Alle regner med meg

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har nettopp satt mobilen på lading, men har mest lyst å slå den av. Telefonen har ringt tre ganger mens jeg sov i dag tidlig og jeg har ikke ringt opp igjen. Ikke en melding som beskriver hva som ønskes/kreves nå engang... like bra, men etter at jeg ble sykmeldt har jeg tatt ansvar for en i familien som er syk. Nå ringer h*n meg hele tiden og det er stadig noe som må handles, blomster som burde hatt vann, litt for mye papir i skapet i gangen (reklame som skal ut), noe h*n har glemt på apoteket. Lista er lang.

Jeg har stilt opp og bedt om vedkommede å skrive lister så det er lettere å planlegge, men det har ikke skjedd. Unntaket er noen korte lister som ikke er verd papiret, og dette har vart fra tidlig mai. Ingenting tilsier at jeg skal være alene om å hjelpe til, men de andre har makelig dratt seg unna. Når jeg er der, ringer h*n ikke til de andre heller, har jeg fått høre fordi jeg tok opp emnet med en av dem.

Det virker som om h'n også kan både ta buss og komme seg avgårde, bare det er noe som h'n selv har lyst til.

Jeg er så sliten og føler meg brukt og oppbrukt og har ikke tatt telefonen i dag. Vi har heller ikke gjort noen avtaler for dagen og jeg blir nærmest syk av å være der for lenge av gangen og høre på alt pratet om sykdom, spesielt når telefonen ringer. Det er alle mulige diagnoser i omløp og gløder i telefonen.

Har lyst å sende en melding og spørre om det er noe spesielt i dag, men vet ikke hva jeg skal skrive. Hvis det var noe veldig viktig, burde h'n sendt meg en melding og ikke bare stått på telefonen fra tidlig morgen.

Når jeg spør hvorfor ikke xxx kan handle, som har bil, nei da har han jo småbarn og har sikkert ikke tid. Føler meg litt egoistist som ikke er så syk, men det er en forbigående tilstand h*n har, i alle fall det viktigste.

Vi bor ikke i gangavstand fra hverandre og jeg må planlegge alt utifra kollektivtilbudet som er her. Det har hendt jeg har overnattet, men nå klarer jeg det ikke på en stund i alle fall. Føler meg helt bostedsløs til tider, og skal også handle inn til meg selv og egen husholdning, men da kan jeg jo bare overnatte da siden jeg er sykemeldt... (er sykemeldt i alle fall i to uker til). Ingen spørsmål om min tilstand. Det som tok kaka var når hun informerte i telefonen at hun er flink. Jeg forstod at de omtalte meg. Flink??? Frustrert...

Noen råd om å unngå dårlig samvittighet og hvordan si fra på en ok måte?

[Gjest Eurodice]

Det er bra å være snill og hjelpsom, men du er vel klar over at du lar deg utnytte. For å kunne ta vare på deg selv, må du gi vedkommende klar beskjed om du heretter ikke stiller opp når denne personen maser på deg. Vedkommende har flere å spørre. Bare si det rett ut uten å pakke inn budskapet. Blir hun/han fornærmet, er det ikke ditt problem. Lykke til!

[MissStiles]

Det er fint å hjelpe til og stille opp. Men det er lov å si nei inni mellom. Ikke la det gå utover deg selv og ditt liv.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for gode råd. Jeg vet det jo selv, men i tillegg til at jeg har vært snill, føler jeg at jeg blir manipulert ofte, også uten å være bevisst på det. Jeg er et såkalt ja-menneske, som burde lære meg å si nei, men når det er en i familien som er blitt syk og klager og krever, hender det at jeg føler dårlig samvittighet, for hva om h*n er alvorlig syk... Men skal jeg tenke sånn, det ligger ikke latent i meg for å si det.

Jeg skrev en melding for to timer siden der det stod; ser at du har ringt, er ikke i form. Går det bra der?

Jeg har ikke fått svar. Det er som å dytte på meg masse dårlig samvittighet. Noen venner som ser det hele utenfra, har kommentert dette når jeg tok det opp. Jeg sa at jeg så min egen rolle, men nå har det gått så langt at jeg ikke er villig til å forklare så mye heller, i alle fall ikke over telefonen. Jeg er så lei, og føler at jeg har lite å bidra med når jeg føler meg sur og irritert.

Hvorfor svarer h*n ikke på meldingen f.eks.? På grunn av at jeg skal presses til å ringe og vise hvor flink jeg egentlig er?

Jeg har stilt opp for andre som har trengt hjelp, men de har ikke klaget og ringt i det uendelige. De har vært glad for hvert skritt de har kunnet ta, for kanskje å sette det på spissen.

[Gjest Gjest]

Jeg opplever nøyaktig det samme, og jeg føler med deg!

Jeg er hjemmeværende, og det forventes at jeg alltid er tilgjengelig for de som trenger hjelp der og da, og det er hjelp over telefon, være med til legen, handle, eller utføre andre ærender... jeg er jo alltid hjemme, og har derfor alltid tid.

At jeg ikke har helse til å oppfylle deres behov, er for dem likegyldig. I følge dem, er jeg hjemme, og da har jeg ikke annet å gjøre enn å stille opp når de ber meg om det!

Nå er ikke jeg helt som deg, jeg har etter mange år lært meg å si "nei", men forventningene fra de som trenger hjelp er der i høyeste grad fremdeles, og sure blir de fremdeles om jeg ikke stiller opp på sekunder når det passer dem... men jeg overlever furtingen deres!

Jeg vet at uansett hvor mye jeg gjør for disse menneskene, vil det aldri bli bra nok for dem, jeg kunne gått til månen og tilbake for dem, og de ville bare lurt på om jeg kunne gått til solen neste gang.

Derfor har jeg lært meg til å stille opp så mye som jeg vil eller kan, og resten får de ordne selv.

Og det er det jeg råder deg til også.

Still opp så mye som du har lyst til å gjøre, du kan aldri tilfredsstille dem uansett hvor mye du gjør for dem.

Om de blir sure, ja så overlever du furtingen deres.

[Gjest siv]

Jeg skrev en melding for to timer siden der det stod; ser at du har ringt, er ikke i form. Går det bra der?

Jeg har ikke fått svar. Hvorfor svarer h*n ikke på meldingen f.eks.? På grunn av at jeg skal presses til å ringe og vise hvor flink jeg egentlig er?

Ved å sende h*n den meldinga så er ballen på h*an sin banehalvdel.

Det ligg i dei sosiale spelereglane at h*n no skal sende deg ei melding med info om kva som skjer. Det er ikkje naudsynt at du ringer h*n.

[Villbringebær]

*borte*

Endret 19. desember 2010 av Villbringebær

[Gjest AnonymBruker]

Ts

Jeg fikk svar på meldingen. Der stod det:

ja det går

Ble helt oppgitt, det var jo ikke et svar, så jeg ringte en i familien og spurte om h'n kan ringe og høre. Svaret jeg fikk var; kan ikke du gjøre det selv ...da la jeg på røret.

Men har fått en ok melding fra pasienten nå, om at h*n ikke har vært alene i hele dag, og har vært på shopping, men er litt sliten nå...

H'n kjenner meg og vet at jeg svarer i telefonen bare når jeg vil, men jeg må helst prate med noen i *nærheten* slik at det liksom går bra med meg.

Jeg kommer aldri skifte natur, men skal sette grenser hver gang det behøves.

[Gjest AnonymBruker]

Det er definitivt grenser du trenger å sette. Uten å ha dårlig samvittighet.

[Gjest Cyndi]

Men har fått en ok melding fra pasienten nå, om at h*n ikke har vært alene i hele dag, og har vært på shopping, men er litt sliten nå...

?? Tuller du?

Her skriver du at du føler deg litt dårlig i dag, og denne personen lurer ikke på hvordan det går med deg engang? Bare at ja det går og at han har vært på shopping!!

Haha haaa!

Det er jo tragikomisk hvor lite denne personen bryr seg om deg, mens du har vært hjemme og bekymret deg for han, analysert smsen din og tenkt på dette!

Neste gang han er på shopping, får du passe på å sende en handleliste med ting du trenger...

Du fremstår som en... vel... pushover.

Får håpe det er noen i nær familie som gjør dette, og ikke en fjern slektnig.

Og en annen ting; er ikke du sykmeldt selv?? Kan du virkelig drive og varte opp et annet menneske da?

[leirbål]

Det du opplever er utnytting.

Å hjelpe hverandre er en god ting, men når det kun går den ene veien og begge er voksne er det ikke greit.

Du sier at personen klarer å gjøre mange ting selv, men ikke gjør det.

Jeg ville satt ned foten og ikke gjort det h*n klarer selv.

Det eneste som skjer ellers er at du sliter deg ut.

Send en melding om at du ønsker en tekstmelding om det er noe h*n ønsker/ trenger.

Ikke svar på telefonsamtaler, da er det mye lettere å si ja til alt mulig rart.

Når du får en melding vurderer du om dette er noe du egentlig orker å gjøre, og om det er noe personen klarer selv.

Orker du ikke, eller h*n klarer dette selv, sier du pent beklager, det passer nok ikke.

Å høre på utlegninger om sykehistorier er ikke din plikt.

Gjør det om du har krefter til det, men ikke ellers.

Jeg tror nok resten av fam. sier nei til å stille opp fordi de vet at personen gjerne utnytter dem, ikke fordi de ikke bryr seg.

Det er en grunn til at du er sykemeldt. Det er ikke for å være pleier for slektningen din.

Av og til må vi tvinge andre til stå på egne ben og klare seg litt selv. Det bør du gjøre her.

[Jade]

Hvis vedkommende klarer å stikke på shopping, så klarer hun også å vanne blomster og rydde i reklamen sin. Slektninger med bil kan sørge for handlingen og ting på apoteket som hun trenger. Det er ingen grunn til at du skal måtte fly frem og tilbake med buss for å gjøre dette! Husk at du faktisk er syk! Det er en grunn til at du er sykemeldt, og det er IKKE for at du skal slite deg ut som hjemmehjelp.

[Gjest P]

Du er ikke hjemmehjelp engang, du er selskapsdame.

Når denne relativt oppegående personen ringer deg for å diskutere diagnoser og symptomer er det ikke fordi h*n trenger hjelp, men fordi h*n trenger selskap, underholdning og adspredelse. Er det virkelig noe du vil bruke energien din på?

Når du snakker i telefon og får spørsmål om å gjøre sånn eller slik, svarer du at h*n må sende en liste på sms fordi du er blitt så glemsom nå som du er syk. Alt du ikke får sms-liste over, glemmer du. Hvis det ikke er viktig nok til at h*n orker å skrive en sms om det, er det ikke viktig nok til at du skal reise rundt for å ordne det. Svar på sms-en: Ordner det på lørdag/spør ***** om det hvis det haster, ellers ordner jeg det på lørdag/skal se om jeg rekker det på lørdag.

Reis innom ca en gang i uken, og bare når du har fått sms-liste. Den som klarer å dra på shopping, klarer også å underholde seg selv, evt finne andre til å underholde seg.

-Og hvis det blir for mye telefoner: Begynn å ta ordet. Start med å fortelle hvor dårlig du er, hva legen sa, hvor du har smerter, hvor sterke de er, hvordan de var i går, hvilke medisiner du går på, hvilken behandling du får, hva du tror du kanskje må prøve i stedet, hvor trett du blir av å være syk, osv. Straks personen begynner å snakke om egne ting, avbryter du med at du ikke kan snakke lenger, fordi du er sliten, trett, sår i halsen, eller noe. Underholdningsverdien din synker raskt på den måten, og personen vil ringe noen andre.

>Det er ikke slemt engang, når du snakker med en som ikke orket spørre hvordan du har det når du har sagt fra at du har en dårlig dag.

[Gjest No_glitter]

Høres ut som en slektning av meg.

Alltid martyr, alltid stakkars meg, alltid klaging og syting, om jeg forsøker å fortelle om min verden så er det så uinteressant at vedkommende begynner å snakke om sitt plukk før jeg er ferdig å snakke, alltid samme sytingen på at folk ikke kommer på besøk, alltid hintingen om at jeg trenger noen som kan hjelpe meg til ditt og datt men aldri et direkte spørsmål om kan du hjelpe, aldri er det h*n som kommer på besøk til oss for det passer aldri med andre ærend så da er det jo ikke noen vits i å kjøre i den retningen hvor jeg bor?

Sånne folk bare krever og krever og gir lite tilbake til de rundt seg.

Du har verdens beste samvittighet når du sier nei. Alle rundt deg gjør det - hvorfor skal du være den som alltid stiller opp uansett hvordan du blir behandlet?

Si stopp.

Om h*n blir sur så får h*n være sur. Du må ta vare på deg!!!

[Gjest AnonymBruker]

Du, dette må du bare sette ned foten for. Min mor har samme problem med sin mor. Ringer for den minste ting. "Jeg finner ikke den plastposen, kan du komme og lete?" . tidligere ringte hun flere ganger om dagen for slikt småtteri. Man blir sliten av det, og min mor sa at hun ikke orket å prate på telefon 3 ganger om dagen, og at hun måtte samle opp ting hun ville bli gjort, så kunne hun fikse det når hun kom på besøk. Besøk dro hun vel på 3 ganger i uken. Det var vanskelig i starten, og hun kunne være tverr, men for å ta ansvar for DIN EGEN HELSE så må du si at du kan dessverre ikke f.eks.

Bare å si i fra, TS!

[-milla j-]

Dette er et menneske som utnytter deg og det kan du nok se av alle svarene du får: Ikke la deg utnytte!

Det er lov å si nei. Gjør det!