Hvordan gjoere det slutt med en man elsker?

[Gjest fisk]

Jeg elsker samboeren min over alt paa jord, han er virkelig min store kjaerlighet. Vi har vaert sammen i fire aar, og har hatt veldig mange gode stunder sammen. Vi snakker veldig godt sammen om alt mulig og han overoeser meg ofte med kjaerlige ord, komplimenter og kjaertegn. Noen ganger snakker han om framtiden som om vi alltid vil vaere sammen, som om vi skal ha barn sammen osv. Men jeg har begynt aa forstaa at dette egentlig bare er overfladisk snakk. Naar vi setter oss ned og har en alvorlig samtale kan han aldri si at jeg er "den rette" i livet hans, at jeg er hans store kjaerlighet og at det er meg han vil vaere sammen med resten av livet.

Han sier at han elsker meg, at jeg er den viktigste jenten i livet hans naa, og at han har det veldig fint sammen med meg, men samtidig at han ikke klarer aa forestille seg hele resten av livet sammen med bare en person. Han sier ogsaa at han foeler paa en sterk frustrasjon overfor andre jenter, at det er vanskelig aa ikke skulle kunne utforske andre jenter et helt liv. Samtidig vil han veldig gjerne satse paa meg, han sier at han har ingen grunn til aa ikke ville vaere sammen med meg. Men jeg foeler meg ikke spesiell paa noen maate i livet hans. Han liker ikke aa vaere alene, og noen ganger foeler jeg det som om han har meg der bare for aa ha noen, noen aa snakke med, ligge med osv. Og dette har jeg sagt til ham. Her en dag innroemte han at det kanskje var litt saann, selv om han kunne ikke si det sikkert, men han innroemte at han nok ikke investerte like mye i forholdet som han burde. Vi snakket ogsaa om at jeg kanskje investerte for mye, og det er nok ogsaa sant. Han betyr alt for meg, og jeg gjoer alt for han, er alltid der for han, og proever aa gjoere alt for at forholdet vaart skal bli bedre. Han er mer opptatt med seg selv, venner og kollegaer.

Jeg har proevd aa loese situasjonen med aa bli mer selvstendig, bruke mer tid paa meg selv, jobb og egne venner, og det har vel kanskje gjort forholdet litt sunnere den siste tiden. Men hovedgreien, at han ikke vet om jeg er hans store kjaerlighet, har ikke endret seg av dette. Er det vanlig at menn foeler dette? Det er vel det jeg har proevt aa innbilde meg. At alle menn har vanskelig for aa forestille seg et liv med en person. Spesielt om de har skilte foreldre som han har. Men jeg vet ikke om jeg orker lenger aa vaere sammen med en som ikke kan love meg helt sikkert en framtid.

Det som ogsaa er vanskelig er at han er en stor kvinnesjarmoer. Jeg er overbevist om at han ikke er utro i konkret forstand, men han krysser likevel mine grenser. Jeg opplever det som at han har alfor naer kontakt med noen av sine kvinnelige kollegaer, det handler om maaten han snakker til dem paa og at han jevnlig gir enkelte av dem en god klem. Det vanskeligste er at en av disse gjengjelder hans tilnaerminger og floerter tilbake, og at han elsker det og oppmuntrer til enda mer. Han gjoer det helt aapenlyst og mener at det nettopp derfor kun er overfladisk, og ikke handler om noe seksuelt eller annet utover uskyldig floerting. Men med tanke paa det han har sagt om frustrasjoner overfor andre jenter, saa opplever jeg dette som veldig vanskelig. Han mener at det er jeg som er for foelsom og at det ville vaere aa la seg manipulere hvis han endret oppfoersel. Jeg veksler mellom aa proeve aa akseptere, og aa foele at han er egoistisk og hensynsloes som ikke bryr seg om mine saarede foelelser. Jeg ville helt klart endret oppfoersel paa flekken om jeg fikk vite at jeg gjorde noe som saaret han!

En siste ting er at han flere ganger har loyet om smaa ting. Han har jo rett i at det ikke noedvendigvis betyr at han kunne loyet om stoerre ting, men jeg liker det ikke. Han har ogsaa fortalt kollegaene sine om en feil jeg har gjort paa jobben som jeg innroemmet for ham. Noen ganger foeler jeg at han bare bruker meg kynisk, at om bare han kan fortelle en god historie er det ikke saa noye om det gaar paa bekostning av andre. Han har et stort behov for bekreftelse og aa foele seg elsket, men jeg lurer litt paa om han virkelig kan elske selv, eller om han bare faar andre til aa tro det for at de skal elske ham.

Jeg tror jeg maa gjoere det slutt. Problemet er bare at det er saa utrolig vanskelig! For selv om jeg vet at jeg ikke er "unik" i livet hans, jeg tror at jeg egentlig kunne vaert hvem som helst, saa faar han meg samtidig til aa foele meg elsket. Og det er jo det jeg saa gjerne vil tro at jeg er.

[Gjest MikeWaters]

Hadde han vært din store kjærlighet så er det nærliggende å tro at du ikke hadde følt det slik du føler nå.

Merkelig hvordan noen tenker: "Å, gud jeg har møtt den rette, problemet er bare at han ikke virker som han er den rette"

[Poppsilopp]

Dette virker veldig vanskelig. Det fremstår for meg som at han ikke egentlig vil satse på dette, men som du også sier han vil ha noen. Du kan vel ikke leve slik? Snakk med han, fortell hvordan du føler det og at du trenger bekreftelse på at det er dette han vil hvis du skal orke å fortsette.

Det blir sikkert vanskelig, men sånn som det er nå så er du der i håp om at han faktisk vil satse, og så lenge du ikke vet så er det håp. Men det er mye bedre å vite, for da kan du gå videre i en eller annen retning.

Lykke til i en vanskelig situasjon! Og stor klem til deg

[Gjest fisk]

Hadde han vært din store kjærlighet så er det nærliggende å tro at du ikke hadde følt det slik du føler nå.

Merkelig hvordan noen tenker: "Å, gud jeg har møtt den rette, problemet er bare at han ikke virker som han er den rette"

Kanskje du har et poeng. Men jeg elsker han enormt mye, mye mer enn jeg noen gang har elsket noen. Det eneste virkelige problemet for meg er at han ikke kan si at jeg er den rette. Jeg elsker han saa mye at livet vil definitivt bli verre uten han. Det er derfor det er fryktelig vanskelig aa gjoere det slutt.

[Gjest AnonymBruker]

Noe sier meg at han er en sjarmør, ja. Men ofte blir slike gutter veldig kødde-flørtete, hvor det faktisk ikke er noe seksuelt eller spesielt i det. Men det er sånn jeg ser han for meg i din beskrivelse, bare du vet om det er rett oppfatning.

Hva med å gi litt i samme båt. Uskyldig flørtetulle med kamerater og lignende, og kanskje få en køddeflørt tilbake. Det er der typen din vil se seg selv, samtidig kjenne på følelsene dine når han gjør det med deg.

Ellers vet jeg ikke. Jeg ser for meg en uskyldig flørter. For alt jeg vet er han en drittsekk, og da vet du hva du må gjøre!

Lykketil

[Gjest fisk]

Dette virker veldig vanskelig. Det fremstår for meg som at han ikke egentlig vil satse på dette, men som du også sier han vil ha noen. Du kan vel ikke leve slik? Snakk med han, fortell hvordan du føler det og at du trenger bekreftelse på at det er dette han vil hvis du skal orke å fortsette.

Det blir sikkert vanskelig, men sånn som det er nå så er du der i håp om at han faktisk vil satse, og så lenge du ikke vet så er det håp. Men det er mye bedre å vite, for da kan du gå videre i en eller annen retning.

Lykke til i en vanskelig situasjon! Og stor klem til deg

Takk til deg og klem tilbake. Nei, jeg kan ikke leve slik i lengden. Og jeg har snakket med han senest i gaar, og han vet ikke. Han sier han holder paa aa finne utav det, og at det gaar framover. Men jeg har allerede ventet en stund og jeg holder paa aa gi opp.

[Gjest fisk]

Noe sier meg at han er en sjarmør, ja. Men ofte blir slike gutter veldig kødde-flørtete, hvor det faktisk ikke er noe seksuelt eller spesielt i det. Men det er sånn jeg ser han for meg i din beskrivelse, bare du vet om det er rett oppfatning.

Hva med å gi litt i samme båt. Uskyldig flørtetulle med kamerater og lignende, og kanskje få en køddeflørt tilbake. Det er der typen din vil se seg selv, samtidig kjenne på følelsene dine når han gjør det med deg.

Ellers vet jeg ikke. Jeg ser for meg en uskyldig flørter. For alt jeg vet er han en drittsekk, og da vet du hva du må gjøre!

Lykketil

Det er det han proever aa faa meg til aa tro i hvert fall. Men jeg har paa foelelsen at all floertingen med andre er et symptom paa at han ikke har funnet den rette og ikke klarer aa binde seg. At han hele tiden maa foele at han har andre tilgjengelige rundt seg.

[Piper]

Hadde jeg følt at jeg ikke var den rette for den andre,v ille det ikke vært noe problem for meg å avlsutte forholdet. Høres nesten ut som han beholder deg, til en bedre kommer.

Jeg hadde ikke giddet å begynne ås pille et spill, der man skal prøve å få den andre til å reagere. Må man gjøre slikt i et forhold, er det allerede noe galt i forholdet. man jobber sammen i et forhold, og bruker da ikke andre mennesker for å prøve å få et bedre forhold. Finens ikke logisk for meg i det hele tatt.

Men så vet jeg at jeg kan ha det bra aleine, og må ikke ha en mann for å ha det bra. Mannen skal være en bonus i livet mitt, noe min mann er. Men selv om du elsker han, stilelr du samtidig spørsmålstegn med om han elsker deg like mye tilbake, noe jeg ikke tror han gjør akkurat nå. Han kan ikke si noe om fremtiden, for han vet rett og slett ikke om du er den han vil dele livet med eller ikke. Det kan være det kommer noen bedre, men det kan også være at det ikek gjør det. Er du villig til å vente og se? Eller ønsker du å finne en som elsker deg på samme måte som du elsker tilbake?

[Poppsilopp]

Takk til deg og klem tilbake. Nei, jeg kan ikke leve slik i lengden. Og jeg har snakket med han senest i gaar, og han vet ikke. Han sier han holder paa aa finne utav det, og at det gaar framover. Men jeg har allerede ventet en stund og jeg holder paa aa gi opp.

Det er bra du har pratet med han Men hvis han ikke endrer seg så må du nok få frem at du mener dette alvorlig. Hvis det ikke får noen konsekvenser for han så vil han nok ikke endre seg. Hvis du ikke ser noen endring bør du nok gi han et ultimatum først da innser han at han faktisk må endre på noe for å beholde deg, ellers vil han nok fortsette i samme tralten. Og du fortjener bedre enn det!

[Gjest MikeWaters]

Kanskje du har et poeng. Men jeg elsker han enormt mye, mye mer enn jeg noen gang har elsket noen. Det eneste virkelige problemet for meg er at han ikke kan si at jeg er den rette. Jeg elsker han saa mye at livet vil definitivt bli verre uten han. Det er derfor det er fryktelig vanskelig aa gjoere det slutt.

Kjærlighet alene er ikke nok, det kreves større innsats fra begge parter om det skal fungere over langen.

[Gjest fisk]

Hadde jeg følt at jeg ikke var den rette for den andre,v ille det ikke vært noe problem for meg å avlsutte forholdet. Høres nesten ut som han beholder deg, til en bedre kommer.

Jeg hadde ikke giddet å begynne ås pille et spill, der man skal prøve å få den andre til å reagere. Må man gjøre slikt i et forhold, er det allerede noe galt i forholdet. man jobber sammen i et forhold, og bruker da ikke andre mennesker for å prøve å få et bedre forhold. Finens ikke logisk for meg i det hele tatt.

Men så vet jeg at jeg kan ha det bra aleine, og må ikke ha en mann for å ha det bra. Mannen skal være en bonus i livet mitt, noe min mann er. Men selv om du elsker han, stilelr du samtidig spørsmålstegn med om han elsker deg like mye tilbake, noe jeg ikke tror han gjør akkurat nå. Han kan ikke si noe om fremtiden, for han vet rett og slett ikke om du er den han vil dele livet med eller ikke. Det kan være det kommer noen bedre, men det kan også være at det ikek gjør det. Er du villig til å vente og se? Eller ønsker du å finne en som elsker deg på samme måte som du elsker tilbake?

Ja, det er kanskje det som er problemet. Foer visste jeg at jeg kunne ha det bra alene, men naa er jeg blitt litt for avhengig av ham. Aa gjoere det slutt er virkelig det siste jeg vil, det kommer til aa bli saa utrolig vanskelig. Men jeg vet jo at det ikke er bra for meg aa vaere i et forhold der jeg ikke er elsket like mye som jeg elsker ham. Han sier der er ingenting galt, at han liker aa vaere sammen med en som alltid er der for han, som alltid stiller opp, som lar ham leve livet sitt slik han vil osv.

Egentlig tror jeg ikke at han venter paa noen bedre, men at han bare har vanskelig for aa se for seg aa vaere med den samme hele tiden. Men likevel stiller jeg spoersmaal ved min egen verdi, hva er galt med meg osv. Og hans foelelser kan vel heller ikke bare plutselig endre seg? Det ville vaert rart om han plutselig begynte aa elske meg mer, tenker jeg. Selv om han skulle finne ut at det er meg han vil vaere sammen med og stifte familie med osv, tror jeg at det alltid vil vaere saann at jeg elsker ham mer enn han elsker meg. Jeg kommer nok aldri til aa foele meg god nok. Og det hele blir forsterket av all floertingen hans. Saa jeg maa nok bare klare aa samle sammen nok mot og krefter til aa gjoere det slutt, saa snart som mulig.