Et dødt ekteskap?

[Gjest kaktuz]

Vi har vært sammen i nærmere 10 år, gift i snart 2. Han har i alle årene vært svært engasjert i en organisasjon, og har de siste 6 årene sittet i landsstyret. Dette har medført MYE reising, særlig i helgene, både innenlands og utenlands. Dette kombinert med både studier og jobb.

Mye av grunnen min til at vi giftet oss var at "det var på tide". Folk forventet dette, og vi var vel nokså enige om at det var det neste steget.

For halvannet år siden oppdagen jeg en rekke smser fra en kvinnelig kollega, der hun skrev at hun savnet han så mye, ønsket at han skulle ligge sammen med henne på sofaen akkurat nå etc. Jeg ble fly forbannet og gav tydelig uttrykk for hva jeg mente. Han sa at det ikke var noe mer en smser. Men har i ettertid alltid vært veldig misstenksom. Han tok en del av evnen jeg hadde til å stole fullt og helt på han. Like over nyåret fattet jeg på nytt misstenksomhet. Etter å ha sjekket både en rekke ulike plasser (han var nemlig ikke klar over at jeg kunne passordet hans) fikk jeg sjokk. Masse meldinger frem og tilbake om hvor mye de savnet hverandre, og hvordan det ville være å ha sex på tur, at de tenkte på hverandre etc etc.

Jeg begynte å konfrontere han i det små. Spør og hinte. Han tok ikke tegnet, og bare løy. Sa at han ikke hadde hatt noe kontakt med henne på lenge. Og jeg visste han løy, rett opp i fjeset mitt. Til slutt fikk jeg nok og konfronterte han med hele pakka. Han la seg langflat og sa at "han ikke mente noe med det, og at det var meg han elsket".

Jeg vet ikke hva jeg vil lenger, hva jeg føler. Vi har aldri sex, og vår sexliv har de siste 5 årene vært nokså dødt. Jeg føler vi bare er gode venner.

Jeg er 25 år. Og jeg kjenner at tanken på å leve som dette i 50 år til er uutholdelig. Men hva skal jeg gjøre da. Vi er jo liksom det perfekte paret, utad. Går jeg i fra han går jo glansbildet i tusen biter. Det glansbildet alle forventer at jeg er. Hva skal jeg liksom gjøre?

Saken gjør det heller ikke enklere at jeg har truffet en på jobb. Ingenting har skjedd, absolutt ingenting. Men jeg kjenner det kribler i magen og jeg nesten rødmer når jeg snakker med han...

[Gjest Gjest]

Ta ut skillsmisse og gå. Det er ikke noe å hente her. Han har vært utro over lang tid og dere har ikke noe sexliv i det hele tatt..

Denne hesten har brukne bein, bare å skyte.

[juni]

Enig med han/hun over! Det er ikke sånn man skal ha det, spesielt ikke når man er 25!

Du går glipp av selve livet!!!

Dropp denne fyren og finn en du digger og har masse sex med!

Hallo, glem glansbildet og tenk på din egen lykke, ellers ender du opp som bitter og trist!

Nei, det er ikke kult med skilsmisse, men det er bedre enn dette triste samlivet, og dere har jo ikke barn(?) en gang! LØP!!!

[Gjest kaktuz]

Det er ikke bare å stikke heller føler jeg. Han er jo min beste venn. Og jeg er jo glad i han! Spørsmålet er vel heller bare på hvilken måte jeg er glad i han.

Dette er utrolig vanskelig. Velger jeg å gå så forsvinner hele ti siste 10 årene mine. Jeg har aldri vær med noen andre enn han. Alt blir helt nytt. Nytt og skremmende. Men kanskje også litt forlokkende?

Dette er i hvertfall noe av det vanskeligste jeg har vært med på...

[Gjest karoline12]

Det at han løy deg rett opp i ansiktet hadde vært dråpen for min det!

Du er jo 25 år, du har HELE livet foran deg... før jeg så alderen din trodde jeg kanskje at dette var en dama på40-50 årene som hadde skrevet siden det var et dårlig sex liv etc...

Du vil vel ikke leve sånn resten av livet?

Livet er fullt at godbiter, drit i fasaden og kom deg videre! :D

[Gjest AnonymBruker]

Huff ja, du har god tid til å finne deg en ny mann, du er jo bare 25? Gå fra han nå, ikke kast bort mer av din verdifulle tid på han.

Kan ikke skjønne at du finner deg i dette?

Dessuten så vet han vel at han kan gjøre hva han vil siden du ikke går ifra han.

Viss du går ifra han vil han bli veldig redd, og da vil han sikkert ha deg tilbake, ellers så vil han kose seg med elskerinnen sin...

Du er da verdt mer enn dette???

Jeg kan ikke skjønne meg på kvinner som blir i ekteskapet, selv om mannen er utro og gjør akkuratt som han vil. Gå fra han og finn deg noe bedre, så kan han heller være en god venn, men en god ektemann er han ikke!

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke bare å stikke heller føler jeg. Han er jo min beste venn. Og jeg er jo glad i han! Spørsmålet er vel heller bare på hvilken måte jeg er glad i han.

Dette er utrolig vanskelig. Velger jeg å gå så forsvinner hele ti siste 10 årene mine. Jeg har aldri vær med noen andre enn han. Alt blir helt nytt. Nytt og skremmende. Men kanskje også litt forlokkende?

Dette er i hvertfall noe av det vanskeligste jeg har vært med på...

Jeg er 29 og jeg har aldri vært sammen med noen. Du er heldig som er 25, det er jo 5 år til du er 30, og da klarer du nok å finne deg en ny. Jeg blir 30 om 1 år ...

Dessuten er det mange som er i midten og slutten av 20 årene som leter etter den rette, så du blir ikke alene om det

En ting jeg og mine venner er enige om er at:

Det er bedre å leve alene enn i et dårlig forhold!

[Ellevill]

Jeg er 25 år. Og jeg kjenner at tanken på å leve som dette i 50 år til er uutholdelig. Men hva skal jeg gjøre da. Vi er jo liksom det perfekte paret, utad. Går jeg i fra han går jo glansbildet i tusen biter. Det glansbildet alle forventer at jeg er. Hva skal jeg liksom gjøre?

Øh...? Nei, da får du vel bli, da?

[Gjest AnonymBruker]

Dere ble sammen når dere var 15-16 år? Da er det kanskje ikke rart at forholdet ikke fungerer lenger. De fleste som blir sammen veldig unge, vokser fra hverandre etter hvert. Og når han flørter med en dame, og du har møtt noen på jobben, så ser jeg ikke helt hvorfor dere skal holde sammen da? Fordi andre forventer det? Det er ingen andre enn dere to som har noe med forholdet deres å gjøre.

Ta en prat med mannen din, så kan dere heller skilles som gode venner siden han flørter på sms og du flørter på jobben.

[Gjest kaktuz]

En ting jeg og mine venner er enige om er at:

Det er bedre å leve alene enn i et dårlig forhold!

Men vi har det ikke dårlig sammen heller. Om du forstår. Vi har det jo trivelig, og trives i hverandres selskap. Han er snill, og gjør meg ikke noe fysisk vondt. Det er bare disse smsene som er roten til alt det vonde.

Jeg konfronterte han med tankene mine i dag, og jeg så at han ble oppriktig lei seg. Mente at vi hadde det bra sammen.

Jeg har et år med skole igjen før jeg er ferdigutdannet. Jeg føler at jeg innen den tid må ta et valg kanskje. Da har jeg en reel mulighet til å gjøre noe med det. Finne en jobb et annet sted kanskje. Slikt situasjonen min er nå er det litt vanskelig både med bolig etc. Men må man så må man. Ting løses jo i nøden..

[Gjest AnonymBruker]

Men vi har det ikke dårlig sammen heller. Om du forstår. Vi har det jo trivelig, og trives i hverandres selskap. Han er snill, og gjør meg ikke noe fysisk vondt. Det er bare disse smsene som er roten til alt det vonde.

Jeg konfronterte han med tankene mine i dag, og jeg så at han ble oppriktig lei seg. Mente at vi hadde det bra sammen.

Jeg har et år med skole igjen før jeg er ferdigutdannet. Jeg føler at jeg innen den tid må ta et valg kanskje. Da har jeg en reel mulighet til å gjøre noe med det. Finne en jobb et annet sted kanskje. Slikt situasjonen min er nå er det litt vanskelig både med bolig etc. Men må man så må man. Ting løses jo i nøden..

Ja, for dere har det bra sammen som gode venner?

Kanskje dere skal heller forbli det og gå hver til sitt?

Så lenge dere har det bra sammen i hverdagen, så kan jo du å ferdig skole og dere kan finne ut av ting, så får du se hva du gjør når du er ferdigutdannet.

Uansett, han sms-er med en dame, og det gjør deg trist, og det er ikke bra... Dere er jo gift, hvorfor skal han da flørte med en dame på sms? Og hvorfor skal du flørte med en mann på jobb?

Det høres ikke ut som et bra forhold/ekteskap ...

Jeg tror bare at dere har vokst fra hverandre

[Gjest kaktuz]

Det jeg frykter mest er å ta noen forhastede konklusjoner.. Dette er ikke noe som bare avgjøres i løpet av en helg heller..

[Havbris]

Det jeg frykter mest er å ta noen forhastede konklusjoner.. Dette er ikke noe som bare avgjøres i løpet av en helg heller..

Jeg synes dere skal sette dere ned og ta en skikkelig "status-samtale" om forholdet. Vær dønn ærlige med hverandre, fortell hvordan dere føler, hva dere savner og hvilke ønsker dere har i forholdet, hva dere tenker om fremtiden og om dere begge føler at dere har fått "rast" fra dere. Mange par som blir sammen veldig tidlig kommer opp i den situasjonen dere er i nå.

Jeg synes ikke du skal ta noen forhastede beslutninger, men dere må snakke sammen, siden dere begge to ser ut til å lide av en "mangelsykdom". Det er ikke gjort over natten å kvitte seg med 10 år av livet sitt. Men kanskje kan dere gjennom mange samtaler komme frem til at dere som kjærester ikke fungerer sammen lenger - men kanskje som venner for livet? Eller finnes det glør som det er mulig å blåse liv i?

Endret 30. juni 2010 av Havbris

[Gjest wild bird]

Dere ble sammen da du var 15 år. Du har forandret og utviklet deg mye på de 10 årene, det er jeg overbevist om.

Han er utro mot deg, du godtar det, og vurderer å bli i forholdet, til tross for dette.

Alle skjønner at dette er en avgjørelse som ikke tas på en helg, og at du ikke skal forhaste deg. Men jeg tror du er mest redd for forandringen, og det ukjente og utrygge. Dere har tross alt vært sammen siden du var mer eller mindre et barn.

Egentlig tror jeg du har svart på spørsmålet ditt selv, når du sier at du ikke klarer tanken på at dette skal være livet ditt de neste 40-50 år. Du trenger bare å gå gjennom en prosess for å finne styrke til å gjøre det du innerst inne vet er det beste for deg.

[Gundel Gaukeley]

Det er ikke bare å stikke heller føler jeg. Han er jo min beste venn. Og jeg er jo glad i han! Spørsmålet er vel heller bare på hvilken måte jeg er glad i han.

Dette er utrolig vanskelig. Velger jeg å gå så forsvinner hele ti siste 10 årene mine. Jeg har aldri vær med noen andre enn han. Alt blir helt nytt. Nytt og skremmende. Men kanskje også litt forlokkende?

Dette er i hvertfall noe av det vanskeligste jeg har vært med på...

Velger du å bli forsvinner de 10 neste årene dine også. Det er langt verre.

[Gjest AnonymBruker]

Du kan i allefall ta for gitt at han er utro, han har et forhold på si. Garanterer deg det.

[Sign]

Kom deg ut av det. Jeg har vært der og trust me; han kommer til å fortsette å lyge for deg. Han har allerede løyet 2 ganger om samme dama og benyttet heller ikke anledningen til å tilstå når du begynte å spørre han ut.

At han la seg langflat og sa at "han ikke mente noe med det, og at det var deg han elsket" er kun en ny løgn. Som å høre min xmann, han lover på tro og ære at forholdet til elskerinna var over og at det var kun meg han elsket. Så fortsatte han forholdet bak ryggen på meg slik at han trakk lidelsene ennå mer ut.

Du er ung og har livet foran deg. Ikke sitt om 5 år - når han har bedratt deg ennå en gang - og tenk på at du skulle gått for lenge siden. Ikke noe tvil om at en skilsmisse er tøft på alle plan; følelsesmessig, praktisk, kanskje økonomisk. Men du fortjener noe bedre og du kommer til å klare deg helt fint på egne ben.

Klem