Voldtekt og åpenhet....

[Gjest Anonymous]

Jeg ble voldtatt som søttenåring. Jeg har aldri gått i terapi for dette og ble voldtatt av to jevnaldrende gutter jeg kjente godt. Dette begynner å bli fryktelig mange år siden. Jeg har aldri fortalt det til noen, ikke til samboeren min heller.

Dette har ingen innflytelse på vårt sexliv.

Nå skal vi gifte oss.

Er jeg uærlig dersom jeg velger å ikke fortelle ham om dette nå?

Jeg vil helst ikke at noen skal vite om det......

[Gjest Anonymous]

Så lenge det ikke plager deg, og det ikke går utover forholdet deres, og du har lagt det bak deg, ser jeg ingen grunn til at du skal fortelle det.

Det må jo bli fullt og helt opp til deg selv.

[vivi]

Helt enig med Merete. Syns du ikke det har noe for seg å fortelle det så la være

[Northstar_]

Selv om man gifter seg, så er det fortsatt ditt valg hva du vil fortelle han. Hadde dette påvirket han på noen måte, så hadde det kanskje vært best å fortelle han det... Man må ikke dele alle sine hemmeligheter for partneren er nå min mening :o) man bør dele det som det føles naturlig å fortelle.

:yy: Northy :yy:

som er for hemmeligheter hvis det føles nødvendig for deg. Hurra for privatlivet!

[Anna Lovinda]

Noen rom skal være åpne, andre ikke. Hvilke som du velger å holde låst, er opp til deg selv.

[Mathias]

..bare vær sikker på at du kan gå inn i det låste rommet uten å få hetta..... Mener at denne episoden ikke er vanskelig fordi du har fortrengt det... da vil det dukke opp en dag ser du...

[torarin]

Jeg tror det kan være et dårlig tegn at du synes det er så vanskelig å snakke om at du aldri har fortalt det til noen. Du kan få det midt i trynet en dag..

Men håper det går bra. Hva du forteller er selvsagt opp til deg.

[Gjest care]

Valget er heldigvis ditt, om du vil holde det hemmelig nå eller om du vil åpne deg senere.....

[Gjest Anonymous]

Innlegget er slettet.

Remyline -moderator-

[Lillemy144]

Sitat fra gjest er slettet

Remyline -Moderator-

ææææh....

*rynker på nesen*

noen har visst PROBLEMER!

stikk av du da!

*peiver med en viss finger*

[Gjest Tex]

Jeg syns du skal kjenne godt etter om det kunne kanskje være på tide å fortelle allikevel, jeg, selvom du ikke har så lyst..

[Gjest Anonymous]

Om du ikke fortelle det til han, så synes jeg du skal fortelle det til noen, det kommer tilbake engang, enten du vil eller ikke.

Og som oftest kommer det tilbake engang da det passer minst.

For min del kom det tilbake da jeg gikk gravid, og det hele endte i at jeg ikke tålte trynet til mannen min.

Jeg hadde fortrengt det, som jeg får følelsen av at du har.

Jeg ble den gang "tvunget" til å fortelle det til mannen min, fordi han skulle fortså hva som feilet meg. Jeg var nødt for å redde ekteskapet.

Gikk i gruppe terapi etterpå, og har bearbeidet det hele så godt jeg kan.

Det vil alltid være en del av meg, men nå vet jeg i det minste at det ikke kommer til å gjennsøke meg.

For din egen del, bør du absolutt fortelle det til noen.

Lykke til