Delt foreldreansvar?

[Gjest AnonymBruker]

Hei.

Jeg vil dele en liten sak. Ble sittende med et spørsmål i tankene mine etter jeg hørte om endringene i barneloven fra 010710.

Barneloven sier at dersom mor og far ikke bor sammen eller er gifte får mor automatisk foreldreansvaret for barnet. Det er fortsatt far til barnet som må sette fram en rettssak, hvis mor nekter faren å ta del i foreldreansvaret.

Hvorfor har det seg at en del kvinner setter seg på bakbeina for at mor og far skal likestilles? Hvis kvinnene først har valgt å bære fram barnet, skal de "eie" barnet, også? Alt far ber om, er å få samme informasjonen om barnet som moren har tilgang på. Er det så "farlig" for noen?

I min sak har det skjedd mye, gjennom tiden, mellom faren og meg. Jeg valgt å bære fram et barn mot far sin vilje. Ting har ved en del tilfeller vært et rent helvete (uten å nevne for mye om det), men skulle jeg straffe vårt barn på grunn av det? Skulle jeg nektet vårt barn at faren stiller på konferansetimene på skolen, og følger han opp utenom osv. på grunn av det? Nei, uff. Vi har delt foreldreansvar. Mannen er en oppgående mann, og klarer fint å ta seg av barnet. Jeg kan se på barnet at det gleder seg over å ha mor og far tilstede på f.eks konferansetimene på skolen.

Gjerne del erfaringer, kom med argumenter / innspill.

[Gjest Gjest]

Dette har ingenting med mor-far problemstillingen å gjøre, men tradisjonell makt og motstanden mot å gi fra seg makt ril en person en ikke ønsker skal ha rettigheter. At dette gåt utover barnet er det få som tenker på.

En yrkesgruppe som tjener mer enn andre med tilsvarende utdannelse vil vanligvis ikke avgi noe av eget lønnstillegg når lønnsnivået vurderes. Det samme gjelder pensjonsalder eller andre fordeler. Og alt måles opp mot hva andre har.

Mødre har som kjent hatt alle rettigheter tidligere. Dette har medført at barn og fedre har måtte ta til takke med det samværet de har fått. Og årsaken er hvordan systemet med anbefalte omsorgsforeldre har fungert.

Likevel vil jeg påstå at om menn hadde fått samme mulighet til å nedprioritere andre enn seg selv vil en god del ha gjort det. For også menn ville ha utnyttet de fordeler de ville blitt tildelt. Vi ser det bl.a. der fedre er tildelt omsorgen og deretter har flyttet så langt bort at samvær mellom barn og mor har blitt umulig.

Med den nye loven som gjelder fra 010710 vil ikke dette lenger være mulig. Menn tildeles som kjent omsorgen nesten like ofte som mødrene slik detv er idag, og jeg synes det er fint at myndighetene tar tak i dete så tidlig slik at ikke menn som tildeles omsorgen for barn skal misbruke sin makt, slik en del kvinner har misbrukt sin makt.

Det er på vei et likeverd mellom foreldrene. En løsning som utvilsomt er noe barnet vil tjene mest på. Jeg mener den nye loven er et skritt videre i arbeidet med å prioritere barnet fremfor foreldrene, ikke bare pga flytteproblematikken, men også fordi det nå er åpnet for å dømme felles omsorg. En forelder som ønsker omsorgen alene uten omtanke til barnet og den andre forelderen vil i tiden som kommer få det vanskeligere mht å frata barnet omsorg fra den andre forelderen.

Jeg synes det er flott at du som mor har klart å heve deg over den konflikten du og far sansynligvis har hatt i forbindelse med barnet og andre ting. Ditt ønske om å finne en løsning er noe barnet også vil lære av på sikt, og jeg kan ikke se noen annet enn at barnet vil ta med seg all lærdomen på en postiv måte senere i livet.

Vær stolt av det du som mot har klart å gi barnet, både mht kjærlighet og økonomiske og emosjonelle verdier, men også lærdom og evnen til å vise at konflikter kan løses om en bare har ønsker om å gjøre det. Dette fra en alenefar med barn hos seg.

[Gjest gje]

Delt foreldreansvar er ikke det samme som delt omsorg. Det betyr lite i det praktiske. Kun på underakrifter til pass osv.

Det er ikke lett og skjønner at mangen fedre føler seg liten når det kommer til stykke. Jeg har selv 3 små barn og har en far som ønsker ha de mest mulig, men han tar ikke intiativ til å være med de uten om samvær og har sagt at det er pga det økonomiske at han ønsker flest mulig netter på papiret og det er da trist at det økonomiske skal styre det. Uansett så er det ikke bra for alle barn med 50/50 deling.

[Gjest a flaca]

Delt foreldreansvar er ikke det samme som delt omsorg. Det betyr lite i det praktiske. Kun på underakrifter til pass osv.

Både far og mor må skrive under for å få pass til barnet selv om mor har foreldreansvaret alene.

[litle_my]

Både far og mor må skrive under for å få pass til barnet selv om mor har foreldreansvaret alene.

Nei.

[Gjest Gjest]

...Uansett så er det ikke bra for alle barn med 50/50 deling.

Det er kansje riktig at det ikke passer med 50/50 for absolutt alle barn.

Men det har fram til nå vært enda verre ettersom myndighetene HAR NEKTET BARN 50/50 om en av foreldrene har ønsket omsorgen alene. At myndighetene, uavhengig av barnas ønsker og foreldrenes ønsker, har nektet barn 50/50 hvis en av foreldrene ønsker omsorgen alene er et av de største overgrep som er gjort mot hundretusner av barn i Norge de siste 50 årene.

Det er et skritt fremover at barn nå har rett til 50/50 selv om en av foreldrene ønsker omsorgen alene, men fortsatt er det et stykke igjen.

Den nye loven fra 010710 vil kunne gjøre mye mht barns rett til samvær. Spesielt der bostedsforelder velger å frata barna samvær ved å flytte så langt at vanlig samvær ikke blir mulig.

[Gjest imli]

Dei fleste har vel delt foreldreansvar. Det er IKKJE det same som delt omsorg.

[Gjest gjest 30]

Det er kansje riktig at det ikke passer med 50/50 for absolutt alle barn.

Men det har fram til nå vært enda verre ettersom myndighetene HAR NEKTET BARN 50/50 om en av foreldrene har ønsket omsorgen alene. At myndighetene, uavhengig av barnas ønsker og foreldrenes ønsker, har nektet barn 50/50 hvis en av foreldrene ønsker omsorgen alene er et av de største overgrep som er gjort mot hundretusner av barn i Norge de siste 50 årene.

Det er et skritt fremover at barn nå har rett til 50/50 selv om en av foreldrene ønsker omsorgen alene, men fortsatt er det et stykke igjen.

Den nye loven fra 010710 vil kunne gjøre mye mht barns rett til samvær. Spesielt der bostedsforelder velger å frata barna samvær ved å flytte så langt at vanlig samvær ikke blir mulig.

Nå er det hva barn har rett på og ikke foreldrene. Vi prøvde ut 50/50 noen mnd og jeg haddde også trengt litt mer egentid og hadde det vært det beste for ungene å ha delt omsorg så ville jeg hatt det, men våres unger har det best av å bo mest på et sted. Bosituasjon til far gjør at dette ikke er mulig og andre ting som utgjorde at vi gikk tilbake til 40/60. Det er en grunn til at de ikke vil tvinge noen til å ha 50/50. Små barn trenger stblitet og det er mye for en 2-3 åring å flytte på seg uke/uke og jeg merket også at de andre ble urolig av den ordningen. Kanskje det blir bedre med årene. Men at en mor skal bestemme dette aleine er ikke rettferdig.

[Gjest Gjest]

Nå er det hva barn har rett på og ikke foreldrene.

...

Enig. Og den gamle loven som nektet barn 50/50 var en tragedie for de barna som ønsket og/eller hadde behov for like mye samvær med begge foredrene.

Tidligere var detb slik at loven kun tok hensyn til foreldrenes ønske om eneomsorg, dvs mindre samvær enn det mange barn ønsket. Den tiden er heldigvis forbi, og i årene som kommer kan barn få gjennom ønser om felles omsorg i rettsalen, selv om en av foreldrene ønsker å nekte barnet dette ved å kreve omsorgen alene.

Vi prøvde ut 50/50 noen mnd og jeg haddde også trengt litt mer egentid og hadde det vært det beste for ungene å ha delt omsorg så ville jeg hatt det, men våres unger har det best av å bo mest på et sted. Bosituasjon til far gjør at dette ikke er mulig og andre ting som utgjorde at vi gikk tilbake til 40/60. Det er en grunn til at de ikke vil tvinge noen til å ha 50/50. Små barn trenger stblitet og det er mye for en 2-3 åring å flytte på seg uke/uke og jeg merket også at de andre ble urolig av den ordningen. Kanskje det blir bedre med årene. Men at en mor skal bestemme dette aleine er ikke rettferdig.

Jeg er litt usikker mhp hva du mener.

Hvem har definert at barna har det best hos bare den ene forelderen ? Barna eller voksne ???

Hva er forskjellen mhp 40/60 og 50/50 for barna om fars bosituasjon er så vanskelig. Hvis bosituasjonen er så vanskelig hos far bør kansje barna fratas mer enn 1,5 døgn pr uke ???

Så det du sier mhp å ikke tvinge barna til 50/50 er at BARNA har gitt uttrykk for at de ikke ønsker en slik løsning ? I så tilfelle forstår jeg at dere har valgt noe annet i samarbeid med barna. Hvis det derimot er du og personer rundt deg som støtter det å frata barna dette 1,5 døgnet så er jeg uenig med deg. Det har i mange år vært argumentert for å frata barn samvær med far de første 5 årene. Til og med enkelte fagfolk har gått hardt ut i mediene og sagt at barn for enhver pris må fratas samvær med far de første 5 årene slik at det ikke bygges relasjoner til fedrene (såfremt ikke mor er uegnet av spesielle årsaker). Jeg er imidlertid uenig i denne typen argumentasjon.

[Piper]

Enig. Og den gamle loven som nektet barn 50/50 var en tragedie for de barna som ønsket og/eller hadde behov for like mye samvær med begge foredrene.

Tidligere var detb slik at loven kun tok hensyn til foreldrenes ønske om eneomsorg, dvs mindre samvær enn det mange barn ønsket. Den tiden er heldigvis forbi, og i årene som kommer kan barn få gjennom ønser om felles omsorg i rettsalen, selv om en av foreldrene ønsker å nekte barnet dette ved å kreve omsorgen alene.

Jeg er litt usikker mhp hva du mener.

Hvem har definert at barna har det best hos bare den ene forelderen ? Barna eller voksne ???

Hva er forskjellen mhp 40/60 og 50/50 for barna om fars bosituasjon er så vanskelig. Hvis bosituasjonen er så vanskelig hos far bør kansje barna fratas mer enn 1,5 døgn pr uke ???

Så det du sier mhp å ikke tvinge barna til 50/50 er at BARNA har gitt uttrykk for at de ikke ønsker en slik løsning ? I så tilfelle forstår jeg at dere har valgt noe annet i samarbeid med barna. Hvis det derimot er du og personer rundt deg som støtter det å frata barna dette 1,5 døgnet så er jeg uenig med deg. Det har i mange år vært argumentert for å frata barn samvær med far de første 5 årene. Til og med enkelte fagfolk har gått hardt ut i mediene og sagt at barn for enhver pris må fratas samvær med far de første 5 årene slik at det ikke bygges relasjoner til fedrene (såfremt ikke mor er uegnet av spesielle årsaker). Jeg er imidlertid uenig i denne typen argumentasjon.

Enkelte barn takler ikke 50/50, og sånn er det bare. Er barnet liten, må foreldrene sammen avgjøre hva som er best for barnet. Et barn er veldig lojal ovenfor begge foreldrene, og skal ikke må ta del i slike ting før de faktisk er klar for det selv. Noe mange ikke er før de er godt opp i tenårene.

har en venninne som har to døtre, den ene har hatt 50/50 hele veien, men den andre har bodd hos moren og vært på besøk hos far annehver helg og en dag i uken. Dette ble bestemt av foreldrene, fordi de kjenenr sine barn best. Og begge døtrene er i dag utrolig glad for at foreldrene ikke valgte å ha samme løsning for de begge to, for den løsningen de har hatt er den løsningen som har vært den rette også. Men det er viktig at foreldrene da samarbeider, og faktisk gjør det som er best for barna.

Jeg lurer egentlig på hvor mange voksne som ahdde likt å bo to steder i mange år, og som måtte flytte frem og tilbake annehver uke fordi noen tror at det er det beste for de. Jeg tror kanskje en slik løsning passer for noen, men jeg tror ikke den passer de fleste barn. Jeg kjenenr vel bare to som har fungert med den ordningen, men jeg kjenner flere som har vært forbanna på foreldrene fordi de valgte en slik løsning, selv om barna på den tiden gjorde det de trodde var riktig. Barn skal ikke alltid ta slike valg, og spesielt ikke små barn.

[Gjest Gjest]

Enkelte barn takler ikke 50/50, og sånn er det bare. Er barnet liten, må foreldrene sammen avgjøre hva som er best for barnet. Et barn er veldig lojal ovenfor begge foreldrene, og skal ikke må ta del i slike ting før de faktisk er klar for det selv. Noe mange ikke er før de er godt opp i tenårene.

Jeg var gjest ovenfor.

Jeg er enig med deg i at enkelte barn ikke ønsker 50/50 (om det er det du mener med ikke atkler det). Disse barna må naturligvis slippe det.

Og når du sier at foreldrene må avgjøre hva som er best for barnet når barnet selv er for liten. så er jeg enig i det også. For du sier faktisk foreldrene (i FLERtall) i innlegget ditt. Så lenge flertallet bestemmer mener jeg avgjørelsen er riktig.

har en venninne som har to døtre, den ene har hatt 50/50 hele veien, men den andre har bodd hos moren og vært på besøk hos far annehver helg og en dag i uken. Dette ble bestemt av foreldrene, fordi de kjenenr sine barn best. Og begge døtrene er i dag utrolig glad for at foreldrene ikke valgte å ha samme løsning for de begge to, for den løsningen de har hatt er den løsningen som har vært den rette også. Men det er viktig at foreldrene da samarbeider, og faktisk gjør det som er best for barna.

Igjen enig. I dette tilfellet synes det klart at jentene har fått uttale seg og blitt tatt hensyn til. Da er alt såre vel. Samtidig er det igjen foreldrene (i FLERtall) som har avgjort dette. Dette synes jeg er veldig bra. Tidligere har det nemlig vært sånn at bare en av foreldrene har tatt avgjørelsene. Dette har utvilsomt gått ut over veldig mange barn som har ønsket andre bostedsløsninger.

Jeg lurer egentlig på hvor mange voksne som ahdde likt å bo to steder i mange år, og som måtte flytte frem og tilbake annehver uke fordi noen tror at det er det beste for de. Jeg tror kanskje en slik løsning passer for noen, men jeg tror ikke den passer de fleste barn. Jeg kjenenr vel bare to som har fungert med den ordningen, men jeg kjenner flere som har vært forbanna på foreldrene fordi de valgte en slik løsning, selv om barna på den tiden gjorde det de trodde var riktig. Barn skal ikke alltid ta slike valg, og spesielt ikke små barn.

Min søster og jeg praktiserte 50/50 på et tidspunkt uttrykket ikke var oppfunnet, og vi stortrivdes med det. Vi har senere hat mange samtaler med vår mor som aksepterete at vi var like glad i vår far som i vår mor, uavhengig av våre foreldres voksenkonflikt.

Min søster valgte, sammen med sin ex, 50/50 fra samme dag som de flyttet fra hverandre. Selv har jeg også praktisert 50/50. Venner av oss fra den gangen vi var barn praktiserer idag 50/50 fordi de selv savnet sin far under oppveksten og ønsket en løsning som var identisk med det min søstyer og jeg hadde. I nabolaget er det barn som har praktisert 50/50 men gått over til 60/40. Begge disse barna har gått tilbake til 50/50.

Jeg sier IKKE at barn altid skal praktiere 50/50. Men vi skal heller ikke nekte dem det. Frem til nå har det vært praktisert skjevdeling av samvær/omsorg ved samlivsbrudd. At barn er blitt fradømt retten til 50/50 viser hvor lite barnevennlig lovverket har vært fram til nå. Et system der bare den forelderen som har ønsket at barna skal ha begrenset samvær med en av foreldrene har fått gjennomslag, viser med all tydelighet at hverken barna eller flertallet er blitt ivaretatt med det gamle lovverket.

Men TS henviser til lovverket som trer i kraft nå på torsdag. Og det tar for seg mye mer enn retten til 50/50 omsorg. Som andre henviser til har det allerede trått i kraft et lovverk som gir foreldre lik rett til foreldreansvar om de bosde sammen da barnet ble født. Dette er en styrke, men loven burde vært slik at en far som betaler barnebidrag/definert som barnets far også bør ha foreldreansvar. Sånn er det dessverre ikke idag, men jeg håper regelverket kommer på plass vom ikke lenge.

Dessuten har vi endelig fått på plass et lovverk som tilsier at det ikke skal være like lett å ta fra barn en oppegående samværsforelder som tidligere. Nå kan både barn og samværsforeldre ha rett til å bli hørt (barna om de er gamle nok). Dette er en

styrke både for de barna som blr berørt, men også for demokratiet og flertallets rett til å kunne påvirke en så viktig sak som barnas rett til samvær/omsorg.

Det er mao mange styrker ved den nye loven. La oss håpe at "neste episode" også retter opp de svakhetene som ikke kom med denne gangen.

[Gjest Gjest]

Idag tar forøvrig TV2 nyhetene opp deler av problemstillingen.

Det henvises bl.a. til flere får rett til pappakvote, domstolenes rett til å dømme delt omsorg og "vanlig samværsrett" blir utvidet.