Krangler med en venninne, hva skal jeg gjøre?

[Gjest dubst]

Hei

Jeg og en venninne krangler en del for tiden. Hun klager over at jeg ikke har tid til henne, at jeg bruker for mye tid på kjæresten min, skolearbeid og andre venner. Men sannheten er at jeg egentlig ikke vil prioritere tiden min på henne, ettersom jeg ikke trives så godt med henne lengre. Vi hadde det bra sammen før, men nå er det noe som ikke fungerer for meg. Jeg synes hun er intens og slitsom, og orker rett og slett ikke å tilbringe mye tid med henne. Hun oppfører seg heller ikke i samsvar med mine verider og ønsker. Det virker som hun tror vi er bestevenner, mens jeg føler ikke dette. Jeg prøver å forklare dette, men hun slår seg vrang tvert, slik at jeg ikke får sagt det jeg mener. Jeg kan godt være med henne i blant, men hver uke blir alt for intenst. Har noen råd om hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen? Noen i liknende situasjon? Hvordan sier man egentlig til noen at man ikke vil tilbringe så mye tid sammen?

[£ucy]

Send en mail med forklaring, så hun ikke rekker å avbryte ?

[-milla j-]

Har hun blitt sånn i den senere tid eller har hun alltid vært sånn, bare at du ikke har reagert sånn på det?

Jeg har hatt det sånn tidligere med et familiemedlem, det var veldig vanskelig å fortelle noe som helst om det var på mail, sms, telefon eller ansikt til ansikt. Dessverre ga jeg nesten helt opp til slutt, men jeg klarte å komme gjennom med en mail som var resultatet av flere timers tankearbeid for å unngå å fornærme mottakeren. Det å være helt ærlig tror jeg er viktig, men prøv å unngå å fortelle hva hun gjør, heller vinkle det på deg selv, dine følelser og reaksjoner og hvordan din verden ser ut. Å få ut dine frustrasjoner over hennes væremåte og si det til henne er sikkert fristende men ikke noen løsning, det kan du heller gjøre med kjæresten om han vet om situasjonen Hvis hun er en venninne du kan fortsette å ha kontakten med vil hun forstå og dere kan fortsette å være venner. Hvis ikke, har du tapt en venninne. Men ikke en venninne som det virker som om du ville hatt lyst til å fortsette å treffe, det er jo ingen regel for at man MÅ være venner med de man anser som venner.

Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

"Kjære Tuppen. Denne mailen gjør meg vondt å skrive, men det må til. Jeg føler at vi har vokst fra hverandre. Vi er ikke der vi var for noen år siden, og jeg har nå andre mennesker i livet mitt som jeg føler at jeg har mer til felles med enn deg. Jeg setter pris på vårt vennskap, men håper du kan forstå at jeg ikke lenger ser på deg som min beste venninne og nærmeste fortrolige. Og når du blir sint fordi jeg ikke har tid til deg, gjør det at jeg inni meg bare tar mer avstand fra deg. Du er fortsatt en person jeg er glad i, og jeg ønsker å ha deg i livet som min venn. Jeg beklager at jeg sier fra på denne måten. Vi kan godt ta en prat om det ansikt til ansikt. Uansett lar jeg det være opp til deg om du fortsatt vil ha kontakt med meg etter dette. Uansett er jeg glad i deg og bryr meg om deg. Hilsen Lillemor."

[MissStiles]

Jeg og ei venninne hadde problemer en periode. Vi skrev begge et brev til hverandre også møttes vi og snakket om det. Vi synes det hjalp. Man får både ris og ros på den måten. Spesielt hvis det er noe man ikke tør å si til den andre ansikt-til-ansikt.

[Gjest dubst]

Har hun blitt sånn i den senere tid eller har hun alltid vært sånn, bare at du ikke har reagert sånn på det?

Jeg har hatt det sånn tidligere med et familiemedlem, det var veldig vanskelig å fortelle noe som helst om det var på mail, sms, telefon eller ansikt til ansikt. Dessverre ga jeg nesten helt opp til slutt, men jeg klarte å komme gjennom med en mail som var resultatet av flere timers tankearbeid for å unngå å fornærme mottakeren. Det å være helt ærlig tror jeg er viktig, men prøv å unngå å fortelle hva hun gjør, heller vinkle det på deg selv, dine følelser og reaksjoner og hvordan din verden ser ut. Å få ut dine frustrasjoner over hennes væremåte og si det til henne er sikkert fristende men ikke noen løsning, det kan du heller gjøre med kjæresten om han vet om situasjonen Hvis hun er en venninne du kan fortsette å ha kontakten med vil hun forstå og dere kan fortsette å være venner. Hvis ikke, har du tapt en venninne. Men ikke en venninne som det virker som om du ville hatt lyst til å fortsette å treffe, det er jo ingen regel for at man MÅ være venner med de man anser som venner.

Lykke til

Hun har nok egentlig alltid vært sånn, det er bare jeg som ikke har sett det ordentlig før nå. De fleste rundt henne ser det også, selv om de ikke vil "innrømme" det foran henne. Takk for gode råd:-) Det er en svært vanskelig situasjon, har aldri vært borti liknende. Slitsomt å hele tiden føle at du bør ta kontakt og si ja til invitasjoner, selv om du ikke vil.

[aniana]

Hei

Jeg og en venninne krangler en del for tiden. Hun klager over at jeg ikke har tid til henne, at jeg bruker for mye tid på kjæresten min, skolearbeid og andre venner. Men sannheten er at jeg egentlig ikke vil prioritere tiden min på henne, ettersom jeg ikke trives så godt med henne lengre. Vi hadde det bra sammen før, men nå er det noe som ikke fungerer for meg. Jeg synes hun er intens og slitsom, og orker rett og slett ikke å tilbringe mye tid med henne. Hun oppfører seg heller ikke i samsvar med mine verider og ønsker. Det virker som hun tror vi er bestevenner, mens jeg føler ikke dette. Jeg prøver å forklare dette, men hun slår seg vrang tvert, slik at jeg ikke får sagt det jeg mener. Jeg kan godt være med henne i blant, men hver uke blir alt for intenst. Har noen råd om hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen? Noen i liknende situasjon? Hvordan sier man egentlig til noen at man ikke vil tilbringe så mye tid sammen?

Det har seg sånn at hvis man ser livet litt i ettertid så ser man at det er mennesker som har besøkt livene våres på godt og vondt opp igjennom. Noen har vært der for å lære oss noe og andre har vært der for å lære noe av oss.

Noen har mer problemer med å gi slipp enn andre.

Jeg har de siste årene sortert rekkene mine, kjent litt på hvem jeg ønsker å dele min tid med og hvem som kun er der fordi jeg kan bidra med noe.

Det er fryktelig vondt når man skjønner man må såre noen i forsøket på å ta vare på seg selv, men kanskje det er på tide at hun også kanskje ser litt inn i seg selv på hvorfor hun ikke oppnår det hun vil?!

Lykke til, det er ikke godt i prosessen, men for alt man vet så trenger hun denne lærdommen for å komme seg videre i livet?