UTROSKAP!

[Flem]

Hei!

Jeg er en 25 år gammel gutt som så sent som i helgen fikk vite at min kjære har vært utro mot meg.

Dette var noe jeg fant ut og ikke noe hun innrømmet først.

Jeg er veldig glad i jenta men sliter veldig om dagen. Alle mulige rare tanker svirrer rundt i hodet mitt.

Vi har ikke slått opp og har vært sammen i 4 år (ca).

Jeg vet også at hun elsker meg masse men det er en mager trøst. Nå tenker jeg bare slik at:

Var det dette undertøyet hun hadde på seg da de hadde sex osv. En helt forferdelig opplevelse og veldig surrealistisk

Hva burde jeg gjøre?

Og har noen noen erfaringer fra dette feltet.. Går det an å stole på og tilgi en slik ting eller vil dette plage meg til jeg dør

Setter pris på alle svar jeg får=)

[-milla j-]

Du kan nok tilgi, men ikke glemme. Usikkerheten vil alltid ligge der. For min del ville jeg ikke ha fortsatt forholdet men det er på grunn av tidligere erfaringer. Jeg vet at det ville ødelagt tilliten og den kan ikke bygges opp igjen. Dessuten tror jeg ikke på at den som er utro en gang, ikke vil gjøre det igjen bare fordi de sier det for å komme unna.

Men vi er alle forskjellige. Dere har vært sammen i 4 år og har nok et godt grunnlag i forholdet. Det har hun ødelagt ved å være utro, og det vil nok være vanskelig å bygge det opp igjen. Kanskje er du en fyr som kan klare det - jeg mener det beste er å gå videre. Sånne ting setter spor i deg og hvis du ikke selv er av typen som lett tilgir (og gjør slikt selv) er dere ikke på samme plan når det gjelder forholdet.

Og jeg tror heller ikke på unnskyldninger. Fylla, fortvilelse, det finnes ingen unnskyldning på utroskap. Jeg har nulltoleranse og det har jeg ikke tenkt å rikke på.

[Gjest MikeWaters]

Her bør det faktum at hun ikke sa noe veie tungt. Jeg for min del kunne "fint" taklet et utroskap, men ikke hvis partneren hadde holdt det skjult for meg, innrømmelsen må komme ved første anledning.

[Gjest Gjest]

Det vil alltid ligge der et sted i minnet, men etter en stund så er det ikke vondt lenger.

De tankene du har nå er helt normale, man får de rareste ting man henger seg opp i.

Tilliten er nok svekket for lang tid, kanskje for alltid. Det jeg slet mest med er ikke at dette skjedde, men at han ikke fortalte meg det, og at han gikk langt for å skjule/lyve om det da jeg fikk høre et rykte. Han burde ha tilstått da, men det gjorde han ikke. Nå vet jeg dessverre at han er dyktig på å lyve også. Det sliter jeg mest med nå.

Nå er jeg ikke mest redd for at dette skal skje igjen, men redd for at jeg isåfall ikke skal få vite (før etter lang tid). Det er verst; redselen for å bli holdt for narr, ikke for å miste ham.

[Gjest Flem]

Takk for svarene. ja dette er absolutt ikke en god situasjon for meg.

Og uansett grunn til at dette skjer kan ingen ting rettferdiggjøres.

Jeg føler meg rett og slett dum. Her har jeg slitt og stått på for henne i lang tid.

Og grunnen var vel at hun kanskje ikke følte seg nok begjært. men jeg føler fortsatt at det ikke er grunn nok. Er man i et forhold og slike ting er for tunge så får man heller slå opp. nå føler jeg bare at hun skal ha i både pose og sekk. Forholdet vårt har hatt sine ups and downs. men det ser jeg på som normalt. Frem til nå har jeg forsørget henne og tatt utrolig godt vare på henne. Misforstå meg ikke. ho er en herlig jente. Det er derfor det er så tøft

[Gjest Flem]

Ville bare legge til at ho er en så super jente på mange måter og elsker meg masse.. det vet jeg for ho snakker om meg hele tiden fortsatt sammen med mammen sin og sine venner.

Og alle har vi en mørk side og muligens tenkt på utroskap. men ut av kjærlighet for den andre personen aldri fysisk gjort noe

[Havbris]

Det er bare du selv som kan kjenne på hvilke følelser dette har utløst i deg, og om du klarer å leve videre med dette. Det å komme seg på bena etter en utroskapshistorie er en lang og krevende prosess. Kanskje kan du engang tilgi - eller i det minste forsone deg med det som har skjedd. Men glemme gjør du sannsynligvis ikke. Å tilgi betyr ikke å anerkjenne eller godta den krenkelsen du er utsatt for - men det betyr at du vil jobbe for å kunne legge det bak deg en dag, og ikke ta det frem i krangler om andre ting. Hun på sin side, må vise deg at hun er verdt din tillit i fremtiden.

Jeg vet det er ufattelig vondt. Det å føle at man er holdt for narr - gjør noe med ens egen selvfølelse og verdighet.

[Ekkornet]

Er vel ingen fasit på hva man gjør når man først har havnet i denne situasjonen.

Det at du fant det ut og det ikke var noe hun kom og fortalte deg, ville for meg ha gjort hele situasjonen værre. Synes det står en viss respekt i det å innrømme at man har driti seg ut og være villig til å ta konsekvensene. Ikke at jeg automatisk ville tilgitt kjæresten min om han var utro OG fortalte det. Men det hvis han var ærlig i etterkant på at det var en kjempe tabbe, han angret bittert og ville jobbe med det, så ville jeg nok vurder saken anderledes. Jeg mener ærlighet er kjempeviktig i et forhold, og her har nok tilliten i forholdet fått seg en skikkelig trøkk.

Dette er selvsagt bare min mening, du vet best selv hva du føler og hva du er villig til å gjøre eller ikke gjøre for dette forholdet.

[Gjest Flem]

Setter pris på alle meninger som sagt og jeg vet dette er veldig individuelt. bare lurer på åssen detta går. og jeg er veldig enig i at dette ble gjort bak min ryg som sagt og at ærligheten er forsvunnet sammen med tilliten. Dette er veldig ferskt for meg enda så det kan jo hende min tillit øker men blir nok aldri 100 % )=