han ønsker "KANSKJE" flere barn..

[Gjest jente]

Hei! Jeg er ei jente som lurer på en ting. Når er det rimelig å få et svar fra kjæresten om han ønsker seg flere barn i fremtiden? Vi har vært sammen i ca 9 mnd, og han har ei datter på 6 år ifra før. Hans tidligere forhold bygget på å "være sammen for jentas skyld", da dette barnet ikke var planlagt, og kun var et resultat av en one night stand. Har har fortalt at han ble virkelig skremt over småbarnsperioden, og at han absolutt ikke var klar for å få barn i en alder av 22.

Jeg har spurt han relativt tidlig i forholdet vårt om han ønsker seg flere barn, og da har han sagt nei. Men jeg lot temaet hvile litt, og tok det opp igjen etter noen mnd, og da sa han at han ikke kunne gi meg et svar på det akkurat da, men KANSKJE om 5 år når alt på en måte "stemmer" med jobb, hus, stabil inntekt osv..

Men problemet mitt er at jeg ikke kan leve på svaret "kanskje". Kanskje er jeg sammen med en mann som om fem år kommer og sier at han ikke vil ha flere barn. Han vet jeg ønsker meg barn, og at det er uaktuelt å leve et liv uten barn. Jeg synes det er egoistisk av han å si at kan ikke vet. Er det rett at han kan "holde" på meg og pine meg til å ikke vite?

Jeg skulle tro at han burde klare å komme med et svar innen vi har vært sammen i et år, eller hva synes dere? Burde jeg være litt "hard", og stille han et ultimatum, at jeg ønsker et svar innen tre mnd?

Forholdet vårt er ganske "perfekt" hvis man ser bort fra dette problemet, som mest sannsynlig er størst for meg da jeg tenker på det veldig ofte. Spesielt når han er sammen med sin datter, og jeg ser hvor utrolig fantastisk far han er. Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, så jeg vil ikke "tvinge" han til å si at han ønsker seg barn med akkurat meg, men om han generelt ønsker seg barn en gang i fremtiden.

Det nå jo være mulig å svare på, eller er jeg for kravstor? Føler ikke jeg kan leve sammen med en lenge som ikke klarer å bestemme seg for dette "alvorlige" temaet...

[Gjest Gjest]

Håpløse dillemma sånt. Om han ikke vil ha barn eller er konsekvent velete med å svare deg. Så synes jeg ikke du skal kaste bort tida di på ham om du vet at du vil ha barn selv en gang.

[Frk. Fie]

Synes ikke du skal stille noe ultimatum. Om han i utgangspunktet ikke ville ha barn, og nå sier "kanskje", er han i alle fall ikke lenger totalt avvisende. Dere har bare vært sammen i 9 mnd? Jøss, om noen hadde krevd et vil-du-ha-barn-med-meg-svar i løpet av så kort tid tror jeg jeg hadde blitt skremt og skygga banen!

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, om du begynner å kjenne på at tida går fra deg skjønner jeg at du tenker mye på dette. Samtidig er det antakelig slik at han faktisk er usikker på om han vil ha fler barn, og det er en ærlig sak. Om han er egiostisk? Nei, jeg synes ikke det. Han er ærlig, det må du forholde deg til. Han holder deg ikke på gress, du har selv valgt å gå inn i forholdet og bli. Du må selv ta ansvar for hvorvidt du blir eller ikke, men jeg anbefaler deg å gi det tid. Lurt av deg som du gjorde innledningsvis, lot temaet ligge ei tid før du tok det opp igjen.

Håper alt ordner seg for dere!

[Gjest Gorgonzola]

Jøje meg kvinne (og første kvinne som har svart deg), nå blir jeg litt irritert kjenner jeg.

For det første - dere har vært kjærester i 9 mnd, altså like lenge som en graviditet. Han har en unge fra før, historien hans har du allerede fortalt oss. Hvis du er i nærheten av å ordlegge deg omtrent som du skriver så er du direkte slem med ham. En ting er å prinsippielt avklare/diskutere unger eller ei, men dersom du etter 9 mnd gnåler og presser ham til å ta et irreversibelt valg innen det har gått ett år synes jeg du tramper over streken så det hyler.

Han har en unge på 6 år, med sin erfaring og historie rundt det. Jeg er skråsikker på at han, av alle, har varsellampene høyt hevet fordi han neppe unner seg selv å gå på en unge-smell en gang til basert på helt gale forutsetninger.

Så kommer du med ultimatstenkningen din mens han enda er i nyforelska kjærestemodus. Dere er ikke på samme planet.

Ydmykhet, droppe skylappene, fjerne tunellsynet og løfte blikket fra egen navle er kriterier og øvelser kvinner absolutt burde trent mer på, så også du.

Det er helt greit at du ønsker deg barn, at du ikke kan leve uten og at du i den prosessen selektivt velger deg en du vil ha barn med (bare husk at halvparten av parforhold med unger går til helvete - regn med at han husker det). Mitt poeng er at du seriøst må velge en noe annen tilnærmingstaktikk og begynne å vise at du virkelig mener dere har et perfekt forhold slik at du kan skape trygghet og forutsigbarhet i forhold til det, også overfor kjæresten din og ikke bare for deg selv og dine betraktninger.

Av og til så lurer jeg virkelig på om brutal_mann har mer rett enn hva jeg liker å tenke på.....

Beklager hvis jeg provoserer deg her men kunne ikke dy meg.

Endret 28. juni 2010 av Gorgonzola

[I Grosny]

Spør han hva han mener når dere har vært sammen i to år.

Når dere har vært sammen i 2 år, og bråforelskelsen har roet seg litt, så har dere bedre muligheter til å gjette om forholdet deres har livsløpskvalitet. Kanskje dere også ser ordning med jobb og økonomi i horisonten.

Endret 28. juni 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Spør han hva han mener når dere har vært sammen i to år.

Når dere har vært sammen i 2 år, og bråforelskelsen har roet seg litt, så har dere bedre muligheter til å gjette om forholdet deres har livsløpskvalitet. Kanskje dere også ser ordning med jobb og økonomi i horisonten.

Hvorfor skal hun bruke to år av livet sitt med å bygge opp et godt forhold til ham, planer om hus, økonomi, et forhold til barnet hans osv. Og så få beskjed om at alt har vært forgjeves fordi han ikke vil ha flere barn?

[-milla j-]

MÅ man få barn så snart man er sammen med noen? Er det et så stort tema at det må fastsettes så raskt? Jeg synes det høres ut som en fornuftig fyr som ikke vil sette et barn til til verden uten å ha et stabilt hjem og forhold til barnets mor, ikke bare hoppe i det og la det stå til. Det er litt mer alvorlig enn å få seg en katt. JA, bruk noen år og se hvor dere havner. Hvis han allerede nå sier at han kanskje vil ha flere barn er han faktisk villig til å tenke på det.

Det er altfor mange som får barn på grunn av at de har et idyllisk bilde av familielivet, de glemmer at hverdagen kan slå dem til bakken og da kan man ikke bruke angreknappen.

Siden jeg allerede har barn har temaet vært på bane men jeg er klar på at jeg ikke vil ha flere. Hvis han jeg er sammen med absolutt VIL ha barn må han finne seg en annen. Så da spørs det hvor seriøs han er når det gjelder meg, eller om det er drømmen han jakter på. For da kan han jakte på andre marker. Nei jeg er ikke kynisk, og ja hvis jeg ikke hadde to større barn kunne jeg kanskje tenkt på å få barn med ham. Men uansett ikke før vi var etablert som par og var klare for det.

[Piper]

MÅ man få barn så snart man er sammen med noen? Er det et så stort tema at det må fastsettes så raskt? Jeg synes det høres ut som en fornuftig fyr som ikke vil sette et barn til til verden uten å ha et stabilt hjem og forhold til barnets mor, ikke bare hoppe i det og la det stå til. Det er litt mer alvorlig enn å få seg en katt. JA, bruk noen år og se hvor dere havner. Hvis han allerede nå sier at han kanskje vil ha flere barn er han faktisk villig til å tenke på det.

Det er altfor mange som får barn på grunn av at de har et idyllisk bilde av familielivet, de glemmer at hverdagen kan slå dem til bakken og da kan man ikke bruke angreknappen.

Siden jeg allerede har barn har temaet vært på bane men jeg er klar på at jeg ikke vil ha flere. Hvis han jeg er sammen med absolutt VIL ha barn må han finne seg en annen. Så da spørs det hvor seriøs han er når det gjelder meg, eller om det er drømmen han jakter på. For da kan han jakte på andre marker. Nei jeg er ikke kynisk, og ja hvis jeg ikke hadde to større barn kunne jeg kanskje tenkt på å få barn med ham. Men uansett ikke før vi var etablert som par og var klare for det.

Man må ikke få barn med en gang man kommer sammen med noen, men det er jo en smule lurt å finne ut om man ønsker det samme i fremtiden, før man har brukt mye tid på en som har helt andre planer.

Ts vil bare vite om han ønsker barn i fremtiden, for hun sier ikke at de må få barn her og nå. Derfor må ts bestemme seg for om ønske om barn er så sterk, at hun rett og slett ikke kan leve med en sånn usikkerhet. Bruker hun 2-3 år, og finner ut at han da ikke vil ha barn, er det mye verre å gå, og begge vil nok slite om de da velger å bryte opp. Det kan man unngå, om man diskuterer slike ting tidlig i forhold.

Man snakker ikke om at vi skal ah barn nå, men om begge ønsker barn i fremtiden. En helt naturlig ting å diskutere i et forhold, mener nå jeg da.

[Gjest AnonymBruker]

Syns det er helt i orden å avklare sånt tidlig i forholdet. Og skjønner godt du blir skeptisk når han sier "kanskje" om 5 år. Hva om du nå venter i fem år og han sier nei?

Nei, jeg hadde revurdert forholdet, selv om det er tidlig.

[-milla j-]

Man må ikke få barn med en gang man kommer sammen med noen, men det er jo en smule lurt å finne ut om man ønsker det samme i fremtiden, før man har brukt mye tid på en som har helt andre planer.

Ts vil bare vite om han ønsker barn i fremtiden, for hun sier ikke at de må få barn her og nå. Derfor må ts bestemme seg for om ønske om barn er så sterk, at hun rett og slett ikke kan leve med en sånn usikkerhet. Bruker hun 2-3 år, og finner ut at han da ikke vil ha barn, er det mye verre å gå, og begge vil nok slite om de da velger å bryte opp. Det kan man unngå, om man diskuterer slike ting tidlig i forhold.

Man snakker ikke om at vi skal ah barn nå, men om begge ønsker barn i fremtiden. En helt naturlig ting å diskutere i et forhold, mener nå jeg da.

Og han har svart kanskje. Han har tross alt bagasje, en datter og en eks, jeg synes det er fornuftig å være ærlig. Hvis hun tvinger frem et svar kan det bli like godt det hun vil høre som det hun frykter at han vil si?

[Piper]

Og han har svart kanskje. Han har tross alt bagasje, en datter og en eks, jeg synes det er fornuftig å være ærlig. Hvis hun tvinger frem et svar kan det bli like godt det hun vil høre som det hun frykter at han vil si?

Kanskje hadde ikke vært et godt nok svar for meg, for det kan da bli både nei og ja. Og er mitt høyeste ønske å få barn, ville jeg rett og slett ikke brukt mer tid på en kanskje fyr. Men det er meg. På lik linje ville jeg heller ikke valgt en kanskje fyr, om jeg visste at jeg ikke ville ha barn. Da kunne jeg også risikert å miste fyren etter noen år, om han plutselig bestemte seg for at han virkelig ønsket barn. Og da ville jeg heller valgt å avslutte forholdet i begynnelsen.

Det er fornuftig å være ærlig, men det er ikke det samme som at jeg for eksemple måtte levd med en slik usikkerhet.

Derfor må ts finne ut om hun kan leve videre med et slikt svar, eller om hun vil finne seg en som ønsker det samme som henne en vakker dag.

Endret 29. juni 2010 av Piper

[-milla j-]

Kanskje hadde ikke vært et godt nok svar for meg, for det kan da bli både nei og ja. Og er mitt høyeste ønske å få barn, ville jeg rett og slett ikke brukt mer tid på en kanskje fyr. Men det er meg. På lik linje ville jeg heller ikke valgt en kanskje fyr, om jeg visste at jeg ikke ville ha barn. Da kunne jeg også risikert å miste fyren etter noen år, om han plutselig bestemte seg for at han virkelig ønsket barn. Og da ville jeg heller valgt å avslutte forholdet i begynnelsen.

Det er fornuftig å være ærlig, men det er ikke det samme som at jeg for eksemple måtte levd med en slik usikkerhet.

Derfor må ts finne ut om hun kan leve videre med et slikt svar, eller om hun vil finne seg en som ønsker det samme som henne en vakker dag.

Ja, akkurat. Eller finne ut om han er den hun vil ha, barn eller ikke. Hvis ikke forholdet i bunn er et forhold som holder hjelper det ikke om man vil ha barn begge to, det kommer etterhvert som forholdet utvikler seg.