Alkoholproblem?

[Gjest Gjest]

Mannen min har hatt litt problemer med alkohol, og opptrådt aggresivt og voldelig mot meg i fylla. Jeg vurderte sterkt å forlate ham, men han lovte at det aldri skulle skje igjen, og at han skulle drikke med måte. Dette har han ikke klart å holde. Han har ikke opptrådt voldelig flere ganger, men jeg blir svært utilpass og redd når han drikker. Han har lovet å drikke kun 1 gang i uka, men dette overtrår han hver uke. Vi har hatt lite sex i det siste, så vi avtalte at vi skulle legge oss tidlig i dag. Til middag foreslo han at vi kunne dele en flaske vin. Det endte som alltid med at jeg drakk 1 glass vin, mens han drakk opp resten. I tillegg drakk han flere ølbokser ut over kvelden. Jeg liker ikke å ha sex med han når han har drukket. Jeg syntes han var merkbart beruset, så jeg fikk han til å blåse i alkotesteren. Den viste 2,3 promille. Han ble da sur, og sa det blir ingenting, unasett hva du hadde planer om, og så gikk han og la seg.

Jeg skjønner at han ble provosert av å blåse i alkomåleren, men jeg hadde lyst til å sjekke hvor mye han haddde drukket. Hans yntes ikke selv han hadde drukket noe særlig.

Hva skal jeg gjøre? Er det håp, eller er jeg overhysterisk? Vi har 3 barn, om det spiller noen rolle.

[Gjest Huffsa]

Dra fra han, for barnas skyld. Ingen barn fortjener det han utsetter dem for.

[Gjest AnonymBruker]

Enig med Huffsa. For barnas skyld, og din egen. Folk med slike tendenser har en tendens til å bli verre med åra.

Har en far som er slik. Ikke la barna dine få slike barndomsminnene som jeg har. Slutte å drikke skal han hele tiden, men han har ikke gjort det på de 20 åra jeg har levd. Iallfall skulle jeg ønske min mor hadde dratt for mange herrens år siden, og det skulle hun selv ønske også.

[Gjest Grubler for mye]

Hadde en eks som var slik. Om han ikke klarer å endre på drikkestilen sin bør du gi han et ultimatum. Deg eller alkoholen. Det blir ikke bedre med årene.

[Gjest Trådstater]

Takk for svarene. En av tingene som bekymrer meg om jeg går fra han, er at han da får samvær med barna. Da er jo ikke jeg der for å "passe på de". Dette er noe jeg har tenkt på lenge.

[-milla j-]

Tror du ikke han vil klare å "holde seg" når han har barna? Da har det allerede gått så langt at du bør hold øynene åpne og komme deg bort så fort du kan!

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med en rådgiver som kan hjelpe deg med informasjon om slike saker. Dessverre har jeg ikke noe konkret å komme med, ring f.eks. til familierådgivningskontoret - jeg vet at de har rådgivere og evt. meglere som kan hjelpe dere til å komme til en løsning. Men vær klar over at barnas far har klare rettigheter og det skal mye til for at du skal kunne klare å bevise at han ikke er skikket til å ha barna. Det er jo heller ikke sikkert at det vil bli et problem men det er viktig at du er observant på dette. Situasjonen er ikke enkel, hvis alt går skeis er det rettssak som er utveien og det kan gjøre forholdet mellom dere fryktelig surt og det går igjen ut over barna.

Gi ham beskjed om sakens tilstand, ikke trygle og be og spør om han værsåsnill kan være grei og ikke drikke så mye. Si fra om at det ER et problem allerede og at saken står sånn nå at du er på vei til å flytte fra ham. Og fortell at drikkingen hans gjør at du er tvilende til å la ham ha samvær med barna. Ikke legg noe imellom.

Dette er vanskelig, jeg har vært der og der var ingen løsning bortsett fra svigerforeldre (og andre) som hjalp til ved å vise at de var tilstede og så hva som skjedde. Vær sterk og stå på det du mener er rett, ikke vik for dette er noe som er viktig.

Håper det løser seg på den beste måten for dere alle!

[Gjest Trådstarter]

Tusen takk milla j. Han kommer til å få omsorg for barna, for dette er noe ingen andre vet om, så det kan ikke bevises. Jeg har aldri fortalt noen det, og kontaktet heller ikke politiet da han var voldelig. Det er derfor det sitter langt inne å forlate han, for å beskytte barna. Jeg vet ikke om han vil la være å drikke når han har barna, og jeg tviler på det. For han drikker når han har lovet å ikke drikke. Han drikker også i smug, og tror at jeg ikke legger merke til det. Men det er mest i helgene og av og til ellers, så han mener selv at det ikke er problematisk. Men jeg har problemer med at han drikker, og blir engstelig og utrygg pga tidligere episoder.

[-milla j-]

En ting jeg så hos eksen var at han ikke trengte å skjule alkoholforbruket sitt lenger etter at jeg hadde flyttet ut. Har du noen du kan alliere deg med? Jeg hørte fra våre felles venner at de hadde sett lenge hvor det bar hen med ham, men dessverre sto de ikke frem før jeg var flyttet og vel så det. For jeg følte at det var min skyld som ikke hadde tatt affære før selv om jeg lenge forsøkte å "fikse ham", men han hadde skylappene på og lot som om der ikke var et problem.

Det er dessverre ikke lett. Jeg anmeldte heller ikke min eks da han var som verst mot meg - men han gjorde aldri noe mot ungene eller som de så. Det var det verste han gjorde mot meg; jeg kunne aldri stole på ham når han drakk. Det var fryktelig å ikke være trygg i samme hus som ham, jeg er ikke i tvil om at jeg gjorde det rette med å dra.

[Gjest Trådstarter]

Jeg har også forøkt å "fikse han". Jeg har overvåket og passet på drikkemengde. Funket ikke, han ble provosert. Jeg har gitt han ansvaret selv og ikke gidda å være barnevakt. Funker iallefall ikke.

Nei jeg ser ingen løsning på dette. Dette har pågått i mange år nå.

[-milla j-]

Det nytter ikke å passe på ham. Han må gjøre noe med det selv og etter hva du forteller er han ikke villig til det. Vi kan ikke forandre andre, vi må forandre oss selv i den retningen vi vil. Noen ganger må vi ta drastiske avgjørelser.

Lykke til. Du kommer til å klare deg!