Gjest Gulsofa Skrevet 27. juni 2010 #1 Skrevet 27. juni 2010 Jeg bor i fosterhjem pga div forskjellige ting. Går også til bup siden jeg sliter veldig psykisk. men over til saken. Fostermora mi, som jeg bare kaller anna her, hun holder ikke taushetsplikten sin, hun lekker som en sil, samme gjør mannen hennes. Jeg føler ett sterkt ubehag da min sak blir diskutert og snakket om til andre som jeg mener ikke har noe med den å gjøre, elelr personer jeg ikke kjenner. Jeg syntes det er vondt og ubehagelig at dem skal sitte å fortelle at jeg sliter psykisk til andre mennesker som jeg igjen ikke kjenner og heller ikke vil bli kjent med. Anna har ved flere tilfeller snakket om meg og min sak og hvorfor jeg er i fosterhjem til hun andre som også bor i fosterhjem her, Det liker jeg utrolig dårlig!! Jeg vet godt hvorfor hun andre bor i fosterhjem, det har anna fortalt meg uten at jeg har startet emne ang det, jeg vet private ting om hun andre som jeg har null nix med. Jeg liker ikke å vite det i det hele tatt. Jeg kan også nevne at hun andre jeg bor i fosterhjem med oppholdt seg i samme rom når det var møte ang meg her, det sytnes jeg heller ikke var greit. hun fulgte tilogmed alle menneskene til døra og sto oppå dem. Moren min spurte henne da" skal du ha noe her, eller skal du forbi oss?" sien hun sto oppå dem, svaret dem fikk var " neeei, jeg står bare å vurderer hvilke sko jeg skal ha på meg etterpå". Så klart skulle hun lytte, noen burde ha sakt at hun burde ha gått på rommet sitt til møtet var ferdig. elelr gjort noe annet så hun ikke overhørte samtalene. Jeg nevnte for Anna i sta at jeg ikke syntes det var greit at hun snakket om meg og min sakt til andre personer og at jeg likte svært dårlig å bli snakket om på den måten. jeg synts ingen har noe med hvorfor jeg er i fosterhjem, og ingen har noe med hvilke diagnoser jeg har. dems venner behøver ikke å vite at jeg sliter utrolig mye psykisk heller ikke familien dems, alle vet at man er ikke i fosterhjem for moroskyld. svaret jeg fikk var at jeg abre måtte tåle det, fordi det var helt normalt for henne å snakke om det, og folk lurer så da måtte dem få vite det. for henne er det helt normalt å snakke åpent om sånt, men jeg mener hun hr taushetsplikt som hun ikke holder. Det må sies at mannen hennes er mer en som bare jatter med, men han snakker han også. Desverre har ikke BV i kommunen noe annet valg til meg, så jeg hr valget å bli boende med ei dame og en mann som lekker eller bo konstant i usikkerhet hjemme hos foreldrene mine.
Gjest AnonymBruker Skrevet 27. juni 2010 #2 Skrevet 27. juni 2010 Syns dette høres utrolig merkelig ut. De har ingen rett til å snakke til andre om din sak. Ei heller om den andre som også bor der. De har da vitterlig skrevet under på en taushetsplikt hos BV regner jeg med? Jeg har bodd i forsterhjem, og jeg hadde i hvert fall følt meg direspektert og mer som en "sak" enn ett menneske dersom mine fosterforeldre hadde gått rundt slik som jeg får inntrykk av at dine gjør. Dersom det ikke fungerte å ta det opp med fosterforeldrene, kan du ikke prøve å ta det opp med saksbehandleren din i BV? Prøv å forklar saken konstruktivt, hva de gjør og hvordan du føler det. Kanskje saksbehandler kan snakke med de og forklare at dette ikke er greit?
Gjest AnonymBruker Skrevet 27. juni 2010 #3 Skrevet 27. juni 2010 Kan du ikke prate med de på BUP? De vet vel kanskje hva slags rettigheter du har ... Syns uansett at fpstermoren din er respektløs overfor deg, så du har rett i å reagere. Kan din mor hjelpe deg?
Gjest Fostermor Skrevet 28. juni 2010 #4 Skrevet 28. juni 2010 Jeg er selv fostermor, og det dine fosterforeldre gjør har de ikke lov til. I tillegg er det respektløst. Jeg synes du skal ta dette opp med saksbehandleren i barnevernet. Vær så saklig og rolig som du klarer, og be om at de snakker med fosterforeldrene dine om taushetsplikt. Fosterforeldrene skal ha skrevet under på taushetserklæring. Som fosterforeldre er det jo naturlig å snakke om fosterbarnet, siden fosterbarnet blir en del av familien/husholdet. Men de har ikke lov å snakke om hvorfor du er i fosterhjem. De kan heller holde seg til å snakke om ting som er offisielt, sånt som alle vet. F.eks. hva slags skole du går på, hva dine hobbyer er osv. Sånt som ikke er for personlig. Det er greit å være åpen om psykiske problemer, men det må i såfall være enten egne psykisk problemer eller om andre som også synes det er greit å være åpen om slikt. Man snakker ikke om andres psykiske problemer dersom de ikke ønsker det selv.
Gjest Gulsofa Skrevet 28. juni 2010 #5 Skrevet 28. juni 2010 Takk for svar! Jeg skulle ønske saksbehandleren min forstod meg og var på min side. Men hun bryr seg rett og slett ikke. jeg har prøvd å ta opp andre vanskelige ting med henne, men hun er en person som ikke vil vite. Det som også kanskje er et problem er at jeg snart fyller 18 år og saksbehandleren min har ferie nå. Saksbehandleren min forstår ikke helt hvorfor hun mener jeg ikke burde bo hjemme, det tok godt over 7 måneder før noe skjedde. ( fra jeg tok kontakt til det faktisk skjedde noe.) Det var da jeg ble lagt inn på sykehus at avdelingen reagertee og fikk tak i blant annet advokat for meg og press på bv så det skulle hjelpe meg. Det er full skjærnings melom meg og fosterfamilien desverre, men jeg ble kastet inn i familien. Tirsdag var jeg på besøk og onsdag ble jeg flyttet, dvs jeg hadde null sjangs til å bli kjent med dem og i tillegg må bo hos noen som er så forskjellig fra en selv betyr at det kan gå ganske dårlig. Kan val også nevne at saksbehandleren min ikke har sett mer enn kjøkknet og stua på det stedet jeg bor, og hun mener det er helt greit at jeg bor der.(!) Jeg føler bv er en stor stor stor fiende, som ikke er til for å hjelpe.!
Gjest Dhanu Skrevet 28. juni 2010 #6 Skrevet 28. juni 2010 Huff, det er jo så man får lyst til å kidnappe deg fra situasjonen. Dette er jo ikke greit i det hele tatt! Barnevernstjenesten og det offentlige generelt er underlagt strenge regler. Dersom du klager til saksbehandleren din og ikke får medhold, kan du klage til neste nivå. Jeg pleier å klage til sjefen eller til klageorganet med kopi til saksbehandler, da pleier det mirakuløst å løse seg uten at jeg noen gang hører fra klageorganet. For da er min erfaring at klageorganet gir saksbehandler muligheten til å rydde opp selv, med trussel om at de ellers tar tak i saken. I dette tilfellet ville jeg tatt kontakt med leder ved barnevernstjenesten, som er din saksbehandlers sjef. Dette er lureste framgangsmåte: Klag skriftlig til din saksbehandler på at dine fosterforeldre bryter taushetsplikten. Dersom du ikke får svar innen to uker (det er svarfristen deres ihht forvaltningsloven), klager du skriftlig til sjefen hennes. Legg ved kopi av den opprinnelige klagen din, og påpek at de har brutt svarfristen på 2 uker. Dersom det ikke hjelper, gjør du det samme overfor klageorganet, og legger ved både klagen til saksbehandleren og til hennes sjef. Jeg er ikke sikker på hvem klageorganet til barnevernet er, men det får du enkelt vite ved å ringe servicekontoret i kommunen din. Forhåpentligvis tar barnevernet da seg en alvorsprat med fosterforeldrene dine. Hvilket kan hjelpe deg den tida du har igjen hos dem, og alle andre som skal bo hos dem senere. Og så vil jeg si at du virker veldig tøff og reflektert for alderen din. Det er veldig bra at du så godt greier å formulere eksakt hva problemet er, og at du setter grenser for hva du vil finne deg i. For dette er virkelig urimelig av fosterforeldrene dine. For ikke å snakke om ulovlig, og moralsk forkastelig!
Gjest AnonymBruker Skrevet 28. juni 2010 #7 Skrevet 28. juni 2010 hei,Om du sier fra til henne på en rolig og høflig måte at du ikke vil hun skal prate om deg og ditt til andre,men at dere kan ta slike ting kun dere mellom,så håper jeg hun vil ta det til seg.Håper dere finner en god løsning på dette,og at du vil trives igjen i huset.Selv har jeg lite tro på at barenvernet gjør noe,de er ikek så oppegåen de i mine øyne,på tide noen kommer opp med noe bedre enn dagens system i dette samfunnet. Alle gode tanker til deg,jeg er ikke fostermor,men har hatt en mor som liker plapre ivei om alt mulig som jeg ikke liker at andre skal få høre,så jeg forstår deg.Hun skjønner heller ikke hvorfor hun ikke skal få legge ut,fordi hun rett og slett er så pratsom at hun ikke tenker så nøye på hva som blir sagt eller ikke,pratebehovet teller visst mer enn innholdet.Nå har hun ikke taushetsplikt siden jeg ikke er fosterbarnet,men syns det burde holde med en beskjed om å prqate om seg selv og ikke andre,men nei...veldig irriterende.lykke til,tror ikke det er ondt ment fra hennes side,noen er bare en del tankeløs av natur.
Gjest Gjest Skrevet 28. juni 2010 #8 Skrevet 28. juni 2010 Med tanke på at du snart fyller 18, er det en mulighet for at du kan flytte ut allerede nå?
Miss Puddel Skrevet 28. juni 2010 #9 Skrevet 28. juni 2010 mange gode svar her. jeg bare lurer på, her i Østfold er det en beredskapsbolig for ungdom på din alder, som ikke har fått fosterhjem enda, eller osm av en eller annen grunn ikke kan bo i fosterhjem etc. Kanskje det finnes noe slikt i ditt fylke også? Det er ikke på kommunal basis, så det er mulig at du da vil bli flyttet ut av kommunen, men i allefall her i østfold er det da praksis av ungdommene fortsetter på sine gamle skoler, og sine gamle fritidsaktiviteter. Jeg kjenner folk som har jobbet på boligen i østfold, og det virker som et ålreit alternativ om kommunen ikke kan tilby et forsterhjem som fungerer. Og det synes jeg ikke det høres ut som om det gjør for deg nå? Det er dårlig gjort av fostermor å kjatre til alle om din sak, (i tillegg til at hun ikke har lov) og i mine øyne er det respektløst, selvom det kjennes naturlig for henne, har man foskjellige personlige grenser. Lykke til!
Gjest Gulsofa Skrevet 28. juni 2010 #10 Skrevet 28. juni 2010 I kveld klikka dama helt desverre.Jeg kom hjem kl 22.15 og det første hun sier til meg er at jeg SKAL spise fordi hun har laget mat til meg. Altså det er hyggelig at hun har laget mat til meg, men jeg hadde nettopp spist og var derfor ikke sulten og jeg greir ikke å spise mer enn hva magen min greier når jeg var ganske så mett fra førav. Jeg sa at jeg ikke var sulten og ville derfor ikke spise. Hun ble rasende. da mener jeg virkelig sint. Hun slo rundt seg, slo i veggen, knyttneven mot lysbryteren, smalt hardt i døra to ganger og knuste speilet på utsiden av rommet jeg var på. Så klart ble jeg livredd. Jeg har utrolig store problemer med folk som er sinte, det er blant annet noe jeg sliter med. Jeg er livredd for å bli slått når jeg har blitt slått i mange år. Hadde jeg stått nerme nok dama hadde hun slått meg ned tror jeg. hun var kjempe sint. Hun vet godt at jeg er velidig var på at folk hever stemmen, skriker og oppfører seg sånn som hun gjorde nåå. Det endte med at jeg ringte til foreldrene mine og beordret dem til å hente meg, pakket alle sakene mine i sta og dro. Jeg er livredd for at dama skal ringe meg elelr oppsøke meg nå. Kom hjem til foreldrene mine for en halvtime siden nå, og nå vet jeg ikke helt hvor og hva jeg skal gjøre av meg. Nattesøvnen min er nok ikke til stede i natt. ( den er fra førav veldig dårlig.) Gulsofa.
Gjest gulsfoa Skrevet 28. juni 2010 #11 Skrevet 28. juni 2010 mange gode svar her. jeg bare lurer på, her i Østfold er det en beredskapsbolig for ungdom på din alder, som ikke har fått fosterhjem enda, eller osm av en eller annen grunn ikke kan bo i fosterhjem etc. Kanskje det finnes noe slikt i ditt fylke også? Det er ikke på kommunal basis, så det er mulig at du da vil bli flyttet ut av kommunen, men i allefall her i østfold er det da praksis av ungdommene fortsetter på sine gamle skoler, og sine gamle fritidsaktiviteter. Jeg kjenner folk som har jobbet på boligen i østfold, og det virker som et ålreit alternativ om kommunen ikke kan tilby et forsterhjem som fungerer. Og det synes jeg ikke det høres ut som om det gjør for deg nå? Det er dårlig gjort av fostermor å kjatre til alle om din sak, (i tillegg til at hun ikke har lov) og i mine øyne er det respektløst, selvom det kjennes naturlig for henne, har man foskjellige personlige grenser. Lykke til! Det er faktisk østfold jeg er plassert, men som sakt barnevernstjenesten vil ikke plassere meg noen andre steder enn der jeg bodde. og det er ikke plass på det stedet eller i beredskapshjemmene. jeg hadde egentlig bare ett valg, bo der jeg bodde, fordi det er alt dem har å tilby eller flytt hjem igjen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 29. juni 2010 #12 Skrevet 29. juni 2010 Hmm, du er snart 18, da skal du jo i prinsippet klare deg selv. Blir det bedre for deg å bo alene på en hybel? Går du på vg skole? Ettersom du har blitt mye slått - regner med at det er foreldrene dine da som slår? - hvorfor mener saksbehandler da at det er greit for deg å bo hjemme? Har du spiseforstyrrelser? Får du psykologisk hjelp? Ønsker du det? Det er selvsagt uakseptabelt at fosterforeldrene bryter taushetsplikten. Gitt at de slutter å snakke om deg til andre, vil det bli ok da? Du tror vel egentlig ikke det, siden du skriver at fostermor klikket da du ikke ville spise. Håper du kan få en annen type hjelp, inntil du er sterk nok til å stå på egne ben:)
Gjest Aniana Skrevet 29. juni 2010 #13 Skrevet 29. juni 2010 Hva med tilsynsføreren din, h*n skal fange opp sånne saker! Har du snakka med h*n?
Gjest Dhanu Skrevet 29. juni 2010 #14 Skrevet 29. juni 2010 Går du på videregående? Er det en mulighet å søke borteboerstipend og flytte for seg selv?
Gjest Gulsofa Skrevet 29. juni 2010 #15 Skrevet 29. juni 2010 Hmm, du er snart 18, da skal du jo i prinsippet klare deg selv. Blir det bedre for deg å bo alene på en hybel? Går du på vg skole? Ettersom du har blitt mye slått - regner med at det er foreldrene dine da som slår? - hvorfor mener saksbehandler da at det er greit for deg å bo hjemme? Har du spiseforstyrrelser? Får du psykologisk hjelp? Ønsker du det? Det er selvsagt uakseptabelt at fosterforeldrene bryter taushetsplikten. Gitt at de slutter å snakke om deg til andre, vil det bli ok da? Du tror vel egentlig ikke det, siden du skriver at fostermor klikket da du ikke ville spise. Håper du kan få en annen type hjelp, inntil du er sterk nok til å stå på egne ben:) Det er broren min som slår pluss at det er mye annet i familien som jeg ikke orker å skrive her nå. Jeg er straks 18 år men jeg får ikke lov til å flytte for meg selv enda. Grunnet min psykiske helse er det heller ikke bra at jeg bor alene med det første, da jeg kan bli værre. Jeg sliter ikke med spiseforstyrrelse,men har mindre matlyst en vanlig. Men jeg hadde nettopp spist middag, noe jeg prøvde å forklare fostermora mi. Jeg skal flytte for meg selv så fort som mulig, men det er ikke bra for meg å bo alene nå.
Gjest Gulsofa Skrevet 29. juni 2010 #16 Skrevet 29. juni 2010 Hva med tilsynsføreren din, h*n skal fange opp sånne saker! Har du snakka med h*n? Jeg vet ikke hvem som er tilsynsføreren min. jeg viste heller ikke at jeg hadde en.:S
Gjest AnonymBruker Skrevet 29. juni 2010 #17 Skrevet 29. juni 2010 Hei Du kan lese mer om tilsynsførere her: http://www.fosterhjem.no/Hva_er_et_fosterhjem+/Tilsynsforer/ Kommunen skal kunne fortelle deg hvem som er tilsynsføreren din. Lykke til!
Gjest AnonymBruker Skrevet 29. juni 2010 #18 Skrevet 29. juni 2010 Du kan også kontakte foreningen Voksne for barn og Landsforeningen for barnevernsbarn og høre med dem om de kan hjelpe.
aniana Skrevet 2. juli 2010 #19 Skrevet 2. juli 2010 Jeg vet ikke hvem som er tilsynsføreren min. jeg viste heller ikke at jeg hadde en.:S Jeg vet det er mangel på tilsysførere i Norge i dag, men jeg mener alle fosterbarn skal ha rett til en sånn person. Tilsynsføreren er der kun for deg og ivareta dine interesser.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå