Samboerskapet er over, konflikt angående deling av eiendeler...

[Gjest AnonymBruker]

Broren min og dama har vært sammen i fire år, bodd sammen de tre siste og har en datter på 17 måneder. Hun flyttet inn til ham, i hans hus som han hadde eid i flere år før hun kom inn i bildet. Alt hun hadde med seg var klærne sine og en bærbar Mac. Hun hadde hverken møbler eller noe annet til huset. Hun har ikke hatt fast jobb, kun diverse vikariater og frilansoppdrag og har i det hele tatt bidratt svært lite økonomisk. Broren min har hele tiden vært bevisst på å betale boliglånet og utgifter knyttet til huset selv, blant annet har han brukt nesten 100.000 kr på å lage barnerom og å bygge om inngangspartiet på huset etter hennes ønsker. Hun bidro ikke med så mye som et malingsstrøk. Hun har betalt TV-lisens, bredbånd og kabel-TV, i tillegg til sin egen mobilregning og sitt eget studielån. Broren min har betalt det meste av mat og han har kjøpt det meste av ting til datteren. Han har også betalt årsavgift og forsikring på hennes bil de siste to årene.

De har ikke skrevet samboerkontrakt.

Nå er forholdet over og samboeren hans flyttet ut med datteren i helgen. I går kveld hadde hun og faren hennes kommet for å hente tingene hennes og det ble en gedigen krangel. Hun mener at hun skal ha ganske mye av inventaret i huset(iMac, den største flatskjermen med BluRay spiller, salong, spisestue, seng, alt på barnerommet, servise, bestikk osv.) og en betydelig pengesum som kompensasjon for det hun har bidratt med både hjemme og på hytta, mens broren min mener hun skal ha klærne sine og andre personlige eiendeler. I tillegg har han har sagt hun kan ta med seg flatskjermen og DVD-spilleren på soverommet (til tross for at han har betalt både det og det i stua) og sofaen og salongbordet(som foreldrene hennes har betalt halvparten av). Han har også sagt at hun kan ta med espressomaskinen med ustyr (som han har betalt ca 10.000 kr for).

Hva er rimelig i en sånn situasjon? Noen tips/råd om hvordan broren min bør håndtere dette? Han er naturlig nok ganske fortvilet...

[LukaFrost]

Akkurat dette er vel grunnen til at man enten bør skrive samboerkontrakt eller gifte seg. Hadde de vært gift hadde hun hatt krav på halvparten av det han hadde ervervet seg gjennom ekteskapet. Siden de ikke var gift har hun nok ikke krav på noe. Ja, jeg synser nå. Min mening når man deler boet etter et samboerskap er at man må se på hva den parten som ikke har bidratt økonomisk har bidratt ellers med av husarbeif ol. Det enkleste er nok å ta kontakt med advokat. I forkant kan dere sjekke lovdata.no

[Gjest Lille-pus]

Hver av dem har krav på å beholde det den enkelte av dem kan bevise at han/hun har kjøpt.

Hun kan mene, så mye hun bare vil, at hun "skal ha" både det ene og det andre, men kan hun ikke vise at det er hun som har kjøpt det - og han kan vise kvittering eller banktransaksjon, så blir det hos ham.

Synes han er snill som lar henne ta med seg mye som hun ikke har anskaffet.

For de møblene, som hennes foreldre har betalt 50% av, må hun egentlig "kjøpe ham ut" med 50% av brukt-prisen (merk at det er prisen for slike brukte møbler, ikke ny-prisen).

Dersom begge beholder hodet så pleier fordelingen av innbo å løse seg rimelig greit, uten at det er behov for hverken advokat eller samtlige kvitteringer.

Men, det er alltids unntak, og å komme med far for å "kreve å få" er ikke det beste signalet om en minnerlig løsning.

Edit: Innlegget relaterer seg til anskaffelser som er gjort etter at de flyttet sammen. Det den enkelte hadde da de flyttet sammen er selvsagt dennes egen-eie.

Endret 1. juli 2010 av Lille-pus

[Gjest AnonymBruker]

Hva som er rimelig, kommer an på f.eks hvor lenge forholdet varte og om datteren er felles barn eller ikke?

[FantasDick]

Hva som er rimelig, kommer an på f.eks hvor lenge forholdet varte og om datteren er felles barn eller ikke?

Broren min og dama har vært sammen i fire år, bodd sammen de tre siste og har en datter på 17 måneder.

Vanskelig?

[Bernina]

Man tar med seg ut det man tok med seg inn.

Hadde de vært gift så hadde det ikke vært store forskjellen.

For at kvinnens bidrag via det å ta vare på hus/hjem/barn skal vektlegges likt som mannens økonomiske bidrag som igjen fører til en 50/50 deling av hus/innbo/osv så må paret ha vært gift i mange flere år enn dette paret har vært samboere.

Som samboer så eier man i praksis tingene sin hver for seg, etter hvem som har betalt.

Har den ene kjøpt hus, bil og tv, så eier denne hus bil og tv.

Har den andre kjøpt mat, dopapir og stearinlys, så eier denne mat, dopapir og stearinlys. Det siste er selvsagt forbrukt og er derfor ingen verdi man kan ta med seg.

Men dette er et valg man tar som samboere. Ikke skrive samboeravtale, ikke kjøpe seg inn i bolig osv. NB! Den nytter ikke bare å ha en samboeravtale liggende i skuffen. Eierandelsopplysningene må være tinglyst.

[Gjest AnonymBruker]

TS her!

Takk for tilbakemeldinger - godt å høre at broder'n ikke er helt urimelig.

Nå snakket jeg nettopp med ham og dama (les: faren til dama) har hyret advokat, hun mener at broren min er kjip og setter henne og datteren i en svært vanskelig situasjon... Det er klart at siden dama ikke har jobb og mer eller mindre har levd på broren min de siste fire årene er det vel et sjokk at ting faktisk koster penger. Per i dag er de eneste inntektene hennes barnetrygd og kontantstøtte, ikke mye å forsørge seg og en unge på.

[Bernina]

Broren din må betale barnebidrag da! Og sørge for å få seg en ordentlig samværsavtale.

[O'hara]

Hun kan ikke kreve noenting, akkurat som Lille-pus og Bernina her sier.

Ved samboerskap har man ingen krav på deling av ting som er anskaffet av den enkelte under samboerskapet, det har man som gift. De tingene de har kjøpt felles skal deles.

Broren din må få oversikt og hente kvitteringer på det han har kjøpt og betalt. Det han ikke beviselig kan si han har anskaffet, kan han risikere han må dele.

Og ja, barnebidrag må han betale, der bør han ta kontakt med NAV.

[Gjest AnonymBruker]

TS igjen!

Broder'n er selvsagt innstilt på å betale bidrag og han er helt klar på at han skal sørge for at de har en skikkelig skriftlig samværsavtale, det siste han vil er at det skal gå ut over datteren.

Når det gjelder eiedeler har han jo kvitteringer på f.eks. TV, iMac og andre lignende anskaffelser, det er verre med møbler han har hatt i flere år. Risikerer han å måtte dele middagsserviset han har arvet etter oldeforeldrene våre? Han har jo ikke akkurat kvittering på det....

[O'hara]

Nei, det han hadde fra før samboerskapet skal holdes utenfor.

En eventuell deling er bare av ting som er anskaffet under samboerforholdet.

Gaver som er gitt til han personlig, er hans og skal ikke deles, etter hva jeg husker. Om jeg ikke husker helt feil, gjelder dette også i ekteskap.

Dere kan lese denne pdf'en som Jussformidlingen i Bergen har gitt ut. Der regner jeg med det står en del informasjon som kan være relevant. (Ikke lest den selv.)

Endret 1. juli 2010 av O'hara

[Piper]

Var de to enig i at hun skulle være hjemme med barnet, eller mener du at hun har tvunget seg til noe slikt? Og hennes jobb i hjemmet er likestilt med hans jobb, selv om han kanskje ikke ser det.

Derfor mener jeg at det de har skaffet seg sammen i de årene de har bodd sammen, også er noe de skal dele seg i mellom. Det han ahdde før han møtte henne beholder han, men alt felleseie (det er det de har skaffet som samboere), er også det de skal dele seg i mellom.

Kan være like greit at en advokat kommer på banen, noe jeg selv også hadde gjort om jeg var usikker på hva jeg hadde hatt rett på eller ikke. Har gått fra alt en gang, fordi jeg trodde jeg ikke hadde krev på noe, men det viste seg at ejg var dum siden jeg hadde hatt krav på en god del. Derfor syns jeg det er lurt at de har skaffet advokat, for da blir fordelingen mer riktig, siden ingen av de egentlig vet hva de har rett på.

regner med at hun får mye mindre enn hun tror, men kanskje hun får med seg mer enn det enkelte her inne tror. Tiden vil vise, når de begynner forhandlingene, eller når kravene blir satt frem.

[Gjest AnonymBruker]

Var de to enig i at hun skulle være hjemme med barnet, eller mener du at hun har tvunget seg til noe slikt? Og hennes jobb i hjemmet er likestilt med hans jobb, selv om han kanskje ikke ser det.

Derfor mener jeg at det de har skaffet seg sammen i de årene de har bodd sammen, også er noe de skal dele seg i mellom. Det han ahdde før han møtte henne beholder han, men alt felleseie (det er det de har skaffet som samboere), er også det de skal dele seg i mellom.

Kan være like greit at en advokat kommer på banen, noe jeg selv også hadde gjort om jeg var usikker på hva jeg hadde hatt rett på eller ikke. Har gått fra alt en gang, fordi jeg trodde jeg ikke hadde krev på noe, men det viste seg at ejg var dum siden jeg hadde hatt krav på en god del. Derfor syns jeg det er lurt at de har skaffet advokat, for da blir fordelingen mer riktig, siden ingen av de egentlig vet hva de har rett på.

regner med at hun får mye mindre enn hun tror, men kanskje hun får med seg mer enn det enkelte her inne tror. Tiden vil vise, når de begynner forhandlingene, eller når kravene blir satt frem.

Når hun ikke har hatt fast jobb syntes jeg ikke en unge skal være grunnen til at hun kan ta med ting og tang som hun ikke eier. Hun har levd på han og det syntes jeg burde være nok.

[O'hara]

Piper har et poeng. Det har vært en del skriverier (usikker om det også har gjeldt samboere) om ekteskap der kvinnen har vært hjemmeværende for å passe barn og hus mens mannen har vært ute og skapt seg en karriere.

I slike tilfeller får kvinnen "lønn" for å ha vært hjemmeværende. Husker ikke nøyaktig detaljene. Men, det er nok ikke dumt å få tak i advokathjelp.

Du finner mye informasjon på nett.

Gratis juridisk hjelp.

[Piper]

Når hun ikke har hatt fast jobb syntes jeg ikke en unge skal være grunnen til at hun kan ta med ting og tang som hun ikke eier. Hun har levd på han og det syntes jeg burde være nok.

Men hjemmeværende med felles barn, blir faktisk likestilt med en som er i arbeid. Så får du mene hva du vil at hun ahr levd på han, for hun har tross alt gjort en jobb med DERES felles barn. Og det gir henne noen rettigheter, enten du liker det eller ikke.

[Gjest AnonymBruker]

Var de to enig i at hun skulle være hjemme med barnet, eller mener du at hun har tvunget seg til noe slikt? Og hennes jobb i hjemmet er likestilt med hans jobb, selv om han kanskje ikke ser det.

Derfor mener jeg at det de har skaffet seg sammen i de årene de har bodd sammen, også er noe de skal dele seg i mellom. Det han ahdde før han møtte henne beholder han, men alt felleseie (det er det de har skaffet som samboere), er også det de skal dele seg i mellom.

Kan være like greit at en advokat kommer på banen, noe jeg selv også hadde gjort om jeg var usikker på hva jeg hadde hatt rett på eller ikke. Har gått fra alt en gang, fordi jeg trodde jeg ikke hadde krev på noe, men det viste seg at ejg var dum siden jeg hadde hatt krav på en god del. Derfor syns jeg det er lurt at de har skaffet advokat, for da blir fordelingen mer riktig, siden ingen av de egentlig vet hva de har rett på.

regner med at hun får mye mindre enn hun tror, men kanskje hun får med seg mer enn det enkelte her inne tror. Tiden vil vise, når de begynner forhandlingene, eller når kravene blir satt frem.

TS nok en gang:-)

Hun har ikke hatt fast jobb så lenge hun har vært sammen med broder'n og har ikke vist særlig interesse for å skaffe seg det heller. Hun har hatt noen vikarjobber via diverse bemanningsbyråer, men ikke noe fast. Hun har en bachelor innen et felt det det har vært en god del ledige jobber innen de siste årene, men hun synes det er behagelig å jobbe lite/ingenting. Broren min var i ferd med å få henne til å ta seg en full jobb, men så ble hun gravid og da var det tilbake til start for det prosjektet.

[Gjest AnonymBruker]

Men hjemmeværende med felles barn, blir faktisk likestilt med en som er i arbeid. Så får du mene hva du vil at hun ahr levd på han, for hun har tross alt gjort en jobb med DERES felles barn. Og det gir henne noen rettigheter, enten du liker det eller ikke.

TS igjen..

De har aldri vært enige om at hun skulle være hjemmeværende, en ting var mammapermisjonen, men broren min har forsøkt å få henne til å skaffe seg en jobb, om ikke annet en deltidsstilling, både før og etter det, til ingen nytte. Han tjener helt greit, men han følte vel at å forsørge både kone og et barn på inntekten hans ville bli vanskelig.

[Gjest AnonymBruker]

Men hjemmeværende med felles barn, blir faktisk likestilt med en som er i arbeid. Så får du mene hva du vil at hun ahr levd på han, for hun har tross alt gjort en jobb med DERES felles barn. Og det gir henne noen rettigheter, enten du liker det eller ikke.

Men da forutsetter du jo at han ikke har gjort noe for barnet, og TS skriver jo at han har både betalt for mat og andre ting til datteren/familien. For at hun skal ha opparbeidet seg moralske rettigheter til noe mer enn det hun juridisk har rett på, bør hun vel ha gjort uforholdsmessig mye mer enn mannen i familien? Det er ikke slik at "hjemmeværende" på mystisk vis teller mer enn "i full jobb OG (i praksis) økonomisk eneforsørger".

Såvidt jeg vet er skjevdeling av formue ut fra hjemmearbeid ganske så sjelden i norsk rettspraksis, og selv da gjelder det langvarige ekteskap, ikke et fireårig samboerskap. Jeg ser du refererer til "noen rettigheter", er dette noe du vet eksisterer juridisk, eller synsing om hvordan du synes det bør fungere?

Ellers synes jeg det er betryggende at man ikke kan ta med seg alt man "synes man har rett til". Eiendomsrett er en fin ting, og det bør være en lærdom for en del kvinner som ikke forstår viktigheten av å sikre seg økonomisk. Og nei, det gjør man ikke ved å være hjemmeværende uten skriftlige avtaler for hvordan man skal forholde seg ved et evt. brudd.

[Piper]

Men da forutsetter du jo at han ikke har gjort noe for barnet, og TS skriver jo at han har både betalt for mat og andre ting til datteren/familien. For at hun skal ha opparbeidet seg moralske rettigheter til noe mer enn det hun juridisk har rett på, bør hun vel ha gjort uforholdsmessig mye mer enn mannen i familien? Det er ikke slik at "hjemmeværende" på mystisk vis teller mer enn "i full jobb OG (i praksis) økonomisk eneforsørger".

Såvidt jeg vet er skjevdeling av formue ut fra hjemmearbeid ganske så sjelden i norsk rettspraksis, og selv da gjelder det langvarige ekteskap, ikke et fireårig samboerskap. Jeg ser du refererer til "noen rettigheter", er dette noe du vet eksisterer juridisk, eller synsing om hvordan du synes det bør fungere?

Ellers synes jeg det er betryggende at man ikke kan ta med seg alt man "synes man har rett til". Eiendomsrett er en fin ting, og det bør være en lærdom for en del kvinner som ikke forstår viktigheten av å sikre seg økonomisk. Og nei, det gjør man ikke ved å være hjemmeværende uten skriftlige avtaler for hvordan man skal forholde seg ved et evt. brudd.

Har jeg sagt at han ikke har gjort noe for datteren?

og ellers lar jeg dette være opp til advokatene åf inne ut av, siden det ingen ehr inne som egentlig vet hva de to har vært enig i. Selv om søsteren sier si og så nå, kan det godt være at broren ovenfor familien ahr sagt at han vil ha henne ut i jobb, men det kan like godt være at han har sagt tils in samboer at hun kan være hjemme. Er ikke alle som sier sannheten hele tiden. Derfor får det heller bli opp til advokatene å finne ut av dette

[Gjest AnonymBruker]

Siden hun har anskaffet advokat så burde vel kanskje broren din tenke på å gjøre det samme....