Gjest TS Skrevet 1. juli 2010 #1 Skrevet 1. juli 2010 Er forvirret og har det vanskelig. Har vært sammen med samboern min nå i 6 år. Forholdet var perfekt, tror jeg.. Vi har det gøy sammmen, bra sexuelt, vi er veldig inne i familiene til hverandre. Hele "framtiden" er planlagt. Men så drar jeg bort for en liten periode og treffer en annen. Trodde aldri dette ville skje meg. Vi kom kjempe godt overrens, vi snakket og snakket den lille tida vi var sammen. Siste kvelden kysset vi også, men ikke noe mer. Etter jeg kom hjem holder vi fortsatt kontakten, jeg klarer ikke slutte å tenke på han. Alt handler om han, jeg vil bare være sammen med han, jeg har aldri følt så sterke følelser for noen noen gang. Samboeren min tenker jeg ikke en tanke på. Denne nye er det ikke noen mulighet å tilbringe livet med, han bor på andre siden av jordkloden. Så problemet er egentlig ikke hvem jeg skal velge mellom, problemet er at jeg er veldig usikker på om samboeren min er den rette. Selvfølgelig tenker jeg litt på å ha en liten fremtid med han nye, han har blant annet bedt meg med på en rundreise i Europa, men jeg vil ikke gjøre det slutt med samboeren på grunn av han nye. Det må være fordi samboeren min ikke er den rette. Etter at jeg kom tilbake har jeg fått et litt annet syn på livet også, jeg vil ikke ha planlagt livet allerede sånn vi har gjort, er ikke klar for barn og hele pakka enda. Noe som han har vært veldig klar for lenge... Må føye til at jeg er i begynnelsen av 20 årene.. Vil bare ha noen tanker rundt dette, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre!! (Jeg vil ikke ha kommentarer rundt utroskap osv, jeg vet det er feil, og jeg har en sinnsyk skyldfølelse.)
Holar Skrevet 1. juli 2010 #2 Skrevet 1. juli 2010 Hei. Du kan ingenting for dine følelser. Det er ikke unormalt å forelske seg i en annen. Det er også normalt at du er forvirret. Det eneste som du kan gjøre noe med i en slik situasjon, er hva du velger å gjøre. Og som du sier her, det er ikke en valgfaktor å bli sammen med den nye. Jeg skjønner at du synes det er leit at du fokuserer på "tapt kjærlighet" i steden for din mann. Kansje du skal forsøke å finne gnisten i deres forhold igjen? Slike opplevelser som dette kan gi en ny start hvis man forsøker nok..
Gjest TS Skrevet 1. juli 2010 #3 Skrevet 1. juli 2010 Jeg vil og har allerede så smått prøvd å finne gnisten igjen, men alt jeg tenker på er han nye.. Jeg burde vel forsøke mer, og gå inn med større innsats, men jeg vil ikke, klarer ikke få meg til å prøve så hardt jeg burde. Jeg bryr meg heller ikke om om han finner ut at jeg traff en annen. Det skal vel ikke være sånn? Eller kan det bare være forbigående?
Jordbæra Skrevet 1. juli 2010 #4 Skrevet 1. juli 2010 Det jeg tror du må gjøre er å ta deg tid, alene en stund og tenke over hva du virkelig vil. Kanskje du bor hos familien din en periode. Tenk over minnene deres og alt det gode + fremtiden dere har planlagt. Det er i hvert fall noe jeg ville ha gjort. Ingen kommentar på utroskapen, noen ganger er det, det som må til for at man innser hvor mye kjæresten betyr for en og? Etter du har funnet ut hva du vil, ville jeg fortalt kjæresten/samboeren om det. Uansett hva du bestemmer deg for er ærlighet og kommunikasjon viktigst. Lykke til
Hank Moody Skrevet 1. juli 2010 #5 Skrevet 1. juli 2010 (endret) Du er fortsatt ung, og personlig synes jeg det er litt tidlig å skulle ha bestemt hvordan livet skal se ut allerede i begynnelsen av tyveårene. Er der selv, og klarer på ingen måte å se for meg barn, stasjonsvogn og rekkehus med det aller først. Har du opplevd det som skal oppleves og levd livet tilstrekkelig enda? Allikevel er det viktig å tenke over en ting. Er du sikker på at du ikke bare er redd for å gå glipp av noe liksom? Hva med å fortelle personen du er sammen med at du ikke klarer å se for deg noe så seriøst i så ung alder og jobbe med forholdet? Det må være en grunn til at du i utgangspunktet begynte å like ham, men alt nytt er selvsagt spennende og denne nye fyren ønsker å skape nye opplevelser sammen med deg. Fortell kjæresten din at du ikke har levd livet ennå, hør hvilke drømmer han har, om han er interessert i å reise, når han tenker å få barn og andre viktige livsverdier. Først da kan du egentlig bestemme deg for hva du tenker om ham. Du har tross alt vært sammen med mannen i 6 år, og menn er ikke alltids like impulsive. Det betyr allikevel ikke at han ikke har lyst til mye av det samme som deg. Kommunikasjon i et forhold er viktig. Lykke til. Sier ikke at du skal velge det ene eller det andre, men dette er ting som er viktige å tenke igjennom. Seks år er tross alt ganske lang tid i alderen vi er i. Endret 1. juli 2010 av Hank Moody
I Grosny Skrevet 1. juli 2010 #6 Skrevet 1. juli 2010 Elsket du mannen din helt til du traff han andre? Og så kysset han bort forelskelsen til din mann?
Gjest TS Skrevet 1. juli 2010 #7 Skrevet 1. juli 2010 Elsket du mannen din helt til du traff han andre? Og så kysset han bort forelskelsen til din mann? Det føles egentlig litt sånn... men det er nok litt mer komplisert. Det handler også om at vi vil litt forskjellige ting.
I Grosny Skrevet 1. juli 2010 #8 Skrevet 1. juli 2010 (endret) Det føles egentlig litt sånn... men det er nok litt mer komplisert. Det handler også om at vi vil litt forskjellige ting. Var du mottagelig for feilflørting fordi du og mannen din var på full fart i motsatt retning? Var det det store spørsmålet barn/ikke barn? Timing? Tikk. Takk? Hvis dere ikke er på lag, og hjelper hverandre, er det aktuelt å endre det? Er det noe du kan gjøre? Endret 1. juli 2010 av I Grosny
Gjest TS Skrevet 1. juli 2010 #9 Skrevet 1. juli 2010 Jeg vet ikke om vi var på vei i motsatt retning, jeg tror ikke det, ikke før jeg reiste. Men det var det at når jeg kom hjem fra reisen, hvor jeg opplevde så mye, ikke bare det med han nye, så fikk jeg kanskje et litt annet syn på livet. Skjønte at det var mye mer jeg ville oppleve av verden og leve livet. Tenkt mye på det med barn ja... Har alltid sagt jeg ville vente, men før jeg dro var jeg kanskje klar om et år, men nå har jeg funnet ut at det er altfor tidlig. Tror kanskje vi kan ordne opp, bare han vil reise litt... Men først må jeg få han andre ut av hodet, men det er umulig. Han er så "perfekt", alt stemmer med han
I Grosny Skrevet 1. juli 2010 #10 Skrevet 1. juli 2010 så "perfekt", alt stemmer med han Han nye, han er jo singel. Det er en grunn til det. Han har blitt dumpa fordi...? Eller er han egentlig ikke helt singel? Storsjarmører har veldig ofte intense følelsesuttrykk. Og kansjke like intens sjalusi eller er kanskje psykopater. Det finner du ikke ut i løpet av en kyssekveld.
Gjest TS Skrevet 2. juli 2010 #11 Skrevet 2. juli 2010 Han har nettopp kommet ut av et langvarig forhold fordi de ville forskjellige ting i livet. Og vi har ikke bare hatt en kyssekveld sammen. Det har også vært dager med mye prat mens jeg var der, og etter jeg kom hjem har vi snakket på tlf en time nesten hver dag.. det hjelper jo ikke akkurat på å prøve å glemme han, jeg vet det, men det er så fantastisk å snakke med han...
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. juli 2010 #12 Skrevet 2. juli 2010 Du får begynne med å ta en pprat med samboeren din. Vær ærlig på at du oppplever dette med barn og etablering som veldig langt borte for deg. At han ikke kan forvente at det vil skje på flere år ennå. At du vil oppleve mer av verden etc. Kanskje han egentlig går og tenker litt på det samme? Kanskje som i denne sangen?
Gjest Gjest Skrevet 2. juli 2010 #13 Skrevet 2. juli 2010 Jeg slutter aldri å forundre meg over at folk stadig vekk her inne skriver " treffer en annen. Trodde aldri dette ville skje meg".... Hvorfor blir folk stadig sjokka over at etter en del år med en og samme partner så kan det tenkes at man treffer noen som man forelsker seg i? som man blir betatt av? Men det trenger ikke å bety at noe er galt i forholdet man er i. Det trenger ikke å bety at du kanskje lengter etter noe annet og at det livet du har har blitt kjedelig,uten følelser osv. Selv om du har fått ny og bedre matlyst så betyr det ikke at du MÅ spise alt. Jeg tror folk OFTE og helt uten god grunn gjør det slutt etter at de oppdager at de kan få følelser for andre mennesker selv om de er i et forhold. Og det er her man kan "bevise" for seg selv hvordan man er som menneske. Ta det for hva det er og ikke gi det noe verdi da det ellers kan ødelegge jævli mye. Eller man tror at dette MÅ jo bety at jeg ikke har følelser for partneren min så nå må jeg gjøre det slutt. Tro meg,skal man revurdere forholdet man er i hver gang man blir betatt av noen så vil dette ingen ende ta... Du sier selv at den fyren du møtte, at dette "varte" kun for en kort periode..joda,dere prata sikkert sabla mye så du føler du kjenner han sååååå godt. Fakta er at du kjenner ikke en person før det har gått en stund,møtt hverdagen med han. Og så kommer det som alle sier så ofte: Jeg har aldri kjent noe så sterkt før..Gi det 6 år så har du glemt det også.. Som du selv sier så er du ung..Du har det egentlig ganske godt. Du lar deg desverre distrahere av noe som du selv sier er uaktuelt. Hvorfor ikke bare nyte dagene? ingen som tvinger deg til å planlegge fremtiden.Ta en dag om gangen og nyt tiden NÅ. Ikke tenk på alt som kan/vil/bør skje i fremtiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå