Alt er bra bortsett fra når vi krangler...

[Gjest Anonymous]

Jeg og samboeren min fungerer veldig godt sammen på alle plan, bortsett fra når vi krangler. (ikke så rart, men...)

Hvordan kan vi lære oss å krangle mer "saklig"? Vi har totalt forskjellig måter å krangle på. Jeg: blir hissit og gir meg ikke før vi har blitt venner. Han: trekker seg unna og nekter å svare meg på ting.

Det ender med at vi sier masse ting vi ikke mener, men blir venner i løpet av dagen igjen.

Jeg blir gal. Vi krangler ikke så ofte, men når vi gjør det, så gjør vi det skikkelig.

Noen som har noen gode råd og tips?

[Gjest Anonymous]

Hm..Nå er IKKE jeg noe samlivsekspert, men fikk lyst til å svare.

Dette høres for meg helt normalt ut!

[Gjest care]

Hva om dere setter opp en kontrakt for hvordan dere skal krangle. F.eks, ikke lov å si usakligheter evt. ikke lov å angripe person, bare handlingen osv. Så legger dere en sum til, la oss si 100,- kroner, for hver gang en av dere bryter kontrakten så må han betale 100 kroner.

[Fakse]

En kjenner jo igjen mønsteret mens en holder på. Vi har blitt enige om at så snart en av oss kjenner igjen mønsteret, så stopper vi opp, sier "Du, nå gjør vi det igjen", gir hverandre en laaaaaang klem, og setter oss ned for å diskutere litt mere saklig. Ikke alltid man blir eninge, men vi gir oss ikke før vi forstår hverandre. Type "Jeg skjønner at det såra deg, men jeg mener at jeg ikke kunne ha gjort det på en annen måte".

[@lfa]

Er litt enig med gjest, jeg. Synes dette høres ganske normalt ut.

Sambo og jeg er også vidt forskjellige krangletyper, og når vi først setter i gang, kunne vi sikkert "skremt" bort de fleste.

Men vi blir også ganske raskt venner igjen.

[Gjest Anonymous]

Sånn er det her i huset også. Jeg vil gjerne krangle ferdig og snakke ut om det, mens han vil sette seg på et annet rom. Hvis jeg prøver å snakke med han og bli ferdig med saken, blir han enda mer sur for han vil ikke snakke om det.

Når vi da tilslutt er venner igjen kan vi godt prate ut, og bli mer eller mindre enige om hva vi heller bør gjøre under neste krangel.

Men det samme skjer gang på gang

Men som gjest sa: "Det høres for meg helt normalt ut. "

Kanskje hun har rett i det

[Gjest Anonymous]

Men vi kaller aldri hverandre noe stygt. Tror det verste jeg har hørt en gang var "drittkjerring" eller noe, og da skjelte jeg han ihvertfall ut

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg veldig igjen her.

Jeg og sambo pleide og krangle en del, mye min feil. Når jeg hadde pms begynnte det med fille ting som plutselig kunne utvikle seg til at " der er nok best går fra hverandre" :o .

Andre ganger så er det forsåvidt en reel krangel men hovedproblemet vårt var at vi hadde forskjellige måter å krangle på. Han ville gå, mens jeg bare forsatte og forsatte, ga meg aldri-og til slutt gikk han-da ble jeg ennå mer sinna og når han kom tilbake forsatte vi enda verre en før han gikk :cry: . Dettte tok veldig på i lengden, ikke bare var det ille og gjøre dette med barn i huset men det tæret velig på forholdet. Jeg ha lært at jeg MÅ gi meg, det er ikke om og ha rett eller feil også noen ganger må vi bare bli enige om og være uenige.

Jeg prøver også og trekke meg unna litt hvis jeg kjenner at jeg blir så sinna at jeg bare blir usaklig :D

[Gjest lmari]

Folk krangler på forskjellige måter, og par legger seg ofte til en egen måte å krangle på. Vi har et vennepar som konstant slenger meldinger til hverandre om hver eneste litt detalj - de kaller hverandre også ganske kjipe ting. Vi fikk helt bakoversveis de første gangene vi opplevde det, men nå har vi vennet oss til det, og skjønner at det er bare sånn de har det.

Har du lest boken "Samlivsboken"? Der er det nemlig en slags "oppskrift" på krangling - selv om vi ikke har brukt den slavisk, så var det nyttig å lese den for å se litt på om vi krangler "feil"...

[Gjest Anonymous]

Krangling er sunt!

Alle trenger en utblåsning der de får lov til å si litt stygge ord, og være usaklige. Hvis ikke hadde det jo ikke vært noen krangel, bare en litt hissig diskusjon! Når alt har roet seg, så har man jobbet gjennom problemstillingene i hvert sitt hode, og det er DA man kan ha den kontruktive diskusjonen. For ikke å snakke om ha make-up-sex

La Flaca

[Kittykat]

Jeg og samboeren min fungerer veldig godt sammen på alle plan, bortsett fra når vi krangler. (ikke så rart, men...)

Hvordan kan vi lære oss å krangle mer "saklig"? Vi har totalt forskjellig måter å krangle på. Jeg: blir hissit og gir meg ikke før vi har blitt venner. Han: trekker seg unna og nekter å svare meg på ting.

Det ender med at vi sier masse ting vi ikke mener, men blir venner i løpet av dagen igjen.

Jeg blir gal. Vi krangler ikke så ofte, men når vi gjør det, så gjør vi det skikkelig.

Noen som har noen gode råd og tips?

Høres ut som meg og samboeren det. Når vi krangler så gir jeg meg ikke før vi har blitt venner igjen, mens han går vekk og vil ikke snakke med meg.

Så det er nok sikkert helt normalt.

[bluebird]

Når vi krangler så gir jeg meg ikke før vi har blitt venner igjen, mens han går vekk og vil ikke snakke med meg.

Så det er nok sikkert helt normalt.

Ja, hvorfor må gutter/menn alltid gå vekk? Går de tom for argumenter eller?