Vanskelig periode for forholdete.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror mannen min og jeg har kommet til et punkt hvor vi ikke vet helt hva vi føler, er litt lei hverdagen og bare ser problemer i stedet for løsninger. Jeg antar at dette er noe som er vanlig for alle forhold og at det er nå det er avgjørende hva man velger å gjøre med det. Et ekteskap er vel ingen dans på roser hele tiden..

Jeg syns min mann er ekstrem til å klage på alt jeg gjør, ingenting jeg tar meg til går ubemerket hen. Rydder jeg så er det feil, gjør jeg det ikke så er det også feil osv.. Samtidig merker jeg at jeg syns hans nykker er vanskelig å godta i forhold til hva jeg aksepterte tidligere. Dette henger vel også sammen med at man har kommet til et punkt hvor man er litt lei?

Spm er, hva gjør man nå? Hvordan kommer man ut av det? Jeg er ikke en person som stikker av fra et forhold i motbakke, men samtidig så kjenner jeg at det er tungt å forsøke å snu dette også. Jeg vet vi burde gjøre ting sammen, har en sønn på 1 år (dette er kanskje også en grunn til at det er som det er, siden forholde har fått liten prioritet det siste året). Det skal sies at vi ennå ikke har hatt barnevakt.

Min mann og jeg er veldig forskjellige. Mens jeg prater meg gjennom ting, vil han helst la det ligge og heller ta tiden til hjelp.

Det er absolutt ingen trivelig stemning her i huset nå. Vi er stprt sett venner og kan også gi hverandre en kos i ny og ne, men vi krangler likså ofte. Vi er begge vanskelige og argumenterer i mot den andres synspunkter hele tiden, uansett om vi er enige eller ikke.

Virker dette kjent for andre? Hva gjør man når forholdet har kommet til dette punktet?

[Gjest AnonymBruker]

Sex han vi da selvfølgelig heller ikke

[Gjest gjest]

De fleste kommer til vanskelig perioder i et forhold og spes når barna er små. Jeg vil anbefale deg å bruke litt tid på å tenke gjennom på hva dere faktisk har sammen, hva som gjorde at du fallt for mannen din. Det er lett for å tenke negativt og ikke se det positive i ting når man hakker på hverandre. Jeg har selv erfaring med et tøfft brudd, skilsmisse og barn inkludert. Jeg angere idag på at jeg ble den personen jeg ble og på slutten klarte jeg ikke se noe postitivt i mannen. Vi kunne ikke snakke sammen og klarte derfor ikke komme oss gjenom de verste periodene og til slutt sprakk boblem og det var for seint å fikse. Den dag i dag ser jeg alle de positive sidene han har, alt han gjorde for meg osv. Jeg savnet en å snakke med og ser nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Ingen er perfekt og det er alltid noe med en person man liker mindre og man får ikke alt. Hadde jeg skulle spolt tilbake ville jeg gjort alt for å finne tilbake til han, tvunget meg til funnet på ting med han og med familien og til å se det positive.

Det kan være for seint om man ikke prøver og det er ingen som kan erstatte en far til sine unger og dele de øyeblikkene.

Ønsker dere lykke til og ikke stuss med å bestill time til famråd.g.

[Gjest navnelapp]

Men du kjem til å bli gal av at han kritiserer deg heile tida. Det må ta slutt. Slik skal det ikkje vere nødvendig å leve. Det må du iallfall få rydda opp i.

[leirbål]

Det er en bok dere kanskje vil ha godt utbytte av å lese: Kjærlighetens fem språk. Den er enkel og lettfattelig, og virker.

Jeg leste den og bestemte meg for å forsøke å bruke det jeg lærte der til å endre forholdet til en person som var vanskelig å samarbeide med.

Det var revulusjonerende! H*n gikk fra å være lukket og vanskelig til å bli varm og åpen mot meg.

siden bruker jeg dette bevisst i forholdet til mange i livet mitt.

Den handler om å vise den andre kjærlighet på en måte den andre forstår og kan ta imot. Dette vil etter en stund få den andre til å ønske å vise deg kjærlighet tilbake.

Veldig ofte gjør/ sier vi det vi ønsker den andre skal gjøre/ si for/til oss.

Bruk det du finner ut om mannen din til å lage en date. Skaff barnevakt og inviter ham med deg på noe koselig.

Legg den helst opp etter hans kjærlighets språk.

Det er bare en person du kan bestemme deg for å endre. Det er deg selv.

Men du kan endre ekteskapet deres veldig ved klokhet og kjærlighet.

[Gjest AnonymBruker]

De fleste kommer til vanskelig perioder i et forhold og spes når barna er små. Jeg vil anbefale deg å bruke litt tid på å tenke gjennom på hva dere faktisk har sammen, hva som gjorde at du fallt for mannen din. Det er lett for å tenke negativt og ikke se det positive i ting når man hakker på hverandre. Jeg har selv erfaring med et tøfft brudd, skilsmisse og barn inkludert. Jeg angere idag på at jeg ble den personen jeg ble og på slutten klarte jeg ikke se noe postitivt i mannen. Vi kunne ikke snakke sammen og klarte derfor ikke komme oss gjenom de verste periodene og til slutt sprakk boblem og det var for seint å fikse. Den dag i dag ser jeg alle de positive sidene han har, alt han gjorde for meg osv. Jeg savnet en å snakke med og ser nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Ingen er perfekt og det er alltid noe med en person man liker mindre og man får ikke alt. Hadde jeg skulle spolt tilbake ville jeg gjort alt for å finne tilbake til han, tvunget meg til funnet på ting med han og med familien og til å se det positive.

Det kan være for seint om man ikke prøver og det er ingen som kan erstatte en far til sine unger og dele de øyeblikkene.

Ønsker dere lykke til og ikke stuss med å bestill time til famråd.g.

Veldig godt å lese det du skriver. Får liksom en bekreftelse på det jeg mener og at det ikke er grønnere på den andre siden og at alle forhold har nedturer, i ulik grad selvfølgelig. Jeg hadde en utblåsning til min mann i går og i dag har jeg vært nokså tom. Tror det satte i gang en tankevirksomhet i han også, i allefall så hvisket han meg i øret at jeg har litt rett og kysset meg. Så når hans sønn (fra tidligere forhold) drar i dag, skal jeg prate med han. Og jeg tror vi trenger å ha barnevakt så vi får prioritert hverandre litt. Jeg trenger å se den mannen jeg elsker nå kjenner jeg

[Gjest AnonymBruker]

Det er en bok dere kanskje vil ha godt utbytte av å lese: Kjærlighetens fem språk. Den er enkel og lettfattelig, og virker.

Jeg leste den og bestemte meg for å forsøke å bruke det jeg lærte der til å endre forholdet til en person som var vanskelig å samarbeide med.

Det var revulusjonerende! H*n gikk fra å være lukket og vanskelig til å bli varm og åpen mot meg.

siden bruker jeg dette bevisst i forholdet til mange i livet mitt.

Den handler om å vise den andre kjærlighet på en måte den andre forstår og kan ta imot. Dette vil etter en stund få den andre til å ønske å vise deg kjærlighet tilbake.

Veldig ofte gjør/ sier vi det vi ønsker den andre skal gjøre/ si for/til oss.

Bruk det du finner ut om mannen din til å lage en date. Skaff barnevakt og inviter ham med deg på noe koselig.

Legg den helst opp etter hans kjærlighets språk.

Det er bare en person du kan bestemme deg for å endre. Det er deg selv.

Men du kan endre ekteskapet deres veldig ved klokhet og kjærlighet.

Takk for tips! Den skal jeg prøve å få tak i

[Gjest Gjest]

Godt at det hjalp litt å lese. Vi har kun et liv og det er for kort til å kaste det bort på å hakke på hverandre hele tiden. Det er lett for å ta hverandre for gitt og i en hektisk hverdag blir man fort spist opp. Ekstra viktig å snakke litt innimellom. Bra han hvisket deg i øre og det er tydelig føleser i sving. Uansett prøv alt før dere gjør noe drastisk. Jeg har tro på det å ikke være sammen hele tiden kan hjelpe i en vanskelig periode. Kjenne på savnet. For min del fikk vi desverre ikke nytte av seprasjons året siden vi begge gikk videre ganske fort. Jeg klarte ikke tenke og først nå 1 år etterpå kjenner jeg savnet og ser alt det positive som ble en skygge over på slutten. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å tilgi meg selv for at jeg ikke gjorde mer og det er ikke noe kjekt å ikke kunne dele alle opplevelsene med ungene. Nå er vi på ferie. Det var ikke sånn det skulle bli og for min del tar det nok ekstra lang tid å glemme det siden ting gikk så fort.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Godt at det hjalp litt å lese. Vi har kun et liv og det er for kort til å kaste det bort på å hakke på hverandre hele tiden. Det er lett for å ta hverandre for gitt og i en hektisk hverdag blir man fort spist opp. Ekstra viktig å snakke litt innimellom. Bra han hvisket deg i øre og det er tydelig føleser i sving. Uansett prøv alt før dere gjør noe drastisk. Jeg har tro på det å ikke være sammen hele tiden kan hjelpe i en vanskelig periode. Kjenne på savnet. For min del fikk vi desverre ikke nytte av seprasjons året siden vi begge gikk videre ganske fort. Jeg klarte ikke tenke og først nå 1 år etterpå kjenner jeg savnet og ser alt det positive som ble en skygge over på slutten. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å tilgi meg selv for at jeg ikke gjorde mer og det er ikke noe kjekt å ikke kunne dele alle opplevelsene med ungene. Nå er vi på ferie. Det var ikke sånn det skulle bli og for min del tar det nok ekstra lang tid å glemme det siden ting gikk så fort.

Ønsker deg lykke til

[Havbris]

De fleste forhold havner en eller annen gang i slike "rundkjøringer" - og man ser det ikke før man har snurret rundt der noen ganger. Du har oppdaget det nå TS - og da er det på tide å ta grep. Legg dere flate begge to og snakk ærlig uten å tenke at det er viktig å vinne diskusjonen, eller at den ene har mer rett enn den andre. På den måten kan dere finne tilbake til intimiteten mellom dere og anerkjennelsen av at dere er ulike. Hva er det som forener dere? Hvilke forventninger har dere til forholdet? Hva kan dere gjøre for å tilføre mer næring? Hvordan kan dere vise hverandre kjærligheten tydeligere?

Har vært der selv og vet at det er et drepende spor - men det går an å komme seg ut av det hvis dere orker å gjøre en innsats. Kan anbefale samlivskurs eller parterapi!