er dette utroskap...?

[Gjest sonja]

Hei jenter:)

Jeg er litt bekymret over oppførselen til min bestevenninne og lurer litt på om jeg skal ta en alvorsprat med henne. Men er litt usikker på om det egentlig er noe å bry seg om. Trenger derfor hjelp av dere til å tenke klart:)

Her er situasjonen:

Min veninne er i et avstandsforhold. Forholdet virker solid, de prates hver dag over tlf og besøker hverandre ett par ganger i mnd. De planlegger å flytte sammen om ett års tid.

Nå i det siste har hun/vi blitt kjent med en fyr som vi traff en kveld på byen. Det er hun som egentlig kjenner han, jeg har bare truffet han når hun har vært til stede. Vi har truffet han flere ganger ute (tilfeldig, vi vanker på de samme stedene) og det ender alltid opp med at de prater hele kvelden. Ikke noen åpenbar flørt, men vanlig prating liksom. Siste gangen vi var ute ble hun med han hjem. De sov i samme seng, uten å ha sex. Hun sier at de bare sov (hun sov på armen hans) når de våknet holdt han henne i hånden... Hun sa hun var flau over dette, og har ikke fortalt om det til kjæresten. De var jo fulle..!

Nå har det seg slik at de to bor ganske nærme hverandre. Hun har flere ganger gått tur forbi der han bor, og endt med å ha lange samtaler med denne mannen.

Jeg merker at jeg ikke liker dette. Men jeg vet også at hun ikke ønsker å ødelegge det hun har sammen med kjæresten. Har lyst til å snakke med henne om dette, men hun avfeier det, sier de er venner. Jeg ser ganske tydelig at han ønsker mer enn bare vennskap. Det mener ikke hun.

Hva tenker dere om dette? Er det akseptabelt å ha en sånn "venn" når man er i forhold?

[leirbål]

Om hun kan ha en sånn venn er en sak imellom henne og kjæresten hennes.

Noen har høy toleranseterskel for hva de godtar, andre har en lav terskel.

Hva kjæresten hennes har vet vi jo ikke.

De har allerede snakket med henne om dette, og hun vil tydligvis ikke høre på deg.

Jeg hadde sagt noe om at vennen hennes kan føle seg utnyttet hvis han er forelsket og ikke hun, og deretter latt det ligge.

Som du sier, hun var flau over at hun hadde ligget på armen hans den natten og angret.

Jeg tror ikke hun vil gjøre noe ¨sånnt igjen.

Mannen min har gode venninder og det ville ikke falt meg inn å nekte ham det, for det er også helt flørtefritt.

Så lenge venninden din kun snakker vanlig med mannen uten noe mer ville jeg ikke blandet meg.

[Rights]

Jeg er ingen jente haha - ignore this -

Endret 30. juni 2010 av Rights

[Havbris]

Enig med deg Leirbål - om dette vennskapet er greit slik det er - er det bare venninnen og kjæresten som kan avgjøre. Det er ikke ditt ansvar å vurdere det - like lite som vi her på KG kan vurdere det. Det eneste du kan gjøre er å gjøre venninnen din oppmerksom på at det kanskje ikke er smart å leke med denne vennens følelser, siden det kan virke som han legger mer i dette.

[Gjest Gjest]

Hun har kryssa grensa ja, og får kjæresten greie på det så er det over tipper jeg. Tenk deg selv.. kjæresten sove med ei annen jente på armen... not. Da hadde det tatt hus i helvete som svenskene sier.

[Gjest TS]

Til han mannen som svarte:

Gjør det noe om du ikke er jente? Du er hjertelig velkommen til å skrive i tråden min selv om du er mann. Jeg håper du gjør det

Og til dere andre:

Ok, da lar jeg det ligge:) Jeg syns heller ikke at jeg har noe med det, egentlig. Men tror nok at kjæresten hennes hadde misslikt dette om han hadde visst hva som "foregår". Jeg kjenner han ganske godt, og syns derfor dette er litt sårt og sitte å se på. Men det er som dere sier ikke min sak.

Flere svar mottas med takk:)

[leirbål]

Til han mannen som svarte:

Gjør det noe om du ikke er jente? Du er hjertelig velkommen til å skrive i tråden min selv om du er mann. Jeg håper du gjør det

Og til dere andre:

Ok, da lar jeg det ligge:) Jeg syns heller ikke at jeg har noe med det, egentlig. Men tror nok at kjæresten hennes hadde misslikt dette om han hadde visst hva som "foregår". Jeg kjenner han ganske godt, og syns derfor dette er litt sårt og sitte å se på. Men det er som dere sier ikke min sak.

Flere svar mottas med takk:)

Si dette til henne en gang til, da vel, siden det plager deg.

Spør om det er greit for kjæresten hennes at hun har dette vennskapet.

Er det det vile jeg sagt ok og ikke brydd meg.

[£ucy]

Utroskap kan det ikke kalles slik du beskriver det, men om det er greit med så nær kontakt som å sove i samme seng, ligge på armen og holde hånda, det kan bare kjæresten hennes svare på.

Om mannen ønsker annet enn vennskap, bør jo venninnen trekke seg unna så hun ikke sårer han.

[rosaprosa]

Helt enig, det er typen hennes som må avgjøre om det er utroskap eller ei. I mitt forhold hadde dette vært meget spesielt, om ikke det hadde blitt slutt hadde det ihvertfall blitt mange "sinna-dager".

[TMS]

Jeg er litt bekymret over oppførselen til min bestevenninne og lurer litt på om jeg skal ta en alvorsprat med henne.

Hvis hun er din bestevenninne regner jeg med at du kjenner henne godt nok til å kunne ta hvilken som helst alvorsprat med henne? Jeg vet i alle fall å stille kritiske spørsmål de gangene jeg har oppdaget at mine venninner ikke helt er klare på hva de egentlig driver med

Min veninne er i et avstandsforhold.

Jeg er selv i et avstandsforhold, og merker at jeg savner det mannlige perspektivet i hverdagen. Venninnene mine er de beste i verden, men de har alltid kvinnelige synspunkter, så jeg søker ofte til gode mannlige venner å prate med i hverdagen.

De sov i samme seng, uten å ha sex. Hun sier at de bare sov (hun sov på armen hans) når de våknet holdt han henne i hånden...

Jeg kunne aldri blitt med noen hjem fra byen, for selv om jeg stoler på meg selv, er det ikke verdt å tøye strikken, hverken for den ene ellers andres del.. Men om jeg hadde funnet på å sovet i en annen manns seng, ville jeg fortalt min kjære det med en gang. Hemmeligheter er ikke alltid det beste.

Hun har flere ganger gått tur forbi der han bor, og endt med å ha lange samtaler med denne mannen.

Jeg har det slik med en mannlig kollega; det hender vi treffer på hverandre på fritiden, og kan stå og prate i timesvis. Fra min side er det kun prat, men etterhvert har jeg merket et ønske fra hans side om å ta praten videre. Da er det ikke uskyldig lenger, og jeg må være veldig klar med meg selv hvilke signaler jeg gir fra meg.

Vet denne nye mannlige vennen at din venninne har kjæreste?

Hva tenker dere om dette? Er det akseptabelt å ha en sånn "venn" når man er i forhold?

Jeg nekter ikke min kjære å ha gode venninner, men jeg foretrekker jo helt klart at han ikke overnatter uten at jeg kjenner dem (og helst ikke i samme seng..). Jeg har mange mannlige venner fra tiden før jeg traff min kjære, som jeg vet han ikke er helt trygg på, og da gjør jeg ikke alt for å komme i kontakt med disse mennene heller. Særlig ikke etter en kveld på byen.

Hvis din venninne har fortalt sin kjæreste at hun har fått en god venn, og denne gode vennen vet at din venninne har en kjæreste, mener jeg det ikke skulle være stort mer du trenger bekymre deg for