Hvordan reagerer menn på direkte kvinner?

[Steinar40]

Jo, men du må forstå at dette er ikke noe jeg gjør ut av plikt eller nødvendighet. Med en gang det blir plikt eller nødvendighet (fordi jeg er et kvinnfolk! ) så mister jeg lysten faktisk.

Jeg liker å gjøre ting pent rundt meg ja, men dette er en av de måtene jeg gir til de rundt meg på. Så fort det blir et krav.. nei da mister jeg lysten. Rett og slett. Dette er noe jeg synes menn (som deg) bør forstå også.. og at man ikke tar slikt for gitt!

Det skjønner du sikkert også?

Ja, du høres ut som et typisk kvinnfolk

Jeg tror ikke jeg gir mannen en følelse av å være underlegen selv om jeg er selvsikker og direkte. Jeg liker at folk føler seg komfortable i mitt nærvær, selvsagt.

Jeg ville f.eks ikke turet over en usikker mann som en dampveivals og dratt han hylende og skjelvende etter håret til senga.

Når det er sagt så håper jeg at du vil finne "Henne", som gjør all realismen og reglene dine til blott skamme og til totale unødvendigheter. Det fortjener vi alle.

Tja, det blir vel fort en del kompromissing mellom 2 ulike viljer, tenker jeg.

Den store utfordringen er å bli motivert for det.

[Steinar40]

Alle har maksuline og feminine trekk. En gjennom maskulin mann/kvinne skal en lete lenge etter.

Jeg liker selv ikke helt å svaie rundt grøten. Husker jeg hadde noe på gang med en fyr som var veldig udirekte, moralsk og full av ærlige meninger. Han brukte år og dager på å forklare alt mulig, mens jeg hadde skjønt poenget lenge før poenget var poengtert. Han var alltid livredd for at ting skulle missforståes, hvis ting ble sagt rett ut. Denne snillheten vs forsiktigheten fikk jeg nok av.

En må balansere dette som med alt annet. Men en finner altså både maskulinitet og femininitet i begge kjønn.

Ja, det tror nok jeg også.

Men det er en fordel når kvinner er mer feminine enn maskuline, og menn mer maskuline enn feminine.

Og han fyren du nevner, jeg vil faktisk påstå at dette er den feminine måten å uttrykke seg på - altså først prate i en halvtime om alt mulig rundt grøten, før poenget (kanskje) kommer hehe

[Strenge Frk.Gerd]

Ja, du høres ut som et typisk kvinnfolk

Nja. Jeg tror fortsatt ikke du forstår.

For å forklare med teskje:

Jeg har hovedsakelig bodd sammen med damer, med unntak av det siste året- jeg ryddet og vasket her like mye da og gjorde dette for dem.

Altså for å være ærlig, jeg kunne ikke brydd meg mindre om litt rot.. jeg er ingen ryddig person, rommet mitt ser ut som et lynedslag, klær ligger strødd overalt.

Jeg gjør det altså KUN for at de jeg bor sammen med skal trives.

[AnneBonny]

Og han fyren du nevner, jeg vil faktisk påstå at dette er den feminine måten å uttrykke seg på - altså først prate i en halvtime om alt mulig rundt grøten, før poenget (kanskje) kommer hehe

Det klarte jeg rett og slett ikke. Og jeg klarer heller ikke å oppføre meg slik selv - selvom det i grunnen kanskje skjer, men da tror jeg at jeg roter meg ganske langt bort.

Når folk gjør dette, begynner jeg faktisk å tenke på mye annet mens de prater.

Jeg vil ikke kommunisere på en slik måte, hvor jeg må motsi meg selv hundre ganger før jeg kommer til et slemt poeng, pyntet inn med snill morsmelk og døde ord som er glemt i farten.

[Gjest AnonymBruker]

Det klarte jeg rett og slett ikke. Og jeg klarer heller ikke å oppføre meg slik selv - selvom det i grunnen kanskje skjer, men da tror jeg at jeg roter meg ganske langt bort.

Når folk gjør dette, begynner jeg faktisk å tenke på mye annet mens de prater.

Jeg vil ikke kommunisere på en slik måte, hvor jeg må motsi meg selv hundre ganger før jeg kommer til et slemt poeng, pyntet inn med snill morsmelk og døde ord som er glemt i farten.

Hehe :gjeiper:

Menn er jo barna våre. Vi må jo gi dem snill morskjærlighet og la dem tro at verden er en ellers er vi ikke

Gjesp...

[Gjest brutal_mann]

Er litt nyskjerrig på dette.. altså hvordan direkte, ærlige kvinner som tar iniativ oppfattes av menn.

Er vi skumle? Eller oppfattes det positivt?

De gangene jeg treffer direkte kvinner er min første tanke "Driver hun helvete med meg og skal drite meg ut nå?" Spesielt den gangen det ble sagt ca 15 minutter ut i første treff "Hadde du sett for deg at det skulle bli noe fysisk mellom oss?"

Jeg har en tendens til å automatisk si det jeg mener og ofte desverre det jeg tenker der og da (ikke på respektløse måter såklart, med takt og tone, men budskapet er ærlig).

Amen Josef og Maria så befriende! Å VITE hva en har å forholde seg til på alle måter er rett og slett terapautisk befriende.

Jeg oppfatter selv at dette kan være både positivt og negativt alt ettersom hvem man snakker direkte til.

F.eks min tidl sambo fikk jeg fordi jeg nettop fordi jeg var såpass direkte, han røpte senere at han aldri ville ha turt å forsøke seg hvis jeg ikke hadde vært såpass rett frem og sagt det i klartekst.

Men så sies det jo at menn liker å jakte, og dette er jo da ikke fullt så bra for min del.. ettersom vedkommende vet alltid hvor de har meg hen ettersom jeg gir såpass åpenlyst utrykk for hva jeg vil og aldri spiller spill.

Nja.... Og hva er jakt? Er det å nedlegge et bytte på fire minutter, eller på 9 måneder? Om vi snakker lidenskap og følelser så er direkte og ærlig språk forsterkende slik jeg ser det. Altså, det forsterker følelser og forhold.

Skal sies at jeg ikke er fryktelig bekymret for det, ettersom jeg ønsker også en mann som tåler direkte tale.

Men nyskjerrig hvordan det oppfattes!

Som en vis mann en gang sa, der det finnes to personer er det minst tre meninger om en ting. Mao, fasitsvar finnes ikke.

Så ja, hva sier dere mannfolk? Hvordan kan det oppfattes negativt, og hvordan kan det oppfattes positivt?

Jeg tar det positivt. Jeg er jo såpass treg at jeg ofte trenger ting i veldig klartekst før jeg forstår...

Når det gjelder deg og din personlighet så er det ingen grunn til å endre på denne siden av deg selv. Nettopp fordi du da vil ende opp med menn du ikke vil ha. Hva er poenget med det liksom?

[Gjest brutal_mann]

Synes du beskriver det hele bra.

Jeg får også høre at jeg er "Mystisk" og at man ikke klarer å sette fingeren på meg til tross for ærligheten min rundt det hele.

Når det er sagt fikk jeg beskjed av en kompis i dag at kvinner IKKE skal ha kontroll over slike situasjoner, ettersom det gjør dem ufeminine å være "in control".

Og at man umiddelbart bør sette disse på plass og gi dem en lærepenge.

Noen som har tanker rundt dette?

Svaret er ja nei og kanskje. Noen vil bli dominert, noen vil dominere mens noen andre igjen gjerne vil veksle på dominansen. Igjen handler det om hvilken type personer en passer sammen med, og hvilken person en ønsker å være.

[Gjest brutal_mann]

Back to topic!

Kan menn bli provosert av selvsikre kvinner?

Isåfall, hvorfor?

Fordi mange kvinner som omtaler seg selv som selvsikre og sterke rett og slett er noen bøller. De kvinnene som benevner seg med slike begreper er som regel alt annet enn hyggelige. derfor er kvinner med slike merkelapper noe som nesten umiddelbart gir en negativ assosiasjon hos menn.

[Strenge Frk.Gerd]

Fordi mange kvinner som omtaler seg selv som selvsikre og sterke rett og slett er noen bøller. De kvinnene som benevner seg med slike begreper er som regel alt annet enn hyggelige. derfor er kvinner med slike merkelapper noe som nesten umiddelbart gir en negativ assosiasjon hos menn.

Må si (før jeg stikker ut i butikken haha) at jeg anser ikke bøller som selvsikre mennesker jeg vil ha noe med å gjøre.

Å være en bølle er ikke kult, selvsikkert, stilig på noen som helst måte.

De jeg anser som selvsikre er mennesker som er trygge på seg selv, som har mye positivt overskudd å gi av, som ønsker å skape en komfortabel kommunikasjon med sine medmennesker, som ønsker å bidra positivt i andres liv, som kan ta et initativ hvis det er noe man ønsker å gjøre- men som ikke lar seg selv, eller andre tråkke på.

Hvis jeg ser noen i min omgangskrets behandle noen dårlig, ja da taler jeg direkte til vedkommende i klartekst.

Hvis noen forsøker å tråkke på meg, så sier jeg "Nei."

Jeg har ikke behov for å gjøre vedkommendes liv surt, selv om de forsøker å gjøre mitt surt, men sette en konsis grense for hva slags oppførsel jeg godtar.

Dette beskriver mer eller mindre det jeg opplever som selvsikkerhet. :klø: Trur eg fikk med meg alt.. men litt kjapt skrevet.. eek må i butikken!

[Steinar40]

Nja. Jeg tror fortsatt ikke du forstår.

For å forklare med teskje:

Jeg har hovedsakelig bodd sammen med damer, med unntak av det siste året- jeg ryddet og vasket her like mye da og gjorde dette for dem.

Altså for å være ærlig, jeg kunne ikke brydd meg mindre om litt rot.. jeg er ingen ryddig person, rommet mitt ser ut som et lynedslag, klær ligger strødd overalt.

Jeg gjør det altså KUN for at de jeg bor sammen med skal trives.

Jaja, du er jo i hvert fall pliktoppfyllende da.

Er nok ganske ryddig av meg jeg faktisk.

[Steinar40]

Det klarte jeg rett og slett ikke. Og jeg klarer heller ikke å oppføre meg slik selv - selvom det i grunnen kanskje skjer, men da tror jeg at jeg roter meg ganske langt bort.

Når folk gjør dette, begynner jeg faktisk å tenke på mye annet mens de prater.

Jeg vil ikke kommunisere på en slik måte, hvor jeg må motsi meg selv hundre ganger før jeg kommer til et slemt poeng, pyntet inn med snill morsmelk og døde ord som er glemt i farten.

Ja, det er det som er problemet når en person aldri kommer frem til poenget.

Men det er ikke alltid lett å gå direkte til et slemt eller ubehagelig poeng heller.

Spesielt ikke hvis man vet at den andre kommer til å bli sinna.

[Steinar40]

Hehe :gjeiper:

Menn er jo barna våre. Vi må jo gi dem snill morskjærlighet og la dem tro at verden er en ellers er vi ikke

Gjesp...

Vet du at en av de vanligste skilsmisseårsakene er at mannen oppfører seg som det største barnet i familien? Dette er altså forklaringen til dama i parforholdet.

[Strenge Frk.Gerd]

Jaja, du er jo i hvert fall pliktoppfyllende da.

Er nok ganske ryddig av meg jeg faktisk.

Steinar, det er ikke ut av plikt. Det er ut av et ønske om å gi. Jeg føler ikke noe press til å gjøre noe som helst her, men jeg gjør det likevel.

[Steinar40]

Steinar, det er ikke ut av plikt. Det er ut av et ønske om å gi. Jeg føler ikke noe press til å gjøre noe som helst her, men jeg gjør det likevel.

Ja, det er positivt å kunne gi, men jeg håper for din del at du får noe igjen for det også.

[AnneBonny]

Ja, det er det som er problemet når en person aldri kommer frem til poenget.

Men det er ikke alltid lett å gå direkte til et slemt eller ubehagelig poeng heller.

Spesielt ikke hvis man vet at den andre kommer til å bli sinna.

Hvis en skal komme med kritikk, blir det noe annet enn å snakke gjennom hele alfabetet. A,B,C uten å komme frem til Å.

Kritikken må dog bli gjort ærlig klart, og en må tenke på om en skal få noe positivt ut av det tilslutt og tilpasse seg situasjonen og samtalen. Ærligheten vinner når en er ærlig på den måten for å oppnå god kritikk. Å forvente at den man er sammens med kommer med konstruktiv kritikk, kommer ikke uten grunn. Den slags trygghet kommer når en vet at personen faktisk er beregnelig på det området. Maskulint eller ei.

Endret 2. juli 2010 av AnneBonny

[Gjest AnonymBruker]

Er litt nyskjerrig på dette.. altså hvordan direkte, ærlige kvinner som tar iniativ oppfattes av menn.

Er vi skumle? Eller oppfattes det positivt?

Jeg har en tendens til å automatisk si det jeg mener og ofte desverre det jeg tenker der og da (ikke på respektløse måter såklart, med takt og tone, men budskapet er ærlig).

Jeg oppfatter selv at dette kan være både positivt og negativt alt ettersom hvem man snakker direkte til.

F.eks min tidl sambo fikk jeg fordi jeg nettop fordi jeg var såpass direkte, han røpte senere at han aldri ville ha turt å forsøke seg hvis jeg ikke hadde vært såpass rett frem og sagt det i klartekst.

Men så sies det jo at menn liker å jakte, og dette er jo da ikke fullt så bra for min del.. ettersom vedkommende vet alltid hvor de har meg hen ettersom jeg gir såpass åpenlyst utrykk for hva jeg vil og aldri spiller spill.

Skal sies at jeg ikke er fryktelig bekymret for det, ettersom jeg ønsker også en mann som tåler direkte tale.

Men nyskjerrig hvordan det oppfattes!

Så ja, hva sier dere mannfolk? Hvordan kan det oppfattes negativt, og hvordan kan det oppfattes positivt?

Det oppfattes stort sett positivt vil jeg si. Men da må man jo tåle å få et nei også.Ca 50% av jentene jeg har vært sammen med har selv tatt intiativet. De ganger det blir negativt, er når jentene er ravende fulle. Fulle jenter er noe av det minst tiltrekkende jeg kan tenke meg

[Steinar40]

Hvis en skal komme med kritikk, blir det noe annet enn å snakke gjennom hele alfabetet. A,B,C uten å komme frem til Å.

Kritikken må dog bli gjort ærlig klart, og en må tenke på om en skal få noe positivt ut av det tilslutt og tilpasse seg situasjonen og samtalen. Ærligheten vinner når en er ærlig på den måten for å oppnå god kritikk. Å forvente at den man er sammens med kommer med konstruktiv kritikk, kommer ikke uten grunn. Den slags trygghet kommer når en vet at personen faktisk er beregnelig på det området. Maskulint eller ei.

Problemet med å komme med kritikk, er gjerne at man venter helt til man eksploderer, og da blir det ikke så veldig bra hehe

Og hvor mange liker å høre såkalt konstruktiv kritikk egentlig - direkte eller indirekte?

Det kommer selvfølgelig litt an på hva det dreier seg om, men de fleste vil nok helst (bare) høre det som er positivt.

[Gjest AnonymBruker]

....

"Deg var det veldig hyggelig å snakke med, ville vært hyggelig å ta opp tråden ved en senere anledning "

Så kan fyren eventuellt si : "Ja, bla bla her er nr mitt" eller "bla bla ja det kan jo være vi møtes igjen en gang."

Ved siste regner jeg da med at det ville vært ikke sååå interessant å møte meg igjen, og da legger jeg ballen død.

Det der var da ekstremt direkte, ærlig og pågående!

Back to topic!

Kan menn bli provosert av selvsikre kvinner?

Isåfall, hvorfor?

Når jeg er i nærheten av jenter med maskuline personligheter føler jeg "at noe er galt". Jeg føler meg ikke truet, det er bare utiltrekkende og frastøtende.

(Dette er altså fra et romantisk/seksuelt perspektiv. I vennskaps- og jobbsammenheng har jeg ingen problemer når jeg omgås med denne typen)

Endret 3. juli 2010 av Bond

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Gjest Anjelika]

Når jeg er i nærheten av jenter med maskuline personligheter føler jeg "at noe er galt". Jeg føler meg ikke truet, det er bare utiltrekkende og frastøtende.

Og hvorfor er selvsikkerhet synonymt med maskulinitet?

Er det mer feminint og også mer attraktivt å være usikker?

Jeg tror ikke du har så mange med deg på den isåfall, de fleste menn jeg kjenner (som ikke er usikre) vil ha en sterk kvinne.

Føler folk (menn) her tror damer som sier sine meninger og står for dem, som er direkte og ærlige, også automatisk er brautende og rølpete og overkjører folk. Det går da an å sette ned foten og ha bein i nesa uten at det betyr at man er en dominerende person. Eller en mann..!

Forøvrig er maskulint og feminint helt håpløse begrep å bruke som adjektiv om personligheter, da de individuelle variasjonene er så store (selv statistisk sett) at ingen egenskaper er spesielt forbeholdt det ene kjønnet eller det andre.