Barn som slår

[Rakel]

Jeg ønsker bare en debatt om dette.

Hvordan kan det ha seg at noen små barn er aggressive og slår andre, mens andre barn naturlig ikke ønsker å slå, men er fredelige og vennlige.

Jeg snakker om små barn som ikke er oppvokst i voldelig miljø på noen måte.

Lik oppvekst, men totalt forskjellig i natur.

I mitt eksempel er det også jentene som slår, og gutten(e) som er fredelig. Så kjønn og testeostron utgår som årsak også.

Andre forslag?

[Gjest AnonymBruker]

Tror de noen ganger "lærer" det i barnehagen. Mine barn var gode venner frem til de kom i barnehagen. Da løste de konflikter ved å slå både andre barn og meg. Det som løste det var "straff" som rett i seng, ikke godteri, timeout, ikke tv. osv. Hver gang forklarte jeg nøye hvorfor de ble straffet. Jeg tok dem hver eneste gang dette skjedde. Uten unntak, jeg hadde nulltoleranse for det.

Syns det er vanskelig å svare på hvorfor noen gjør det og andre ikke. Det er nok forskjell fra barn til barn, men med mine kom det som sagt rett etter de begynte i barnehagen. Sier ikke at det er barnehagen sin skyld, jeg vet at de er strenge på det. De stanger nok hodet i veggen med noen av barna som kanskje har en diagnose eller lite oppfølging hjemme.

[Rakel]

Er enig i at mange barn kan begynne etter barnehagestart. Tror nok at det kan være årsaken hos noen. Har sett mange eksempler på at de lærer seg "den sterkestes rett" på en måte..

Samtidig har jeg hørt fra barnehagepersonell at flere barn går sammen i grupper utifra temperament. Noen er fredelige, og tar avstand fra de som slår og er aggressive. De danner grupper sammen, mens de aggressive har bare hverandre liksom.

Men hva med de som ikke går eller har gått i barnehage? Små barn med samme oppvekst på en måte. Hva kan årsaken være der?

Jeg kjenner ei som har en liten gutt som sjelden eller aldri slår.

Ei annen jente, er aggressiv, og slår, bl.a denne gutten straks foreldrene snur ryggen til

Det er så rart å se på. Han leker, og hun ødelegger og slår. Fjerner han seg fra henne (han slår ikke igjen, bare går bort etter å ha sagt ifra til foreldrene) så kommer hun etter og river fra leker eller slår ham.

Noen ide hvordan barn kan være så totalt forskjellige fra naturens side?

[Gjest po]

Barn som slår har ofte en underliggende årsak til at de slår, de er frustrert men forstår ikke sin frustrasjon og kan ikke gi uttrykk for det verbalt.

Barn i 2-3 års alderen slår andre barn for å få viljen sin, de forstår ikke enda helt konsekvensene av det.

Dette kan også være arv og miljø. Hvordan barna oppdras, hva de ser hos søsken og venner.

Barn speiler seg i de voksne.

[Gjest AnonymBruker]

Den korte tiden jeg jobbet i barnehage så jeg i hvert fall at blant de barna jeg jobbet med at det stort sett var barn som hang litt etter i utvikling (spesielt språk, men også motorisk) som slo. De manglet vel andre måter å få ut frustrasjon på, ble ofte misforstått og klarte ikke alltid å henge med på leken. Noen av de andre, mer "sosialt intelligente" barna, kunne også finne på å terge dem ekstra fordi de visste det ville føre til en reaksjon. Spesielt et av barna ble også veldig trigget av uoversiktlige situasjoner, f eks når alle/mange gikk fra en aktivitet til en annen - da gjaldt det å forebygge... Men jeg jobbet med barn på 3-4 år, og vil tro at akkurat de ungene det var snakk om her kom til å bli like snille og velfungerende som resten, da jeg hadde inntrykk av at de hadde ressurssterke foreldre, fikk god oppfølging osv.

[Gjest A]

Barn som slår har ofte en underliggende årsak til at de slår, de er frustrert men forstår ikke sin frustrasjon og kan ikke gi uttrykk for det verbalt.

Barn i 2-3 års alderen slår andre barn for å få viljen sin, de forstår ikke enda helt konsekvensene av det.

Dette kan også være arv og miljø. Hvordan barna oppdras, hva de ser hos søsken og venner.

Barn speiler seg i de voksne.

Jeg tror det er riktig. Og at de som er voksne må lære ungen andre måter- og da vil ungen slutte med å slå når de lærer måter som er effektive til å få det de vil.

Å slå er noe som mensker gjør når de mangler ord til å si- eller de ikke blir hørt på når de sier -hva som er viktig for dem.

Og unger mangler den typen utviklingsnivå - så de kan slå når de ikke får til å uttrykke seg og bli forstått og tatt hensyn til.

Pluss at de lærer av dem rundt seg.

Vinner den store gutten som slår- da ser en mindre unge at ting kan løses med å slå.

Blir en unge slått- lærer den at "språket" for å få ting som dem vil - det er å slå.

Så da må ungen lære andre, effektive "språk" og forstå hvorfor slåing ikke er bra. Da tror jeg det gir seg.

[Rakel]

Enig i at vi lærer oss fort hvilke måter som virker mest effektivt, og bruker det på å oppnå det vi ønsker.

Men hva er det som gjør at enkelte velger denne måten, mens andre aldri gjør det uansett?

Har sett hvordan bittesmå instinktivt kan slå og rive fra leker, mens andre er veldig sjenerøse og omsorgsfulle.

Jeg syns det virker som vi er født med forskjellig personlighet. Noen reagerer slik av natur, rett og slett. Mens andre bittesmå har en annen og fredeligere reaksjon.

Er vi født også med totalt forskjellige indre kvaliteter, slik som ytre?

Eller er det grad av intelligens som virker inn?

Eller forskjeller på testeostron nivå?

Eller andre klare eller uavklarte biologiske forskjeller?

Endret 30. juni 2010 av Rakel

[Gjest AnonymBruker]

Enig i at vi lærer oss fort hvilke måter som virker mest effektivt, og bruker det på å oppnå det vi ønsker.

Men hva er det som gjør at enkelte velger denne måten, mens andre aldri gjør det uansett?

Har sett hvordan bittesmå instinktivt kan slå og rive fra leker, mens andre er veldig sjenerøse og omsorgsfulle.

Jeg syns det virker som vi er født med forskjellig personlighet. Noen reagerer slik av natur, rett og slett. Mens andre bittesmå har en annen og fredeligere reaksjon.

Er vi født også med totalt forskjellige indre kvaliteter, slik som ytre?

Eller er det grad av intelligens som virker inn?

Eller forskjeller på testeostron nivå?

Eller andre klare eller uavklarte biologiske forskjeller?

Forstår ikke helt hva du mener. Tror du alle barn, når de blir født, fra naturens side har lik personlighet og at all vår personlighet dannes ut fra miljøet vi vokser opp i?

Ikke for å være frekk eller noe slikt, men jeg syns det er underlig at enkelte (sikter ikke spesielt til deg) tror at menneskets psyke og væremåte bare formes gjennom miljø, ikke av arv.

For bare et 1/2 år siden trodde jeg virkelig ikke det fantes folk (i dagens opplyste tid) som ikke la arv noen verdi, men da jeg så Eia-programmene ble jeg virkelig forundet over at det kom som en overraskelse for noen.

[Cannavaro]

Barn som slår handler på instinkt - det å forsvare seg.

Territorielt,eierskap. Å slå er et uttrykk for noe som oppleves truende for barn - reaksjonen bli å slå.

Dette instinktet ligger vel tildels i arv og gener, samt også

hva man lærer gjennom opplevelser.

Barn som ikke slår har vel kanskje ikke i like stor grad

nedfelt instinktet rundt denne type forsvarsmekanisme.

Eller man har litt mer tålmodighetssans, før man eventuelt

tilter.

Jeg tror det derfor er slike forskjeller.

Eller slår barn/er mer voldelige idag enn for 10-20-30 år siden ??

I vikingtida : det fantes krigshissere,plyndrere og banditter samt også mer stillferdige bønder.

[Gjest AnonymBruker]

Tror de noen ganger "lærer" det i barnehagen. Mine barn var gode venner frem til de kom i barnehagen. Da løste de konflikter ved å slå både andre barn og meg. Det som løste det var "straff" som rett i seng, ikke godteri, timeout, ikke tv. osv. Hver gang forklarte jeg nøye hvorfor de ble straffet. Jeg tok dem hver eneste gang dette skjedde. Uten unntak, jeg hadde nulltoleranse for det.

Syns det er vanskelig å svare på hvorfor noen gjør det og andre ikke. Det er nok forskjell fra barn til barn, men med mine kom det som sagt rett etter de begynte i barnehagen. Sier ikke at det er barnehagen sin skyld, jeg vet at de er strenge på det. De stanger nok hodet i veggen med noen av barna som kanskje har en diagnose eller lite oppfølging hjemme.

Litt OT, men det skal da aldri være straff å legge seg! Viktig!

[Gjest AnonymBruker]

Litt OT, men det skal da aldri være straff å legge seg! Viktig!

Hvorfor ikke hvis det fungerer? Skulle kanske skrevet: Legge seg tidlig. Venter ikke til normal tid. Uannsett så har de ikke tatt skade av det. Ikke noe problemer med legging til vanlig. De skjønner godt forskjellen fordi jeg har forklart det veldig godt. En halvtime tidligere vil de helst ikke legge seg. Så det er vel egentlig ikke leggingen som er straff med tiden de får mindre til andre ting. Gir selvfølgelig advarsel først.

Det er heller ikke det jeg bruker mest. Slå av tv, spill osv. svir mye mer.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noe de "lærer".

Da vi fikk barn nr. 2 var barn nr. 1 blitt 22 mnd. Vi som foreldre hadde aldri brukt vold mot hverandre.

Likevel:

Da vi skulle kjøre fra sykehuset med barn nr 2 (barnet var da 4 dager gammelt tror jeg) satt barn nr. 1 i barnestol. Og da vi satte inn bærebaggen i baksetet kastet barn nr.1 seg over barn nr 2 og klorte det opp før vi rakk å reagere.

Jeg mener derfor at det er medfødt.

Må for sikkerhets skyld nevne at barn nr. 1 ALDRI har brukt vold mot mor, far eller andre venner, og barnet er nå passert 12 år.

[Gjest A]

Jeg tror ikke det er noe de "lærer".

Da vi fikk barn nr. 2 var barn nr. 1 blitt 22 mnd. Vi som foreldre hadde aldri brukt vold mot hverandre.

Likevel:

Da vi skulle kjøre fra sykehuset med barn nr 2 (barnet var da 4 dager gammelt tror jeg) satt barn nr. 1 i barnestol. Og da vi satte inn bærebaggen i baksetet kastet barn nr.1 seg over barn nr 2 og klorte det opp før vi rakk å reagere.

Jeg mener derfor at det er medfødt.

Må for sikkerhets skyld nevne at barn nr. 1 ALDRI har brukt vold mot mor, far eller andre venner, og barnet er nå passert 12 år.

Det du forteller her kalles for sjalusi. Og er noe aent enn at noen unger slår andre midt i en krangel om legoklosser- eller slår mor for å ikke spise spinatsuppen. For det gjelder jo for unger som ikke har noen søsken en gang.

Jeg tror det er forskjell på personligheten. Du ser det når dem blir født- en unge er helt forskjellig fra en aen- helt fra bynelsen.

Om noen unger ikke føler at dem vil slå rundt seg og bruke kraft fysisk til å "kommunisere" til andre- det kan være at de har mer rolig tempramang - eller at dem er tryggere i seg sjøl enn en aen unge- som kanskje trenger å hevde seg mer for å føle seg trygg.

Og at noen unger er flinkere til å få uttrykt hva dem vil med kroppspråk og ord- og føler mer at dem blir forstått når dem ser andre sin reaksjon.

Noen er oxo "flinkere" til å godta forskjellige ting som andre unger ville reagert anneledes mot- fex med å få frustrasjon.

Akkurat som at noen voksne bare lar ting skje og tar det ikke så alvorlig- mens andre blir superstressa av ting.

Men voksne har et aent utviklingsnivå- og bruker andre måter å "håntere" hva dem føler, som passer i situasjonen.

Unger har bare bynt å lære det ennå- så da kan man forklare eller vise dem bedre måter å gjøre ting på enn å prøve å "tvinge det" fram med å bli fysisk.

Det tror hvertfall jeg.

[lilljan]

Mitt barn er to år og er en som slår... Jeg har prøvd å forstå hvorfor han gjør det. Dette begynte etter barnehagestart (ikke at det er barnehagen sin feil) Jeg har reflektert mye over dette. Både faren og jeg er rolige og løser ikke konflikter med vold. Det jeg har merket meg er at sønnen min er liten av vekst og at andre barn ser at de er sterkere enn han og derfor er han blitt en del slått av andre barn - det er mulig at det er slik han har lært å hevde seg etterhvert.

Jeg har snakket med barnehagen om dette problemet og mener at dette ikke er så ille og hører ofte med alderen. Min sønn er ikke alene om det og det kan jeg se i ved levering/henting. Dette er en rolig barnehage med fin stemning og ingen opphausing av barna, så jeg tror gjerne det ligger litt for slike små barn og løse konflikter på denne måten når språket ikke er tilstrekkelig for noen. Barnehagen forteller at min sønn er språksterk og bruker mye tid på å gjøre seg forstått blant andre toåringer som gjerne ikke har det samme språket. De merker da at han blir veldig frustrert og at det kan ende med slag.

[Caramba]

Jeg har inntrykk at det er ganske vanlig at småunger slår i 2-4 års-alderen, uten at det trenger å bety så mye. Så er det foreldrenes jobb å lære dem at dette er noe de ikke får lov til, slik at de slutter igjen.

Min gutt slo litt (meg, for det meste) i 2-3 årsalderen, og kan finne på å gjøre det fortsatt hvis han blir veldig sint, men nå VET han at jeg ikke aksepterer det, så det er blitt ganske skjeldent (3,5 år nå). Har aldri sett eller fått beskjed om at han slår andre barn, så hvis han har gjort det, så har det ikke vært noe som har skjedd ofte. Det er mest meg han blir sint på, han har aldri slått etter pappaen sin og meget skjelden etter småsøsken.

Endret 2. juli 2010 av Caramba

[The Kitten]

Jeg vokste ikke opp i et voldelig hjem, men jeg hadde en storebror som var veldig høylydt og krevde mye plass. Det førte til at jeg la til meg en uvane med å slå hvis jeg ble irritert. Jeg slo aldri for å skade, men jeg visste ikke om andre måter å kommunisere på.