Den rette

[kosejentaa]

Er det noen av dere der ute som har funnet den store kjærligheten? Hvordan skjønte dere at han eller henne var den rette? Jeg har en så rar følelse i kroppen som jeg aldri har kjent før, jeg elsker min kjære så høyt - og av en eller annen grunn er det noe inni meg som bare forteller meg at dette er helt riktig. Jeg tror ikke, jeg VET at det er han jeg vil leve livet mitt med!

[Supramundane]

Det var vel nettopp det du beskriver. "Noe inni deg som bare forteller deg at dette er helt riktig".

[Becka]

Lucky girl!

Jeg har nettopp fått meg kjæreste, og kan ikke si det samme som deg.... Vanvittig lidenskap har vi, men jeg føler ikke det er sånn ekte kjærlighet skal føles. Jeg har elsket en, og da elsket jeg ham nesten umiddelbart. Det er ikke lett å finne full klaff på alle de riktige følelsene! Det er ikke alle som gjør det! Noen elsker etterhvert.. Men likevel, man drømmer jo om det perfekte. Nyt det!

[kosejentaa]

Ja, jeg er utrolig heldig! Er så glad jeg fant han, kan med hånden på hjertet si at han er drømmemannen - han topper lett Johnny Depp og alle de andre.. Dessuten har han en utrolig fin personlighet! Er veldig rart å endelig kjenne den følelsen, trodde jeg brydde meg om de tidligere kjærestene mine på lik linje, men det kan jeg virkelig ikke si. Dette er noe helt annet, mye mye dypere. Veldig rart og veldig deilig! <3

[Gjest AnonymBruker]

Ja, jeg fant han. Alt stemte.

Men så dumpet han meg etter 2 år. Derfor suger livet om dagen.

[Gjest hm]

Det var vel nettopp det du beskriver. "Noe inni deg som bare forteller deg at dette er helt riktig".

Utdyp er du snill

[kosejentaa]

Ja, jeg fant han. Alt stemte.

Men så dumpet han meg etter 2 år. Derfor suger livet om dagen.

Kan jeg spørre hva som skjedde? :O

[kosejentaa]

Utdyp er du snill

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig! Men vi stemmer, alt føles så riktig med han. Jeg elsker han ubetinget, og ønsker å oppleve alt sammen med han. Jeg føler meg trygg, føler meg elsket, er ikke sjalu fordi jeg har en så god følelse av at han aldri vil såre meg. Han er oppdratt på samme måten som meg, og vi tenker likt veldig ofte. Han er min bestevenn, og jeg kan helt ærlig si at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten han. Har lyst til å gifte meg med han, få barn med han, stå ved hans side! Vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det!? Det er iallefall en veldig sterk og anderledes følelse jeg aldri har kjent før!

[Anglofil]

Ja, jeg har funnet min store kjaerlighet. Jeg bare vet det, det bare er saann, i tillegg til det faktum at tanken paa aa leve uten ham virker uutholdelig.

Mvh Yvonne

[Gjest wild bird]

Ja, jeg har funnet den jeg skal ha. Mulig at ting er litt annerledes for meg enn for dere som er yngre og i startfasen av å skulle etablere seg. Jeg er over 40, er skilt og har et samboerforhold til bak meg.

Etter å ha gått på snørra et par ganger, fått litt mer livserfaring og blitt mer bevisst på hva jeg ønsker i livet, er jeg overbevist om at jeg nå har funnet den jeg skal dele resten av livet med. Jeg bruker ikke ord som "den rette", fordi jeg tror at flere kan være den rette, avhengig av hvilken livsfase man er i.

Så kan man selvfølgelig argumentere med at ja, hvorfor skulle dette forholdet bli noe annerledes enn mine to foregående? Det kan jeg selvfølgelig ikke garantere at det blir, men nå har jeg funnet noe som gir meg en helt annen følelse og dimensjon i livet enn mine tidligere forhold.

Etter forrige brudd satte jeg meg ned og skrev ned hva jeg ønsket meg videre i livet. Både når det kom til jobb, kjærlighet, opplevelser, barna mine osv. Og jammen fant jeg en mann som jeg ønsket meg den gangen.

Det som gjør at jeg vet at jeg elsker han, er at han er den han er. Rett og slett. Vi har i grunnen alt på plass. Kommunikasjon, godhet for hverandre, respekt, omtanke, han er min beste venn og vi har et deilig sexliv med masse nærhet.

Oi, dette ble visst langt

[Gjest stillness]

Håper jeg også finner en som føles rett for meg.Har hatt noen dårlige forhold nå,men gir ikke opp.Kanskje han dukker opp en dag.

Fint å lese om dere som har funnet en som dere føler er rett for dere

[kosejentaa]

Ja, jeg har funnet min store kjaerlighet. Jeg bare vet det, det bare er saann, i tillegg til det faktum at tanken paa aa leve uten ham virker uutholdelig.

Mvh Yvonne

Tenker akkurat det samme! Hva skulle jeg gjort uten han, jeg aner ikke..

[NonJuan]

Er det noen av dere der ute som har funnet den store kjærligheten? Hvordan skjønte dere at han eller henne var den rette? Jeg har en så rar følelse i kroppen som jeg aldri har kjent før, jeg elsker min kjære så høyt - og av en eller annen grunn er det noe inni meg som bare forteller meg at dette er helt riktig. Jeg tror ikke, jeg VET at det er han jeg vil leve livet mitt med!

Kan ikke si noe annet enn GRATULERER.

Jeg selv fant den store kjærligheten i livet for snart 13 år siden

Det sa dunk dunk dunk, og jeg bestemte meg for å ta kontakt. Angrer ikke et sekund på det i dag.

Dette er noe kroppen sier.

Håper og tror at han føler det samme. You go girl!!

Klemmer til dere begge

[kosejentaa]

Ja, jeg har funnet den jeg skal ha. Mulig at ting er litt annerledes for meg enn for dere som er yngre og i startfasen av å skulle etablere seg. Jeg er over 40, er skilt og har et samboerforhold til bak meg.

Etter å ha gått på snørra et par ganger, fått litt mer livserfaring og blitt mer bevisst på hva jeg ønsker i livet, er jeg overbevist om at jeg nå har funnet den jeg skal dele resten av livet med. Jeg bruker ikke ord som "den rette", fordi jeg tror at flere kan være den rette, avhengig av hvilken livsfase man er i.

Så kan man selvfølgelig argumentere med at ja, hvorfor skulle dette forholdet bli noe annerledes enn mine to foregående? Det kan jeg selvfølgelig ikke garantere at det blir, men nå har jeg funnet noe som gir meg en helt annen følelse og dimensjon i livet enn mine tidligere forhold.

Etter forrige brudd satte jeg meg ned og skrev ned hva jeg ønsket meg videre i livet. Både når det kom til jobb, kjærlighet, opplevelser, barna mine osv. Og jammen fant jeg en mann som jeg ønsket meg den gangen.

Det som gjør at jeg vet at jeg elsker han, er at han er den han er. Rett og slett. Vi har i grunnen alt på plass. Kommunikasjon, godhet for hverandre, respekt, omtanke, han er min beste venn og vi har et deilig sexliv med masse nærhet.

Oi, dette ble visst langt

Hehe, ikke noe å bli flau over, de fleste kan vel prate om og om igjen om dette temaet.

Jeg tror det er sant som du sier, at det kan finnes flere personer man passer sammen med, alt etter hvor man er i livet. Hyggelig å høre at så mange har funnet kjærligheten. Nærhet, respekt, sex, det er så viktig! Men syns at kommunikasjon er enda mer viktig. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess i alt tror jeg.

[Gjest AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva som skjedde? :O

Han dumpet meg etter at jeg hadde vært der for han i 2 år, uten noen annen grunn enn at han var utrolig glad i meg, men ikke orket meg.Nå i ettertid har jeg funnet ut at det var for en annen.

Vi har ikke snakket sammen på snart 1 år, men jeg kommer aldri til å miste troen på at han er den rette. Det går ikke en dag der jeg ikke tenker på han.

[Gjest No_glitter]

Jeg tror faktisk jeg har funnet Ham - men hvordan jeg kan være helt sikker vet jeg ikke. Det føles sånn ihvertfall. Han passer til meg på alle mulige måter. Men jeg har brukt nesten et år på å komme til den konklusjonen. I begynnelsen hadde jeg et håp om at han var en fyr jeg kunne satse på, så ble jeg mer og mer sikker - og nå vet jeg at jeg elsker ham. Og han elsker meg også. Ja, jeg tror på kjærligheten. Men jeg tror også at vi må være åpen for at det kan ta tid og innsats for å finne den

[Gjest Anne]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det egentlig! Men vi stemmer, alt føles så riktig med han. Jeg elsker han ubetinget, og ønsker å oppleve alt sammen med han. Jeg føler meg trygg, føler meg elsket, er ikke sjalu fordi jeg har en så god følelse av at han aldri vil såre meg. Han er oppdratt på samme måten som meg, og vi tenker likt veldig ofte. Han er min bestevenn, og jeg kan helt ærlig si at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten han. Har lyst til å gifte meg med han, få barn med han, stå ved hans side! Vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det!? Det er iallefall en veldig sterk og anderledes følelse jeg aldri har kjent før!

Jeg kan ikke fatte at noen kan elske en mann ubetinget. Elske sine barn ubetinget, ja - men ikke mannen sin.

[Gjest bonita]

Jeg var, for 10 år siden, 100% sikker på at jeg hadde funnet den rette

Nå sitter vi her, på hver sin planet, ingen sex, respekten er halvert, bare hverdagslige samtaler, han jobber mye, jeg har vært utro og planlegger skilsmisse i næreste fremtid.

Hvorfor? Respekten, den viktige respekten ble borte.

[-milla j-]

Jeg har sikkert sagt det før men sier det gjerne igjen: Jeg tror kjæresten min er så bra at han er den jeg vil dele livet mitt med

Det var ikke sånn ved første blikk, han har på en måte sneket seg inn i hjertet mitt og jeg har visst gjort det i hans også, vi er begge litt forsiktige og når vi nå er enige om at jaaa vi vil ha hverandre så er det sånn. Han er en herlig fyr som jeg bare digger å være med.

Til tider kan jeg være veldig usikker, spesielt når jeg ikke har sett ham på noen dager. Men det går over når vi treffes igjen. Så uansett ja, jeg VET at han er den jeg vil ha. Basta. Ingen andre har fått meg til å føle det slik så derfor vet jeg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har opplevd det. To ganger.