

Velg NTNU. Bergen har et veldig gammeldags system, og NTNU har høyere opptakskrav. Har du karakterer/poeng nok til å komme inn på NTNU, så burde det ikke være noe å tenke over engang. I mine øyne er NTNU og UiO et godt stykke over de to andre universitetene når det gjelder medisin - både med tanke på status og faglig kvalitet på studiet. Det skal dog sies at jeg kun har studert i Oslo, men faktisk var det bare på kullet mitt minst tre personer som hadde studert ett år i Bergen og som ofret et års ventetid for å få fortsette studiet i Oslo.

Studiestedet er viktig innen medisin, og de andre på kullet du går på vil du mest sannsynlig ha kontakt med resten av livet.

Jeg studerer i utlandet, og ønsker derfor å komme med en kommentar. Før jeg begynte på medisinstudiet i utlandet tenkte jeg selv slik som du gjør, men har nå forandret mening.

For det første er det blant mine studievenner flere som valgte å begynne rett på medisinstudiet istedenfor å ta opp fag i 1-2 år, for så å være tilnærmet garantert plass på medisin i Norge. Nettopp samme utgangspunkt som mange av de som studerer medisin i Norge.

For det andre er studiet her hvor jeg studerer knallhardt, og det som skiller en med lavt snitt feks 3,5 fra en med et høyere snitt, feks 5,7 (fra norsk vgs.), blir ikke gjenspeilet her. Her overlever man ved å bite sammen, være flink til å motivere seg selv og lese, lese, lese. Det er så forskjellig fra norsk vgs som det er mulig å komme, og de fleste opplever å starte på det jevne med blanke ark, ikke engang ferdigutdannede sykepleiere eller bioingeniører har store fordeler ved medisinstudiet her.

Jeg kjenner forresten til ei jente som begynte på samme skole som meg, men som ikke klarte første eksamensperioden her. Hun reiste så til Norge, tok opp fag og begynte på medisin i Norge, hvor hun klarer seg bra. Hva tror du hun ville agt om utsagnet ditt?

For meg blir det å sette de som studerer i Norge opp mot utenlandsstudentene, for så å ta alt det utenlandsstudentene sier med en kraftig klype salt pga "dårligere utgangspunkt" (evt. tidligere studiestart) helt feil.

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin på sisteåret og har ALDRI i noen som helst slags sammenheng hørt noe om at NTNU har noe høyere status enn de andre universitetene i Norge. Jeg vet ikke hva slags bakgrunn du som påstår dette har, men jeg tipper du studerer på NTNU ;)Blir det søknadsbasert turnus, kan jeg aldri tenke meg at studiested er avgjørende for om man får jobb, bortsett fra at kanskje noen i Bergen vil foretrekke de fra UiB, noen i Tr.heim vil foretrekke de fra NTNU osv. Men kan ikke se for meg at det vil bli et problem for noen som er utdannet i Norge.

Uansett, status har ikke så mye å si. Du lærer i prinisippet det samme alle steder, selv om det brukes ulike modeller i undervisningen. Kroppen er pensum!

Jeg ville heller valgt ut i fra hvilken by du kunne tenke deg å bo 6 år i, som nevnt tidligere finnes det positive og negative sider med alle modellene.

Dette med at NTNU er høystatus, tror jeg rett og slett er noe som henger igjen fra tiden med NTH, og ikke noe som er forankret i realiteter.

[AnonymBruker]

Enig med noen lenger opp - se på hvilken by du kan tenke deg å bo i i 6 år. Nå har du i tillegg fått litt mer saklig (og skremmende mye usaklig) info. Jeg kjenner et par stk som går på medisin på UIB, og jeg har ikke hørt de klage over studiet sitt iallfall. De har i tillegg dette halvåret der de kan f.eks reise/jobbe, en jeg kjenner dro til Afrika og jobba som frivillig på klinikk der - og fikk MASSE erfaring. En annen dro jorda rundt med et par kamerater.

Så lenge du er innstilt på å jobbe med studiet, så tror jeg studiested har minimalt å si. Tenk heller på by Dersom du finner ut at Bergen er stedet så kan jeg godt komme med noen råd og tips

[Gjest sirik]

Jo, det er ikke akkurat noe annet jeg ser for meg. Å bare komme seg inn på medisinstudiet krever mye hardt arbeid, så jeg forventer ikke at det blir noe enklere når man først kommer inn der. MEN, spørsmålet mitt blir vel da, hvor ligger vanskelighetsgraden i Bergen i forhold til utlandet når det gjelder det å bestå.

Problemet mitt er altså ikke å legge av tid til å lese, men jeg er nysgjerrig på hvor mye som skal til for å bestå dette studiet. Å hoppe uti medisinstudiet er ikke en lek, så da er det vel greit å vite hvor nivået ligger.

Alle som vurdere medisin bør tenke over dette:

Hvorfor har du lyst til å bli lege?har du tenkt nøye over valget?

Studiet er oppskrytt. Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Oslo etter at jeg hadde studert medisin i mange år, av ulike årsaker. Jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.