forelskelse & gode råd!

[Gjest craven]

hei der..

jeg har lest litt her inne, og har min egen dagbok.

det jeg har kommet frem til, er at det finnes mange fornuftige kvinner her inne.

jeg trenger litt input av disse - dere.

kanskje noen erfaringer! råd? tips? uansett- input av de fleste slag mottas.

egentlig hjelper det vel bare å få ting litt 'ut av blodet'.

så, jenter - her er mitt siste innlegg i dagboken min (bare klikk på linken, og scroll deg ned til det siste innlegget).....

jeg føler meg pateisk.

bare meg?

[Gjest Zalomine]

Patetisk? Ikke mer enn hvemsomhelst andre som er forelska?

Jeg kjenner så godt til de følelsene du beskriver. Kiler i magen når han ser på deg, "tilfeldige" berøringer, og en følelse av at "dette er rett".

Vel, vet du hva? Jeg følte det slik for en gutt jeg traff for 2,5 år siden. Vi har vært sammen i 2 år og 3 måneder nå, bodd sammen i 1 år og 8 måneder. Jeg elsker ham.

Ingen kan garantere hva han føler, tenker, mener... men du kan finne ut av det, om du tar sjangsen.

Mitt tips? Nyt det!

[Gjest craven]

takk for svar, fredagsbarn....!

nei, patetisk er kanskje ikke ordet - men både kroppen og hodet føles så annerledes enn ellers - jeg er vant til å føle meg 'laidback' og til å ha kontroll - dette har jeg virkelig ikke noen slags kontroll over!

jeg synes faktisk det er litt skremmende!

hva er vel ikke verre for selvfølelsen og motivasjonen enn å bli avvist av en mann du har forelsket deg i?

faktisk godt å høre hvordan det gikk med dere to....

jeg fikk et 'tips' fra en mannlig venn; å reise tilbake og 'finne ut av det'.

han mener jeg har vegring for å forsøke - og det verste er at han har helt rett.

jeg er redd for å dumme meg ut.

dette koster meg faktisk å til og med skrive - pga fasaden min ellers.

akkurat som du skriver fredagsbarn - en følelse av at "dette er rett" - men så tør man (jeg...) ikke helt å tro på det, siden det så fort kan snus fra å være en deilig kribling i magen, til å bli en utrolig vond opplevelse!

:feig:

[Gjest Zalomine]

Jeg har opplevd det andre veien også jeg...

Jeg traff en fyr for 4-5 år siden, som jeg ble kjent med... og falt for. Jeg følte virkelig at vi kunne fått det FLOTT sammen, ja, jeg trur på en måte enda det, hadde detda altså ikke vært for den detaljen at han slett ikke var interessert i meg som noe mer enn en venn.... ( vel, den følelsen av det var "rett" kan jeg ikke huske at ejg hadde da, men den fyren vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hejrte, jeg elsket ham nok ikke, men det var det nærmeste ejg kom, før jeg traff han som altså nå er min samboer)

EGENTLIG, så har man ikke så mye å tape. Joda, det er vondt å bli avvist. På lang sikt handler det dog mest om såra stolthet. Vondt er det, men det går over.

Tenk heller på hva du har å vinne.....

Du trenger ikke forhaste deg i fremdriften, men nyt følelsen, og la ham etterhvert vite hva du tenker på. Hva er vel litt såra stolthet og noen uker med lettere depping, mot et liv i evig lykke? Ta sjangsen!

[Gjest craven]

kloke ord, fredagsbarn.

jeg føler meg som en seksåring..... :smiler:

hmmm, når jeg hører deg fortelle om denne andre gutten/mannen, så blir jeg nesten redd, for at det samme skal skje meg.

å lengte etter noe man ikke kan få - hvor ille er ikke det?

du fant riktignok en ny - og bedre, vil jeg tro - men likevel.

jeg har kjent denne mannen en stund, litt til og fra - ihvertfall visst om - og jeg har hele tiden slitt med å finne andre som kan komme opp på samme 'nivå'.

så jeg tror absolutt jeg vil slite, dersom dette viser seg å være totalt enveis.

du skriver så mye bra, som treffer meg midt i hjertet nå - om hvor mye jeg har å vinne, og om å 'ta sjansen'.

jeg skal prøve å jobbe med stoltheten, og se hva jeg klarer å få gjort.....

takk!

[Gjest Anonymous]

Gjenkjente følelsene ja...

Dessverre så tok det slutt for min del, lenge før vi egentlig hadde fått mulighet til å begynne...

Livet er av og til sånn.

Man treffet et "flott menneske", skjønner at her bør man holde seg unna, man får kontakt, kontakten blir intens og intim, man slipper litt løs på følelsene, føler litt trygghet på at dette er jo gjensidig, man tør gi fra seg litt kontroll, livet føles jo bare helt sinnsykt bra, kjemien stemmer, man gir alt til hverandre, forelskelsen bruser, folk merker kjemien og alt som ligger i luften.

Og så kom da BOMBEN........

Der var det plutselig over..........