Samvær

[Gjest AnonymBruker]

Lurer bare på en ting, håper jeg kan få noen svar eller synspunkter på det her..

Hjemme hos oss er situasjonen slik at på min samboers samvær timer med barnet er hun tilstedet hele tiden.. Det er retten som har avklart at mor bare skulle være tilstedet under en tilvenningsfase hvor jeg ikke deltok på samværene. Det er nå ca 2 mnd siden avtalen ble skrevet og jeg er tilbake i hjemmet mitt under samvær.. Ser ingen grunn til at mor skal være der når h*n er helt trygg på far og omgivelsene..(samvær skjer opp til 4 ganger pr uke)

Far irriterer seg også over at hun er der, men tørr ikke si noe...

Overreagerer jeg når jeg pga hennes tilstedeværelse føler meg ukomfortabel i mitt eget hjem?

Det ender ofte med krangler ang dette temaet og det er noe som påvirker forholdet våres..

Er det noen som har noen synspunkter eller har opplevd liknende?

[Littlebird]

Hvis jeg forstår innlegget ditt riktig, så er du samboer med faren til barna, og far har samvær med sine barn i ditt og hans hjem, mens barnas mor er tilstede under samværene?

Dersom retten har avgjort at mor skal være tilstede under samvær i en tilvenningsfase må dere nok bare tåle det. Jeg er enig i at det nok ikke føles så greit, men dersom retten har sagt dette, må de ha ment det er en god grunn. Jeg antar at retten har sagt noe om varigheten på denne tilvenningsfasen? Hvis ikke bør din samboer ta dette opp med sin advokat, slik at dere kan ha litt oversikt på dette. Det kan være vanskelig å avgjøre slikt i forhold til barn, så det er mulig man ønsker en vurdering etter en tid av barna. 2 mnd. er ikke så lenge i barnas liv, så det kan jo godt hende noen mener barna trenger f.eks. 6 mnd. eller lignende, avhengig av situasjonen. Det er uansett midlertidig, men hvis dere vet litt mer om hva som er ment, er det kanskje lettere å innfinne seg med situasjonen. Dere får prøve å takle det sammen, og gjøre det som er best for barna.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er samboer med far i vår leilighet, vi har vært sammen siden før barnet ble født siden mor og far aldri har hatt et forhold. jeg har vært veldig åpen og forståelsesfull rundt alt dette som har skjedd men føler nå at det begynner å renne ut med tålmodighet. I retten hadde det blir nevnt tilvenning hos far på samme basis som tilvenning i barnehage siden det kun var vårt bosted og meg som var nytt for barnet.

Mor er veldig vanskelig, svarer ikke på sms/ tlf i forhold til flytting, endring av samvær, andre spm eller ang ferie selv om dette er punkter som både mor og far har skrevet under på at de skal være imøtekommende til hverandre på og unngå konflikter. Føler bare at hun gjør som hun vil og vi må innrette oss etter det.. det var feks hennes vilje at jeg var borte fra mitt eget hjem x ganger i uken fordi hun ikke er noe begeistret for at far har funnet seg en ny.. Men alikevel skal hun sitte å være sur og skape dårlig stemning i mitt hjem flere ganger i uken? når hun i realiteten ikke behøver å være der?