hvordan få en mann til å skjønne han må være mer hjemme med familien?

[Gjest TS]

Som overskriften sier.

Han fikk ny jobb for 3 år siden og etter det har han brukt all sin tid på jobben. Sjelden han er hjemme før 22-23. Han jobbet mye før også, men ikke på langt nær slik som dette.

Han drar hjemmefra ved 6 -tiden, så vi ser han ikke om morgenen heller.

Vi har to barn som er ungdomskolebarn.

Når mannen kommer hjem er han sååå sliten at han setter seg ned i sofaen og sovner foran tv. Der sover han til neste morgen...

men - er det fest på jobben ol så er han med og holder ut både til 3-4-5 på natta. Da er det ikke snakk om å være trett.

Noen venninner av meg lurte på om han var utro. Og siden jeg da fikk de tankene spurte jeg han og vi avtalte at jeg kunne ringe fasttlf på jobb for å "sjekke" han. Gjort det noen få ganger, og han er der.

har også kjørt innom jobben hans sent noen kvelder på vei hjem og han sitter ved plassen sin og jobber. (ser han gjennom et stort vindu ut mot parkeringen) Har da stukket innom og spurt om han snart tar kvelden.

Men nå begynner det å gå hardt utover tålmodigheten min. Han er ektemann og pappa , men det virker som ikke betyr noe for han. Han er bare opptatt av jobb. Og når vi prater sammen er det han snakker om - jobb.

Jeg føler jeg driver hus og familie alene- og når han kommer hjem så stønner han ut at han er sliten...

Jeg tenker mer og mer på at det er som han setter av de 5 ukene ferie til oss, og resten av året til jobben. Og det er absolutt ikke rett når man har familie.

Jeg har sagt alt dette til han , og som svar sier han

- jeg vet, det skal ikke være sånn så lenge til

- jeg orker ikke dette kjøret her evig jeg heller

- akuratt nå er det såå mye press og mye å gjøre

- jeg har dårlig samvittighet for å ikke hjelpe deg mer

- jeg har dårlig samvittighet for ikke å være mer sammen med barna

- er du sur idag? få det ut, bare tøm deg og få det ut og bli ferdig... denne har kommet flest ganger og veldig mye i det siste.

Han sier han trives godt på jobb. At det er fint miljø, trives med det han jobber med. Synes det er gøy.

Tenker han kanskje rømmer hjemmefra og på jobb , men det sier han at han ikke gjør. Men han ville nok aldri sagt at han gjorde det heller.

han har ingen lederstilling som krever masse.

hvordan vekke han så han skjønner at dette bare ikke går?

[Jade]

Er du arbeidsløs? Kan det hende at han må jobbe så mye for å forsørge hele familien alene?

[Inx]

Hvis ungdomskolebarna deres er jenter så skjønner jeg mannen godt-- legitimt å holde seg utenfor hjemmet når de kommer i den aldern der

[Elle Melle]

Det finnes da ingen legitim unnskyldning for å melde seg ut av familien sin?!?

Enten får mannen samarbeide og ta sin del av ansvaret, eller så får ha ta konsekvensene og flytte for seg selv. Slik som det er nå bor han bare på "et billig hotell". Hadde han bodd alene ville han vært nødt til å sette av litt tid til innkjøp, matlaging, husarbeid og klesvask. Nå slipper han det. Han har det som plommen i egget, og kommer ikke til å forandre på noe som helst med mindre noen tvinger ham til det.

Jeg hadde valgt å ta ansvaret selv for å bestemme hvilket liv jeg ville ha. Og det hadde ikke vært det livet der jeg satt og ventet på en mann som ikke gir noen signaler på at han har tenkt å komme hjem igjen noensinne. Det hadde jeg ikke funnet meg i eller giddet å kaste bort tiden på.

[Sidsel]

Uff, dette høres ut som en veldig trist situasjon. Jeg ser det jo innimellom, familiefedre som bruker all sin tid på jobb, og vi andre på jobben kan ikke forstå prioriteringen, og skjønner ikke at kona holder ut! Og jeg har jo hørt om koner som ikke har holdt ut og... det er synd om en mann ikke skjønner at han prioriterer helt feil før han er separert.

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men tenker at du kanskje kan forsøke å få ham til å se det i litt større perspektiv. Hva er egentlig viktige verdier for ham i livet? Vil han egentlig se tilbake på et liv hvor han tilbragte mesteparten av tiden på jobben? Det sies jo at "Livet er det som skjer mens man legger andre planer". Hvis du kan få ham til å innse at familien egentlig er viktigere for ham enn jobben, og at livet er det som skjer *nå*, så kanskje du kan få ham til å prioritere litt annerledes?

[Gjest TS]

Jeg har en inntekt som er nesten lik mannen sin.

Mannen har fastlønn, så han tjener ikke en krone mer på denne jobbingen. Han jobber egentlig gratis mange timer hver dag.

Vi har ikke to jenter. Og om vi hadde hatt det så hadde det vært ok for meg med litt avlastning på den jenteproblematikke som kom, eller kjøring/henting os venninner og leksehjelp.

Jeg har stilt han spm som

- om du blir syk, er det meg/vi eller jobben som tar seg av det da? De vil ikke ofre en tanke på deg, mens det er dem du har bygget livet ditt rundt.

- hva er viktig for deg. Hvem trenger deg mest i denne perioden, jobb eller barn?

- er det dette du vil ha ut av livet?

- når du blir gammel og ser tilbake , tror du at du vil være fornøyd med det du har av minner, gleder og opplevelser?

- du har lært meg å ikke trenge deg eller "ha behov" for å ha deg i livet mitt, siden du er så fraværende. Er ikke det skremmende at jeg like godt kunne vært uten deg?

Han ser at det ikke er en god eller riktig prioritering. Men han gjør ikke noe med det.

Han har det som plommen i egget ja. Og jeg vet søren ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ber han ta ansvar for visse ting, og han sier ok, men gjør det ikke. Har opplevd at han har glemt å hente barn, hvor da jeg blir ringt etter. Hvem glemmer å hente sitt eget barn??? Og det lenge etter arbeidstids slutt.

Skulle ønske sjefen tok tak her og sa at han måtte komme seg hjem.

Men han/de er vel bare glade for han jobber jo for to mennesker på en lønn...

[Gjest Trajan]

Det finnes viktigere ting her i verden en familie.

[Gjest Gjest]

Jeg har stilt han spm som

- om du blir syk, er det meg/vi eller jobben som tar seg av det da? De vil ikke ofre en tanke på deg, mens det er dem du har bygget livet ditt rundt.

- hva er viktig for deg. Hvem trenger deg mest i denne perioden, jobb eller barn?

- er det dette du vil ha ut av livet?

- når du blir gammel og ser tilbake , tror du at du vil være fornøyd med det du har av minner, gleder og opplevelser?

- du har lært meg å ikke trenge deg eller "ha behov" for å ha deg i livet mitt, siden du er så fraværende. Er ikke det skremmende at jeg like godt kunne vært uten deg?

Han ser at det ikke er en god eller riktig prioritering. Men han gjør ikke noe med det.

Men har du stilt ham de viktigste spørsmålene?

"Hvorfor ønsker du ikke å komme hjem?"

"Hvorfor ønsker du ikke å tilbringe tid sammen med oss?"

"Er det noe jeg kan gjøre som kan få deg til å ønske å være sammen med oss?"

Hilsen en som har vært i samme situasjon, og som fikk svar da jeg stilte disse spørsmålene.

[Gjest AnonymBruker]

Det finnes viktigere ting her i verden en familie.

Ja, når du ikke har en familie stemmer det.

Du har ingen familie og da vet du ikke hva du snakker om, bitre, usosiale tenåringen.

[Jade]

Man stifter ikke familie hvis den er så uviktig at man tilbringer hvert ledig sekund på jobb, feste eller på sofaen foran tven om natten.

[Gjest TS]

Men har du stilt ham de viktigste spørsmålene?

"Hvorfor ønsker du ikke å komme hjem?"

"Hvorfor ønsker du ikke å tilbringe tid sammen med oss?"

"Er det noe jeg kan gjøre som kan få deg til å ønske å være sammen med oss?"

Hilsen en som har vært i samme situasjon, og som fikk svar da jeg stilte disse spørsmålene.

Takk

Jeg skal stille disse.

Jeg har stilt dem tidligere, og da var svaret at det var mer stress hjemme enn på jobb. Fikk aldri slappet av noe som han trengte/ville etter jobb. Men da var også barna yngre og krevende på en annen måte en nå.

Han tenkte da ikke på at jeg stod i alt det han kalte stress alene..

Men etter det så har han alltid fått en time til å lese avisen ol når han kommer hjem. Men nå er han så sent hjemme at det er ingen "mas" her overhodet.

Et annet svar var at jeg var jo så stressa/sint når han kom hjem. Men det bygger seg opp en frustrasjon hos meg pga hans uteblivelse. Men da han sa dette så har jeg i ettertid smilt og vært blid selv om jeg synes at han bor på hotell her og bare lever som en "tenåring".

Om jobb er viktigere enn familie, så trenger han ikke ha familie tenker jeg. Og det er jo der jeg sitter nå.

Hvorfor skal jeg "godta dette" fremfor å leve livet alene slik jeg faktisk gjør.

Og ja - han vet om disse tankene og svarer meg med at han ikke skal jobbe slik evig. Og jeg venter....

[Gjest Gjest]

Kanskje han blir sliten av alle spørsmålene dine? Kanskje du krever mye av han når han er hjemme? Kanskje han er sliten og synes det er mer slitsomt å være hjemme enn på jobben?

Kan du prøve å gi han litt tid for seg selv når han er hjemme? La han organisere fritiden sin selv? La ungdommene få ansvar for lekser og gi de busskort slik at de ikke trenger å kjøres overalt?

[Jade]

Ja, huff, stakkar mannen! Han jobber, kona jobber, kona tar seg av to barn og hele huset. Og så får han ikke lese avisen i fred en gang???

[Gjest TS]

Klart det er mer masete hjemme enn på jobben når alle er gått hjem og man sitter der alene.

Men har man valgt å få barn så må de følges opp. Og vi bor slik at barn/ungdom må kjøres til alle aktiviteter. Når man da velger å bosette seg slik så vet man også at man må belage seg på kjøring i mange år.

jeg bombanderer han slett ikke med masse spørsmål når han kommer hjem. jeg tar dette opp en gang innimellom.

Og nå ta jeg det her og ikke med han for å få råd/hjelp.

Og som jeg skrev over, jeg har virkelig prøvd å legge til rette etter de svaren jeg har fått fra han tidligere.

Men det hjelper ikke..

Jade - ikke sant...

[I Grosny]

Takk

Et annet svar var at jeg var jo så stressa/sint når han kom hjem.

Jeg er skilt. Lykkelig skilt. De siste årene ønsket jeg ikke å komme hjem fra jobb fordi det alltid var en risiko for kjeft. Berettiget eller uberettiget. Det var ikke så veldig ofte jeg fikk kjeft, men risikoen var der hele tiden. Så jeg valgte jobben. Mitt egentlige hjem.

[I Grosny]

Hva med å omformulere hovedspørsmålet?

Hvordan få en mann til å ØNSKE å være mer med familien?

Hvis han ønsker det sterkt nok, så vil han nok gå hjem tidlig ett par ganger i uka. F.eks Fredag og Tirsdag.

[Gjest TS]

Jeg skjønner at det er lettere å være på jobb enn å komme hjem og få kjeft. Men om man går ett skritt bakover så ser man vel at den kommer av frustrasjon over alltid å være alene?

Men når det er sagt så tok jeg det til med den gangen (lenge siden nå) og maser hverken med ting som bør gjøres eller at han jobber så mye.

Spørsmålet kan stilles på en annen måte I Grosny. Må lage en ny tråd da..

[Gjest Gjest]

Kanskje du skal bare leve ditt eget liv som "singel" og ha det fint? Han merker ikke noe i alle fall..

[Gjest AnonymBruker]

vel, noen ganger er det kun ekstreme tiltak som virker.

du kan vurdere om du skal stille et ultimatum? enten legger han en plan for å kutte ned på jobb, eller så flytter han ut?

det er jo lite poeng i å være gift(og samboende) når han faktisk, bokstavelig talt aldri er hjemme?

husker det var en person her som faktisk nektet faren å være med på de koselige aktivitetene i helgene.

når han ikke ville være endel av familien, så fikk han heller ikke ta del i godene.

eksempelvis kunne hun sitte ved frokostbordet og snakke om aktivitetene hun og barna skulle gjøre senere. "meg og barna skal i svømmehallen, så drar vi på cafè. " hun sa helt enkelt til ham at dersom han skulle være borte fra familielivet store deler av døgnet, så fikk han være det også i helgene/fridagene.

jeg hadde nok sagt det enkelt at dersom han ikke ordnet drastisk opp i sakene innen et par, tre måneder, så var det ut av huset og ekteskapet.

han gjør det han gjør fordi han kan og ikke forstår bedre.

[Gjest AnonymBruker]

Det her høres ikke bra ut. Har opplevd det samme selv... En mann som synes det ble så slitsomt å være hjemme med krevende småbarn at han jobbet til de var i seng. Resultatet var at jeg ble sur og sliten, følte meg bundet og brukt, men bet tenna sammen for at han skulle ha det bra. Hva skjedde? Han falt for ei på jobb som ikke kritiserer han, synes han er verdens flotteste og som gjør at han føler at han lever. Det å prioritere jobben er en måte å flykte fra ansvar og livet sitt når ting blir tøft. Du må snakke med han og forklare hvordan du har det. Om han er glad i deg tar han tak i ting for at hverdagen skal bli lettere for deg også. Eller han går, og får hverdagen i fanget uten deg. Jeg har ihvertfall lært at om han bryr seg om deg så er han også interessert i å gjøre ting for deg. Hvis ikke, er han utrolig ego og ingen du burde la bruke deg som hotell.