Han nekter å gifte seg

[Gjest Hilde anette]

Hei. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, vet ingen kan hjelpe meg. Men er så utrolig forbannet og såret og må få det ut på en eller annen måte...

Har verdens beste storesøster som ligger på sykehuster og kommer til å dø av kreft om 3-6mnd... Hun har vært sammen med samme mann i 15 år og de har to barn sammen. De er ikke gift, og har aldri planlagt det. Han sa tidlig i forholdet at han ikke ville gifte seg, og det har heller aldri vært så viktig for min søster. Men nå som slutten nærmer seg, har hun blitt litt mer "religiøs" og vil at barna skal vite at mamma og pappa elsket hverandre til siste slutt. Og hun er redd for å ikke komme til "himmelen" når hun har levd i synd... (Antageligvis litt morfin som snakker og ja...) Saken er bare at hun har lyst til å gifte seg med han før hun dør, men han nekter. Og jeg synes det blir så smålig av han, han er en super fyr, samtidig har han alltid vært utrolig sta... Og dette er blitt så viktig for henne og han forstår ikke det. Hun vil bare ha en enkel sermoni på sykehuset men han vil ikke. Vet jo at ingen kan tvingen noen til å gifte seg, men ærlig talt... Har så lyst til at søsteren min skal dø lykkelig, iallefall ha noen fine minner helt på slutten... Får lyst til å filleriste han, men kan jo ikke det heller...

Sukk, vet ingen her kan hjelpe meg, men forstår noen min reaksjon også??

[Gjest Pucifer]

Nei, jeg ser ikke grunnen til å forandre på det bare fordi hun skal dø.

[Gjest navnelapp]

Det er han som taper på at dei ikkje er gift, viss dei har skaffa seg hus saman arvar ikkje han hennar andel med mindre ho har testamentert det til han.

Den emosjonelle biten av dette må vere kjempevanskeleg, det forstår eg. Men å fullt ut forstå tankane og kjenslene til andre menneske skal ein ikkje ha håp om, trur eg. Han har sikkert sine grunnar som er gyldige og relevante for han.

[Gjest Airi Chikako]

Hei. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, vet ingen kan hjelpe meg. Men er så utrolig forbannet og såret og må få det ut på en eller annen måte...

Har verdens beste storesøster som ligger på sykehuster og kommer til å dø av kreft om 3-6mnd... Hun har vært sammen med samme mann i 15 år og de har to barn sammen. De er ikke gift, og har aldri planlagt det. Han sa tidlig i forholdet at han ikke ville gifte seg, og det har heller aldri vært så viktig for min søster. Men nå som slutten nærmer seg, har hun blitt litt mer "religiøs" og vil at barna skal vite at mamma og pappa elsket hverandre til siste slutt. Og hun er redd for å ikke komme til "himmelen" når hun har levd i synd... (Antageligvis litt morfin som snakker og ja...) Saken er bare at hun har lyst til å gifte seg med han før hun dør, men han nekter. Og jeg synes det blir så smålig av han, han er en super fyr, samtidig har han alltid vært utrolig sta... Og dette er blitt så viktig for henne og han forstår ikke det. Hun vil bare ha en enkel sermoni på sykehuset men han vil ikke. Vet jo at ingen kan tvingen noen til å gifte seg, men ærlig talt... Har så lyst til at søsteren min skal dø lykkelig, iallefall ha noen fine minner helt på slutten... Får lyst til å filleriste han, men kan jo ikke det heller...

Sukk, vet ingen her kan hjelpe meg, men forstår noen min reaksjon også??

Han er vel ikke hjerteløs selv om han ikke har noen tro på ekteskapet. Særlig når han har vært klar på dette området helt siden de møttes.

[Gjest Marisa]

Jeg forstår deg. Fikk helt vondt i maven når jeg leste. At han ikke kan gå igjennom en liten seremoni for sin døende partner gjennom så mange år, mor til hans barn, ett siste ønske fra henne. Nå fikk jeg bare lyst til å grine på deres vegne over alt.

[I.am.me]

Det er helt feil av deg å se dette fra din vinkel, og si at det er å være 'hjerterå' fra hans side. Dette er en mann som har levd med sin samboer i 15 år, og som snart blir sittende igjen alene med 2 barn, uten kvinnen han sannsynligvis elsker. Hvordan tror du det føles?

Kanskje han tenker at tapet hans blir større dersom de gifter seg nå like før hun går bort? Eller hva nå enn grunnen måtte være er det galt av deg å bli sur på han fordi han ikke tror på ekteskapet. Han har jo hatt dette standpunktet siden den dagen de møttes, og slike standpunkter gir verdikonflikter. Gir han seg å gifter seg med denne kvinnen, gir han nok litt mer av seg selv enn hva han trenger. Kanskje han ikke tror på ekteskap? Jeg er en sånn person. Jeg tror absolutt ikke på ekteskap, og jeg skal aldri gifte meg. Jeg elsker kjæresten min og vil tilbringe hele livet sammen med han, men jeg er redd for at den kjærligheten skal bli borte ved ekteskap. Det er bare det jeg mener.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg skjønner deg kjempe godt jeg. Har man vært sammen med noen i 15 år og har barn sammen så kan man faen meg si ja når det er snakk om et siste ønske fra sin døende partner. Jeg er enig med deg i at jeg syntes det er meget hjerterått. Klem til deg og din familie.

[Gjest AnonymBruker]

Han har sikkert sine grunner. Synes ikke du skal være for hard mot han, det virker som om du overser hva han går igjennom her. Det virker som en liten ting å gjøre og jeg ville sikkert gjort det for min partner. Men jeg har heller ikke så store motforestillinger i utgangspunktet.

På den annen side, hvis min partner hadde vært døende og plutselig ble religiøs i noe annet enn kristendommen, f.eks islam eller en eller annen weird sekt, ville jeg aldri giftet meg på det viset. Såpass anti er jeg der.

Om din søsters samboer virkelig er anti-religiøs kan jeg på sett og vis forstå han.

[Gjest Airi Chikako]

Hei. Jeg skjønner deg kjempe godt jeg. Har man vært sammen med noen i 15 år og har barn sammen så kan man faen meg si ja når det er snakk om et siste ønske fra sin døende partner. Jeg er enig med deg i at jeg syntes det er meget hjerterått. Klem til deg og din familie.

Hva slags signal sender han om han sier ja til å gifte seg med henne da? Når dette er noe han ikke har noen som helst tro på, og har bestemt seg for å aldri gjøre... Skal han gi etter fordi omstendighetene blir vanskelige?

[Gjest TS]

Takk til dere som forstår og takk til dere andre for inspill som gjør at man kan se på det på en annen måte... Men fortsatt, jeg synes det er smålig å ikke kunne bruke 20 min på en liten sermoni for en kvinne man har vært sammen med i 15 år og som har gitt han to barn..

Arvemessig, er det ikke noen grunn til å gjøre det. Er satt opp ett testament som sikrer både han og barna så han hverken tjener eller taper noe på det.

Han har ingen tungtveiende grunn får å ikke gifte seg, bare at han synes ekteskap er tull. (men han grein omtrent mest i bryllupet til søsteren sin....)

Dette er en supervanskelig tid for alle, og jeg elsker søsteren min over alt på denne jord, vil bare at hun skal være så lykkelig som hun kan, men nå er dette blitt en stor greie for henne og gjør henne deprimert.

[Gjest Airi Chikako]

Takk til dere som forstår og takk til dere andre for inspill som gjør at man kan se på det på en annen måte... Men fortsatt, jeg synes det er smålig å ikke kunne bruke 20 min på en liten sermoni for en kvinne man har vært sammen med i 15 år og som har gitt han to barn..

Arvemessig, er det ikke noen grunn til å gjøre det. Er satt opp ett testament som sikrer både han og barna så han hverken tjener eller taper noe på det.

Han har ingen tungtveiende grunn får å ikke gifte seg, bare at han synes ekteskap er tull. (men han grein omtrent mest i bryllupet til søsteren sin....)

Dette er en supervanskelig tid for alle, og jeg elsker søsteren min over alt på denne jord, vil bare at hun skal være så lykkelig som hun kan, men nå er dette blitt en stor greie for henne og gjør henne deprimert.

Du har vel ikke noen rett til å bestemme om den grunnen er tungtveiende nok for ham eller ikke? Synes han ekteskap er noe tull så blir det jo merkelig å plutelig skulle gifte seg fordi det er et sterkt ønske fra partneren. De har da vært sammen i 15 år, og hun skulle ikke behøve den bekreftelsen fra ham. Jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon for dem, men jeg skjønner ikke hva dette giftemålet skal ordne opp i?

[Gjest Pucifer]

Ville du konvertert til islam dersom det var din manns siste önske? Selvom han ikke har värt religiös tidligere?

Jeg er ikke kristen, så jeg ville aldri i verden hatt en kirkelig seremoni om min samboer lå for döden.

Det blir jo det samme for de som ikke tror på ekteskap - hvorfor måtte forandre seg - og ikke minst, hvorfor måtte forandre seg i en allerede så tung tid?

[Gjest Marisa]

Jeg er hard-core ateist, bruker mye tid på å diskutere religion og da kritiserer, jeg bryr meg ikke om ekteskapet som institusjon men hvis min døende partner ville ha en seremoni i alt fra islam til voodoo hadde det vært min minste tanke om mine prinsipper, de hadde jeg latt fare og innvilget ønske.

Jeg kan ikke se at en slik situasjon er noe å trippe prinsipper på, han har ingenting å tape på å gjøre et sykt døende menneske han elsker glad. Når dette faktisk deprimerer henne, hans nekt, forstår jeg det enda mindre.

[Gjest Marisa]

Ville du konvertert til islam dersom det var din manns siste önske? Selvom han ikke har värt religiös tidligere?

Jeg er ikke kristen, så jeg ville aldri i verden hatt en kirkelig seremoni om min samboer lå for döden.

Det blir jo det samme for de som ikke tror på ekteskap - hvorfor måtte forandre seg - og ikke minst, hvorfor måtte forandre seg i en allerede så tung tid?

Til din første, ærlig talt, det var ikke snakk om at han skulle inngå noen annen forpliktelse enn giftermål med noen som ligger for døden, ikke konstruer opp problematikker som ligger langt utenfor.

Til din andre, det blir neppe kirkelig men en prest som kommer til sykehuset, ikke-religiøse folk gifter seg hos prest hver dag.

Synes det er lite å fire på for ett dødssykt menneske :-(

[Gjest Pucifer]

Om man ikke tror på ekteskap, så mener jeg at det blir på samme måte som om man ikke tror på en religion. (det er ikke det samme, det blir på samme måte)

Om jeg ikke hadde trodd på ekteskap i det hele tatt, så ville jeg heller ikke giftet meg pga at min samboer lå for döden...

[Gjest Trajan]

Det er bra og høre at det finnes fornuftige mennesker her i verden. Tross alt å gifte seg er noe gammeldags man gjorde i middelalderen. Ikke noe det er behov for lenger i et moderne sammfunn. Vi lever tross alt i 2010 ikke i 1710

[Gjest AnonymBruker]

Tror på ekteskap? Hvilken rolle spiller vel det da. Det er jo ikke akkurat noen mulighet for at de blir skilt :klø:

[Gjest Gjest]

Jeg er hard-core ateist, bruker mye tid på å diskutere religion og da kritiserer, jeg bryr meg ikke om ekteskapet som institusjon men hvis min døende partner ville ha en seremoni i alt fra islam til voodoo hadde det vært min minste tanke om mine prinsipper, de hadde jeg latt fare og innvilget ønske.

Jeg kan ikke se at en slik situasjon er noe å trippe prinsipper på, han har ingenting å tape på å gjøre et sykt døende menneske han elsker glad. Når dette faktisk deprimerer henne, hans nekt, forstår jeg det enda mindre.

Fullstendig enig med deg!

Hadde min elskede ligget for døden og hatt et ønske om noe som ikke hadde vært tema tidligere, hadde jeg da virkelig gjort alt som stod i min makt for å gi ham det.

Ekteskapet er en borgerlig institusjon så det er ikke verre enn at de får noen fra sorenskriverkontoret ut. Det trenger ikke å være en prest som forretter en vielse hvis det er religion som byr ham imot.

Så ja, han virker smålig eller enormt macho. Tenkt om han bare nekter fordi han er lettrørt med redd for å vise det? Og hva så hvis han griner seg gjennom hele seremonien - det kommer sikkert ikke til å være et øye tørt noen plass likevel.

[Gjest Marisa]

Og hun er redd for å ikke komme til "himmelen" når hun har levd i synd... (Antageligvis litt morfin som snakker og ja...)

Dette også tripper jeg litt på. Som ateist så er helvete et latterlig konsept for meg, men om min kjære hadde vært redd og en enkel seremoni uansett hvilken tro, kunne gjøre h*n litt mer trygg mot døden, ja, jeg ville gjort alt for å hjelpe på denne redsel!

Jeg tenker og lurer, og som forrige skrev, kansje han er redd for egne følelser (?), men jeg skjønner virkelig ikke hva han tenker på.

[Vanya]

Hvorfor er det småelig av ham? For all del: det er utrolig synd at hun skal dø, men jeg skjønner ham også. Jeg tror ikke jeg ville gifta meg med en som lå for døden.