Flytting med barn del 2.

[Jodi]

Jeg må bare skrive inn her nå, og få noen råd, jeg er så frustrert.

Jeg la inn et innlegg her for noen mnd. siden, for de som husker det, her: http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=485928 (fikk ikke til å linke?)

Vel, jeg bestemte meg for å flytte da. Da brøt helvete løs, verre enn jeg trodde. Min mor ble forbanna, sa at det var dårlig gjort ovenfor henne, datteren min og faren til datteren min, at jeg ikke kunne ta fra datteren min faren sin osv. At vi bare skulle flytte 2 timer unna var visst ikke relevant, heller ikke det at faren ville få se datteren sin akkurat like mye etter flytting som før. At datteren min gledet seg til å flytte hadde visst heller ikke noe å si, det var visst ikke bra for henne å flytte.

Jeg ble innkalt til mekling, og fikk vite at far hadde engasjert advokat og skulle kreve full omsorg. Han var villig til å droppe søksmålet dersom vi ikke flyttet.

Så skjedde det helt forferdelige, at stefaren min ble påkjørt og drept for 5 dager siden, og alt ble snudd opp ned. Min mor er helt knust, og jeg har bodd hos henne siden dette skjedde.

Igår hadde jeg fått brev fra advokaten til eksen, hvor det sto masse andre grunner til at han krevde full omsorg. Men det som stakk dypest er at min mor har sagt seg villig til å vitne for ham, og støtter ham i å kreve full omsorg.

Så nå sitter jeg her da, skal liksom være støtte og snill med min mor, som jeg føler har gått bak ryggen min og støtter eksen. Enda hun VET hvordan han har vært mot meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Har lyst til å bare dra herifra, men da blir hun vel så lei seg, og trenger ikke det oppi alt dette med dødsfallet. Jeg klarer bare ikke å være snill lengre, og skulle "ofre" meg for henne, etter det brevet. Jeg har lagt flytting på is, sitter nå egentlig uten leilighet (siden jeg hadde sagt opp den gamle), fikk med et nødskrik tilbake jobben min (men bare 80%), og skal fortsette å bo på et sted jeg har mest lyst til å komme meg unna så fort som svint. Huff, dette er jævli.........

[monkey]

jaaa det høres ikke bra ut,å bli "sveket" av sin mor må jo være det verste av alle som finnes, kan jeg tenke meg. hadde det vært meg,så hadde jeg tatt det opp med henne. ja hun er såret,men det er jo du også!!!jeg hadde ikke tålt en svik fra min egen mor,og aldri ville jeg sveket henne!!! men jeg tror også at hun var villig til å vitne or eksen din,var at hun også gjerne ville ha barnebarnet sitt nær,og ser dette som den eneste grunnen til å få til dette siden du er bestemt på å flytte.. snakk med henne... ellers vil du jo ende med å hate henne eller flytte et annet sted og dere kommer likevel til å hate hverandre, dette kan ikke være bra for barnet....??

men hva har din advokat sagt om saken???hvor stor "vinner"sjanse har du i denne saken her?? du må jo gjøre det som er best for deg og barnet ditt,hvis det er flytting- så er det jo det som må til. barnefaren får pendle litt. jeg kjenner en del familier med barnefar som må pndle par timer hver helg for å hente barnet sitt hjem til seg og kjøre like langt tilbake allerede en dag etter.

[Gjest Gjest]

Lite sansynlig at han vinner frem med noen sak, så det er bare å flytte. Og seriøst, sitter du og duller for ei kjerring som stikke deg i ryggen slik??

[Gjest Krizzy]

1. Hadde det vært min mor hadde jeg tatt meg en LANG samtale om hvilket svik jeg følte det som, og dersom hun ikke hadde skjønt noe, hadde jeg ikke dullet noe med henne.

Selvom du skal flytte, og hun da mister mer kontakt med barnebarnet, er det fortsatt et svik fra hennes side.

2. Ingen fedre mener det er bra for barnet å flytte dersom de mister noe kontakt med familien.

Er det andre grunner til at han krever omsorgen, eller er det kun fordi du skal flytte?

Husk at han kan gå til sak for å forhindre deg å flytte Det er nye endringer i barneloven fra 010710.

[Gjest brutal_mann]

Gleder ungen seg til å flytte eller er det noe ungen sier av ren lojalitet?

Endret 27. juni 2010 av brutal_mann

[makkapakka]

Jeg forundrer meg over hvor mye din mor skal være med å bestemme eller være innvolvert i valgene du tar?

Skal mye til for at far får omsorgen, såsant du har vært en "vanlig" mor.. så det er bare å la han slite seg ut.. Det værste som skjer er at det blir delt omsorg.

Trøst din mor i sorg uansett om hun har gått bak ryggen på deg. Alt kommer for en dag uansett hvor urettferdig alt ser ut til å være nå.

[Gjest AnonymBruker]

Om faren søker om full omsorg, bør han absolutt få det! Høres mer stabilt ut for barnet å bo hos faren sin.

[Gjest Gjest]

Jeg er faktisk uenig i at dette er et svik fra din mors side.

Når du sier at det er et svik fra andres side bør du først definere hvem som utsettes for et svik, dvs hvem er viktigst i spillet ditt. Deretter må du se om de som utsetter DEG for et svik har prioritert barnet eller deg når de forsøker å begrense flyttingen.

Barnet vil ant ikke flytte. Det ønsker nær kontakt med faren sin.

Barnet vil neppe flytte fordi det vil ha nær kontakt med vennene side.

Barnet vil unngå flytting for de det vil ha kontakt med mormor/bestemor

Far vil ikke at barnet skal flytte fordi han gjerne vil ha kontakt med barnet

Mormor/bestemor vil ikke at barnet skal flytte fordi hun vil ha kontakt med barnebarnet

Barnets venner vil ikke at barnet skal flytte fordi de er så gode venner.

Hvem er det egentlig som utsettes for et svik om barnet tvinges til å flytte ???

Du eller de andre (dvs flertallet) ? Og hvorfor nedprioriteres barnets ønsker fremfor dine egne ? Kan det være noe med din vurdering om hvem som er viktigst å gjøre ?

Hvis du mener at dine ønsker og behov er viktigere enn barnets ønsker og behov, så velger du å flytte fra barnet. Jeg synes ikke det er riktig av deg å flytte fra barnet fordi barnet vil savne deg akkurat som det savner faren sin, men om du vil så kan du gjøre det. Men ikke tving barnet til å flytte sammen med deg.

[Jodi]

Jeg er faktisk uenig i at dette er et svik fra din mors side.

Når du sier at det er et svik fra andres side bør du først definere hvem som utsettes for et svik, dvs hvem er viktigst i spillet ditt. Deretter må du se om de som utsetter DEG for et svik har prioritert barnet eller deg når de forsøker å begrense flyttingen.

Barnet vil ant ikke flytte. Det ønsker nær kontakt med faren sin.

Barnet vil neppe flytte fordi det vil ha nær kontakt med vennene side.

Barnet vil unngå flytting for de det vil ha kontakt med mormor/bestemor

Far vil ikke at barnet skal flytte fordi han gjerne vil ha kontakt med barnet

Mormor/bestemor vil ikke at barnet skal flytte fordi hun vil ha kontakt med barnebarnet

Barnets venner vil ikke at barnet skal flytte fordi de er så gode venner.

Hvem er det egentlig som utsettes for et svik om barnet tvinges til å flytte ???

Du eller de andre (dvs flertallet) ? Og hvorfor nedprioriteres barnets ønsker fremfor dine egne ? Kan det være noe med din vurdering om hvem som er viktigst å gjøre ?

Hvis du mener at dine ønsker og behov er viktigere enn barnets ønsker og behov, så velger du å flytte fra barnet. Jeg synes ikke det er riktig av deg å flytte fra barnet fordi barnet vil savne deg akkurat som det savner faren sin, men om du vil så kan du gjøre det. Men ikke tving barnet til å flytte sammen med deg.

Datteren min har gledet seg til å flytte, og hun er alltid ærlig. Når jeg fortalte henne at vi ikke skulle flytte likevel, ble hun skuffet og lei seg, og sa at hun syns det var dumt fordi hun gledet seg sånn. Og det sier hun ikke dersom hun ikke mener det.

Datteren min er veldig utadvent, og finner venner over alt. Hun har allerede en god venninne dit vi skulle flytte, og hun er ikke veldig knyttet til de vennene hun har nå. Og hun er bare 7 år..

Hun vil selvsagt ikke ha kontakt med mormor i like stor grad som hun har nå, det vil kanskje bli et par timer mindre i løpet av et par uker. Helger vil hun kunne ha mulighet til å være hos mormor, og hun er ikke der stort mer i dag.

Far ville hatt akkurat like mye kontakt med henne som han hatt de siste 6 årene - annenhver helg, jul, nyttår, og andre ferier. Så det ville ikke blitt noe annerledes for ham.

Eksen min har sagt at han dropper saken nå når vi ikke flytter - så da er det jo den eneste grunnen han har til å kreve omsorgen. Jeg har ikke engasjert advokat enda, men har kontakt med ei som jobber med sånne saker igjennom barnevernet, og vi har allerede plukket fra hverandre alle grunner han har oppgitt i brevet. Dessuten vet jeg at faren drikker tett hele helgen datteren min er der, det gjorde han også når vi var sammen.

At moren min er villig til å støtte ham, tror jeg er et desperat forsøk for henne å få meg til å bli boende. Tror ikke hun forstår konsekvensene av det hun nå gjør.

Jeg hadde forstått dem bedre om jeg hadde flyttet til en annen kant av landet, men det var bare snakk om 2 timer unna dem? Det er da overkommelig??

[Gjest brutal_mann]

Om barnefaren er så ille så får du gå til sak mot han da...

[Gjest Gjest]

Om barnefaren er så ille så får du gå til sak mot han da...

Og hva skal hun gå til sak på? De har en samværsavtale som blir overholdt, og det hadde den også blitt etter flytting.

TS virker da ikke som en mor som ikke vil at barnet skal ha kontakt med far.

[Gjest Gjest]

...

Eksen min har sagt at han dropper saken nå når vi ikke flytter - så da er det jo den eneste grunnen han har til å kreve omsorgen. Jeg har ikke engasjert advokat enda, men har kontakt med ei som jobber med sånne saker igjennom barnevernet, og vi har allerede plukket fra hverandre alle grunner han har oppgitt i brevet.

...

Det er skremmende hva barnevernet involverer seg med i din kommune.

Når BARNEVERNET ? setter seg ned for å finne grunner til at mor skal kunne frata barnet samvær med far, momor og venner, så sier det en hel del mht hvorfor det er vanskelig for fedre å få omsorgen. Om du innvolverer BARNEVERNET ? i din kommune i saken der du ønsker å flytte barnet vil du med stor sansynlighet vinne ettersom barnevernet har så mye makt.

Dette er ikke en sak som setter deg i det dårligste lyset. Barnevernet er den etaten som de fleste vil sette spørsmålstegn ved i denne saken, og jeg forstår godt at pressen stadig oftere lurer på barnevernets rolle og arbeidsoppgaver når denne etaten omtales i pressen.

TRAGISK AV BARNEVERNET !!!

[Jodi]

Og hva skal hun gå til sak på? De har en samværsavtale som blir overholdt, og det hadde den også blitt etter flytting.

TS virker da ikke som en mor som ikke vil at barnet skal ha kontakt med far.

Jeg har aldri hindret faren i samvær, og hadde ikke tenkt til det når vi flyttet heller. Jeg har strukket meg ganske langt for at det skal være så smidig som mulig, måtte svelge en del kameler i form av trakassering og annen drit, for "husfredens" skyld.

Hadde jeg vært egoist og bare tenkt på meg selv, hadde jeg tatt henne med meg og flytta til nordnorge. Men jeg vet hvor glad hun er i faren sin, og KUN av hensyn til henne vil jeg prøve å la henne ha så god kontakt med faren sin som mulig.

Det at han drikker bekymrer meg, men jeg vet at kona hans ikke drikker sånn som ham, så da lar jeg det passere. Hadde hun vært like ille hadde jeg garantert ikke latt det passere.

[Jodi]

Det er skremmende hva barnevernet involverer seg med i din kommune.

Når BARNEVERNET ? setter seg ned for å finne grunner til at mor skal kunne frata barnet samvær med far, momor og venner, så sier det en hel del mht hvorfor det er vanskelig for fedre å få omsorgen. Om du innvolverer BARNEVERNET ? i din kommune i saken der du ønsker å flytte barnet vil du med stor sansynlighet vinne ettersom barnevernet har så mye makt.

Dette er ikke en sak som setter deg i det dårligste lyset. Barnevernet er den etaten som de fleste vil sette spørsmålstegn ved i denne saken, og jeg forstår godt at pressen stadig oftere lurer på barnevernets rolle og arbeidsoppgaver når denne etaten omtales i pressen.

TRAGISK AV BARNEVERNET !!!

Ikke legg ord i munnen min.

Jeg sa at hun jobber med sånne saker igjennom barnevernet, jeg sa ikke at jeg har kontaktet barnevernet! Hun har god kjennskap til sånne saker, og skal hjelpe meg å sette fokus på ting, hjelpe meg å finne en god advokat og hvordan jeg skal håntere denne saken!

Jeez.........

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hindret faren i samvær, og hadde ikke tenkt til det når vi flyttet heller. Jeg har strukket meg ganske langt for at det skal være så smidig som mulig, måtte svelge en del kameler i form av trakassering og annen drit, for "husfredens" skyld.

Hadde jeg vært egoist og bare tenkt på meg selv, hadde jeg tatt henne med meg og flytta til nordnorge. Men jeg vet hvor glad hun er i faren sin, og KUN av hensyn til henne vil jeg prøve å la henne ha så god kontakt med faren sin som mulig.

Det at han drikker bekymrer meg, men jeg vet at kona hans ikke drikker sånn som ham, så da lar jeg det passere. Hadde hun vært like ille hadde jeg garantert ikke latt det passere.

Ser at det jeg skrev kanskje kan misforstås. Det jeg mente var at: Du virker ikke som en mor som vil frata barn og far samvær

Synes faktisk det virker som om du har tenkt gjennom dette. Synd du nå velger å ikke flytte.

Her har barna sin far 2 timer unna, fordi han flyttet. Og han har da samme samvær som tidligere. Men siden det er han som flyttet så teller det nok ikke hos de som mener barn og far må bo oppe på hverandre

[Gjest Gjest]

Ikke legg ord i munnen min.

Jeg sa at hun jobber med sånne saker igjennom barnevernet, jeg sa ikke at jeg har kontaktet barnevernet! Hun har god kjennskap til sånne saker, og skal hjelpe meg å sette fokus på ting, hjelpe meg å finne en god advokat og hvordan jeg skal håntere denne saken!

Jeez.........

Javel.

Men jeg lurer faktisk på hvilken yrkesgruppe som arbeider i nær kontakt med barnevernet for å frata barn samvær med fedre og besteforeldre. Det kan være advokater, men de arbeider sjeldent nært med barnevernet.

Dermed er det noen få yrkesgrupper igjen som blir stilt i et særdeles dårlig lys.

[Bringebærjenta]

Synes det er helt merkelig hva folk prøver å "ta" deg for.

Det er jo klart at din datter ønsker å flytte.

Det er klart at du hadde hatt godt av det.

Det er klart at faren til barnet ville få like mye tid med barnet om dere flyttet.

Og moren din vil få treffe henne i helger og nesten like mye som vanlig.

Du setter jo ikke barn til verden for at de skal underholde din mor. Dere må jo besøke henne så ofte dere ønsker det.

Jeg ser bare positive sider ved å flytte, når du har ordnet alt som du har.

Det er jo idiotisk at du skal bli tvunget til å bli et sted, når faren allikevel ikke ser sin datter mer enn han gjør, og han får se henne like mye etter at dere flytter. Du har jo også sagt at du vil ta med datteren hans til han, han må jo ikke løfte en finger mer enn han gjør alt.

Tenk på hva som er best for deg og din datter. Det er det viktigste.

[Gjest Gjest]

Gjest #11 og #15 her

Jeg har også opplevd at min mor mente jeg frarøvet barnebarna samvær med henne fordi jeg flyttet, og har nå levd med negativ omtale av vårt nye bosted i 2 år. Men vi flyttet hele 15 minutter unna med bil

Mødre har dessverre en egen evne til å gi oss dårlig samvittighet og klarer fort å få oss til å føle oss små. Synes faktisk du skal gi fullstendig "beng" i hva både din eks og din mor må mene ang flytting.

Om både du og barnet ditt har lyst til å flytte så skal dere gjøre det. Barn kommer kjapt i kontakt med andre på nye steder.

Det som virkelig er interessant i flyttedebatter er at ingen roper opp om "stakkars barn" når det er to foreldre som velger å flytte - uansett om det er til andre siden av jorden.

Og så lenge barnet faktisk beholder samme kontakt med far som i dag så er jo heller ikke det noe argument for å bli der du er.

Din mor har faktisk ikke noe hun skulle ha sagt. Hun har ikke krav på samvær med sitt barnebarn. Det er kun en bonus hun har i livet.

[Rabadamtimtim]

Jeg er faktisk uenig i at dette er et svik fra din mors side.

Når du sier at det er et svik fra andres side bør du først definere hvem som utsettes for et svik, dvs hvem er viktigst i spillet ditt. Deretter må du se om de som utsetter DEG for et svik har prioritert barnet eller deg når de forsøker å begrense flyttingen.

Barnet vil ant ikke flytte. Det ønsker nær kontakt med faren sin.

De fleste barn bryr seg lite om far, og far lite om dem før de er over 15 år.

Barnet vil neppe flytte fordi det vil ha nær kontakt med vennene side.

Barn får nye venner hver andre uke.

Barnet vil unngå flytting for de det vil ha kontakt med mormor/bestemor

Bestemor her hørtes ut som en ustabil person med svikfulle tendenser, ikke noe som en trenger å ha i livet sitt.

Far vil ikke at barnet skal flytte fordi han gjerne vil ha kontakt med barnet

Far er bare ute kontroll over moren, han driter i barnet. Han anser mor som sin eiendom.

Mormor/bestemor vil ikke at barnet skal flytte fordi hun vil ha kontakt med barnebarnet

En kontrollerende manipulativ kvinne som bestemoren ønsker kontroll med alle, uansett, enda en grunn til å flytte.

Barnets venner vil ikke at barnet skal flytte fordi de er så gode venner.

Som sagt tidligere, barn har ingen gode venner.

Hvem er det egentlig som utsettes for et svik om barnet tvinges til å flytte ???

Ingen i det hele tatt, men det er et overgrep mot mor å nekte henne å leve sitt eget liv slik hun ønsker. Det er og et svik mot barnet og overgrep mot barnet å la andre diktere henne og morens liv.

Du eller de andre (dvs flertallet) ? Og hvorfor nedprioriteres barnets ønsker fremfor dine egne ? Kan det være noe med din vurdering om hvem som er viktigst å gjøre ?

Hvis du mener at dine ønsker og behov er viktigere enn barnets ønsker og behov, så velger du å flytte fra barnet. Jeg synes ikke det er riktig av deg å flytte fra barnet fordi barnet vil savne deg akkurat som det savner faren sin, men om du vil så kan du gjøre det. Men ikke tving barnet til å flytte sammen med deg.

[Gjest Gjest]

Barn får nye venner hver andre uke.

Så fordi barn får nye venner så er det ingen grunn til å ta hensyn til barnas ønske om å behold de vennene de har fått ???

Om du er mor er tiden inne for å revurdere din morsrolle.

Bestemor her hørtes ut som en ustabil person med svikfulle tendenser, ikke noe som en trenger å ha i livet sitt.

Dette er vel den ultratradisjonelle argumentasjonen for å frata andre samvær. Bestemor er er ustabil. Pappan drikker. Fars nye samboer er konfliktskapende.

etc, etc, etc.

Jeg foreslår at du forsøker med annen argumentasjon, for disse argumentene er gjennomskuet og oppbrukt.

Far er bare ute kontroll over moren, han driter i barnet. Han anser mor som sin eiendom.

Flere sånne argumenter vil gi deg enda mindre gjennomslagskraft for dine påstander og du blir sett på som mindre og mindre seriøs.

En kontrollerende manipulativ kvinne som bestemoren ønsker kontroll med alle, uansett, enda en grunn til å flytte.

For din egen skyld og din videre argumentasjons skyld tror jegv ikke du skal kome med for mange slike argumenter ettersom det bare bekrefter manglende seriøsitet når enkelte mødre ønsker å frata barn samvær. Vær glad TS ikke har falt ned på samme nivå som deg.

Som sagt tidligere, barn har ingen gode venner.

Det er vel dette som beskrives som manglende sympati for andres meninger og behov, og i dette tilfellet barnets følelser. At du på en så kort og arrogant måte kan si at barn ikke har følelser sier en hel del, og jeg synes synd på de barn som evt skal utsettes for en mor som deg.

Du avsluter din argumentasjon på en måte som skremmer både meg og mange andre foreldre, - både mødre og fedre.

Til og med de mest ekstreme "fagfolkene" som mener at barn ikke bør ha nær kontakt med fedre under oppveksten er uenig med deg på dette punktet. Ikke bare er du ekstrem med en slik mening, men du er "ultra ekstrem". Heldigvis er det veldig få barn som utsettes for den typen mødre du representerer, og nødvendigheten av det nye lovverket bekreftes av dine påstander.

Til slutt må jeg bare beklage at det ble for mange quotes for systemet, så jeg måtte begrense svaret mitt.