Ønsker råd vedr eksen..

[Gjest stine]

Etter 23 år flyttet min samboer ut for litt over 4 uker siden, til fordel for ei han traff på FB. Måten dette skjedde på var både vond og vanskelig å takle uten at jeg trenger gå nærmere inn på dette nå.

Som sagt så var dette til fordel for ei anna dame, noe som ikke gjorde det bedre. Han fikk sitt eget sted å bo og overnattet hos denne dama med jevne mellomrom. Jeg var skuffet og sint, men siden vi har en datter sammen på 21 år, så må man styre sinnet sitt..

Etter et par uker så virket det som om forholdet deres kjølnet litt og han tilbrakte mer tid i sitt nye hjem.

Etter ca 3 uker fikk jeg en meld av han, hvor han skrev han var lei alt og alt føltes håpløst. Siden vi klarer omgås hverandre så tilbød jeg meg å komme for en prat, noe han takket ja til.

Jeg skjønte da at han slet med det å skulle bo alene og i det nye forholdet, da hun var mer opptatt av å sørge over sin nylige avdøde "svigersønn" samt å male huset, enn hun var av han.. At han slet med å tilpasse seg sin nye tilværelse gav hun tydelig blaffen i..

I tillegg omtaler han henne som vanskelig, temperamentsfull og sjalu..

Den påfølgende uken har vi god kontakt, prater mye sammen og har det fint, samtidig som vi er enige om at vårt forhold er over, men at vi gjerne vil være venner.

På Fredag hadde han sendt henne en meld på tlf om at han skulle være sjåfør for noen venner/venninner som skulle på fest på lørdag. Da fikk han svar tilbake om at han var en tufs.

På lørdag hadde hun ringt å bedt han komme for en prat. Den praten gikk tydligvis i retning senga for på Søndag var han nyforelsket igjen..

Han inngår altså et forhold med en dame som ikke bryr seg når han har det vanskelig, som er temperamentsfull, vanskelig og sjalu, med viten og vilje..

Når jeg kommenterte det så fikk jeg beskjed om å ikke blande meg i hans privatliv..

Hvordan skal man forholde seg til slike menn?

Etter 23 år så er jeg fremdeles dustete glad i han og bryr meg, selv om vi aldri blir noe par på nytt.. Jeg ønsker ikke det.

Jeg er så sikker på at det nye forholdet hans snart ender og at det da er meg han kommer til på nytt, om ikke annet så for trøst og forståelse.. Ville så gjerne blitt ferdig med å komme over denne vanskelige perioden, for min egen del. Men, det nytter jo ikke når han holder på slik han gjør..

Noen som har gode råd og tips til hvordan jeg skal forholde meg til dette?

[Gjest Gjest]

Det må være vanskelig for deg å stå midt oppe i alt dette

Datteren deres er voksen så jeg synes at du først og fremst skal tenke på deg selv. Dere har vært par inntil for ganske nylig og jeg ser ingen grunn til at du skal utfylle rollen som hans beste venn akkurat nå. Jeg tror nemlig at det tar mere enn 4 uker å bli bestevenner.

At han sliter med å tilpasse seg sitt nye liv må han nesten bare gjøre. Det var jo ham som ønsket det! Nei, be ham om å gå til andre med problemene sine og la deg komme videre i livet uten ham. Selvom han sliter med ny forelskelse må han da kunne forstå det - dersom han virkelig vil ha deg som venn og ikke bare har deg på gress.

I denne prosessen er det sikkert nok for deg å vite at han ser en annen. Du har vel ikke noe behov for å følge hans kjærlighetsliv langt inn under dynenen deres?

[Gjest AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv, og det med å være venner må du bare glemme. Kutt han fullstendig ut. Jeg vet at det er kjempetøft og skremmende, men du må bare. Kan hende dere får et vennskap igjen om en stund, men først må dere stable dere på bena som to selvstendige individer. I mitt tilfelle må jeg innrømme at jeg ønsker han tilbake, men vet også at jeg må bli ferdig med han først. Han må ordne opp i sine egne problemer, bli selvstendig og lære å sette pris på det han har hatt. Og jeg må vite at jeg har det bra uten han også. I denne perioden hvor han sliter, og kanskje ikke helt ser omfanget av hva han har gjort, er redd osv, må du holde deg unna. La han ordne opp i sitt eget liv, og ikke la han bruke deg som psykolog. Det er ingen av dere tjent med. Han har ansvar for sitt liv og du har ansvar for ditt. Og du har mer enn nok med å ta hensyn til deg selv nå.

Som regel går disse forholdene til helvete etter hvert. Vær grei og vennlig, men sett grenser, sånn at om han etter hvert vil tilbake kan du ta han tilbake om DU vil. Venner behandler ikke hverandre sånn som han har behandlet deg nå. Krise eller ikke.

Lykke til!

[Gjest stine]

Takk for innspill.

Ja, jeg må innrømme at jeg føler litt på at jeg blir brukt..

Jeg var god nok frem til han traff denne nye, jeg var god nok når forholdet skrantet, men jeg er alikevel ikke god nok nå..

Da har jeg fått bekreftet det jeg selv tenkte, ingen kontakt er det enkleste i hvertfall for en stund.

Heldigvis er vår datter voksen og kan selv velge å omgås oss begge.

Tusen takk!

[Gjest jomfrua]

Takk for innspill.

Ja, jeg må innrømme at jeg føler litt på at jeg blir brukt..

Jeg var god nok frem til han traff denne nye, jeg var god nok når forholdet skrantet, men jeg er alikevel ikke god nok nå..

Da har jeg fått bekreftet det jeg selv tenkte, ingen kontakt er det enkleste i hvertfall for en stund.

Heldigvis er vår datter voksen og kan selv velge å omgås oss begge.

Tusen takk!

Ja, her hadde du rota deg langt inn på en arena som du ikke burde være

Jeg synes ikke du kan si du er brukt.......du tilbød deg jo å være der. Og det er vel kanskje litt kort-tenkt.

Skjønner at det kan være vanskelig å sette strek, men jeg tror du vil få mer ro og kunne se en ny vei istedetfor å involvere deg og få tap på tap. Se opp og frem

[Gjest Gjest]

Jeg er litt enig og litt uenig med de andre her.

Jeg mener det må kunne gå an å være venner, og synes det er unødvendig å kutte kontakten helt. Med mindre det er det du ønsker da, selvsagt.

Mener dere kan være venner, men unngå å involvere dere i hverandres kjærlighetsliv. Kommer han inn på temaet kan du bare si at du har fått beskjed om å ikke blande deg, så da får han løse problemene i kjærlighetslivet sitt selv. Om du skulle si eller mene noe, så har du sagt hva du mener om denne dama og måten hun behandler han på tidligere, og du står fast på det. Utover det så må han bare gjøre som han vil, men ikke komme sutrende til deg neste gang hun oppfører seg dårlig.

Forøvrig så er det vel bare en fordel om dette forholdet hans ryker, det høres ikke ut som et særlig sunt forhold uansett. Så la de styre på til det ryker. Det er sikkert flere fisk i havet for ham.

[Piper]

Men er hans problemer viktigere enn hennes problemer? Og du har bare fått hans versjon av det hele, og aner virkelig ikke hvordan realiteten egentlig er. Er det ikek vanlig å sørge over "svigersønnen", som man kanskje ahr blitt glad i, og som man har fått et forhold til? Din ex høres ut som en bortskjemt liten unge, som vil at hele livet skal dreie seg om han. Høres ut som han ahr havnet i en livskrise, der han har sullet seg inn i en boble, og der bare han befinner seg, og det må alle rundt han ta hensyn til. Egoistisk kaller jeg slike mennesker.

Enten er dere venner eller så er dere det ikke. dere kan ikke bare være venner, når det passer han. mener han at du skal stå på sidelinjen og vente til han har behov for deg, og så skal du trå til når han kaller på deg? Han høres ut som en meget egoistisk person, og ejg vet rett og slett ikke om ejg ville brukt tid og energi på en slik person. Men forstår deg godt at du fortsatt bryr deg, med tanke på alle de årene dere tross alt har hatt sammen. Men er han en så god venn, at du vil stole på at han er der for deg også når det vel gjelder?

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemeldinger.

Tok en prat med han i går og joda, han stiller opp for meg, om han har tid..

Så da gav jeg beskjed om at jeg ikke er intr i noe vennskap på hans premisser. Heretter får han klare seg med den nye dama. Så får man se hva tiden bringer..

Ikke alle fortjener å få i pose og sekk

[Gjest Gjest]

Så bra, TS. Jeg tror virkelig at det var det smarteste å gjøre

[Gjest AnonymBruker]

GODT GJORT TS!