~ Forhastede bryllup ~

[Pip]

klart at 20 åringer ikke er like modne som 30 åringer.. akkurat som 40 åringer ikke er så modne som 50 åringer..

jeg har planer om å modnes hele livet.. og har ingen planer om å "vente" med alt jeg har lyst til fordi jeg kommer til å være modnere sener..

man vil aldri være "ferdig" (før man dør) men er likevel klar for mangt og mye.. som det man har lyst til å ha ut av livet..!

[Gjest Lampeskjerm glemt passord]

Det er feil at det stadig er flere som gifter seg tidlig. Gjennomsnittsalderen for inngåelse av ekteskap har aldri vært så høy som nå. De aller fleste som gifter seg har vært samboere i mer enn 2 år. Statistisk materiale på dette finnes hos SSB.

Jeg synes det er alt for mange som venter alt for lenge med å gifte seg.

Mange bor sammen, kjøper hus og eiendeler, får barn, etablerere seg skikkelig uten å sikre samlivet sitt med kontrakt eller å inngå ekteskap.

Høyere aldersgrense for å gifte seg er jeg også imot.

Når man er 16 kan man ha sex, bli samboer og stifte familie.

Som 18 åring er man myndig.

Som 20 åring kan man i tillegg kjøpe sprit

Har man en grense for myndighetsalder så har man det!

kanskje bør man også heve seksuell lavalder til 25 år?

Er det ikke like ille å bryte et langvarig samboerskap som å bryte et ekteskap?

Jeg vil påstå at det i mange tilfeller blir ryddigere å bryte et ekteskap hvis det først skal være et brudd. Da er reglene satt for hvordan boet skal gjøres opp.

[Pip]

Lampeskjerm - Du er litt treig som har gløymt passordet ditt, men sånn elles er du ikkje så verst!!

Godt sagt iallefall!!! :blunke:

[helenaa]

Er det ikke like ille å bryte et langvarig samboerskap som å bryte et ekteskap?

Jeg synes det virker like ille. Men jeg er ikke samboer, så jeg vet ikke... Noen andre?

[Gjest Pjusk]

Pjusk: du sa det jeg tenkte - takk.

Synes også at komentarene her er veldig generaliserende.

Bare hyggelig!! :rosasmil:

[VesleBråka]

Jeg har ikke lest alle 3 sidene, men det slår meg at et av hovedpoengene er at voksne gifter seg fordi det er morro, og ikke tar hensyn til barna som kommer ut av forholdet, og som også må leve gjennom skilsmissen.

Jeg vil bare peke på at 50% av barn i Norge idag fødes utenfor ekteskap. En stor del av de 50% utenfor ekteskap fødes i samboerforhold. Er det egentlig noen forskjell for barnet hvis mor og far flytter fra hverandre hvorvidt de er gift eller ikke?

Det jeg mener med dette er at hvorvidt ekteskap inngås for lettvint spiller ingen rolle, det er beslutningen om å stifte familie som er for lettvint. Formen for samliv mellom foreldre er noe de velger, og som ikke har store konsekvenser for barna. Interessant for dem er hvorvidt foreldrene er villige til å jobbe for forholdet og familien, og om de er gode foreldre.

Å klare å bli gravid betyr ikke at man er rede til å stifte familie!

[Gjest Anonymous]

Det jeg mener med dette er at hvorvidt ekteskap inngås for lettvint spiller ingen rolle' date=' det er beslutningen om å stifte familie som er for lettvint. ![/quote']

kunne ikke vært mer enig!!

om forhold i 20 årene foregår som samboerskap eller ekteskap osv er ikke poenget..

forskjellen er om du setter barn inn i forholdet eller ei

personlig skal jeg snart gifte meg (når jeg blir 25), men barn må vente.. til vi blir klar for det..

skilles etter et giftemål er en langt mindre alvorlig sak enn å gå fra hverandre (uansett samlivsform) med barn

[minniepus]

Selv ville jeg utforske både livet og menn,og hadde aldri noe ønske om å bli gift.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke giftet meg i ung alder,jeg hadde garantert vært skilt i dag!

Og derfor bør ikke andre heller gifte seg før de er oppi 30?

Nei, heia Pip og Lampeskjerm!

(Selv er jeg 25 1/2, og har vært samboer i noe over 2 år når vi gifter oss. Det betyr ikke at alle andre også skal det.)

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Det siste jeg leste av skilsmissestatistikk sa at størstegruppen av de som skilte seg var i 40-årene, og at det er flest som skiller seg i Oslo-området. (enda godt vi skal flytte herfra....)

Ellers så er jeg enig i både at modenhet i forhold til alder er individuelt, og at 20-åringer tror de er mer moden enn de er. Taler faktisk av egen erfaring der.

Og ja, tror det for de fleste er lettere å bryte et samboerskap enn et ekteskap. De fleste ser nok på det som mindre forpliktende og bindene. Vi flyttet sammen tidlig feks, men kunne da ikke ha tenkt oss å gifte oss, det var ALT for tidlig..... Og det er nok flere som har flere samboerskap bak seg enn de som har flere ekteskap bak seg.

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Må legge til at jeg er veldig enig med Veslebråka, det er det å stifte familie som er for enkelt!!

[Gjest Anonymous]

Selv ville jeg utforske både livet og menn' date='og hadde aldri noe ønske om å bli gift.[/quote']

Du hadde ikke noe ønske om å bli gift; følgelig hadde det vært en dårlig ide for deg å gifte deg.. ingen som påstår noe annet..

men du påstår (eller i alle fall antyder) at det også er en dårlig idè for andre å gjøre det du ikke ønsket å gjøre. Selv om det er det de ønsker å gjøre..

Vi er forskjellige mennesker og vil i løpet av livet alle gjøre svært forskjellige valg.. Ingen grunn til å tro at vi skulle være mer like på dette området enn på alle andre felter (?)

lev og la leve!

[Arwen]

Vi er forskjellige mennesker og vil i løpet av livet alle gjøre svært forskjellige valg.. Ingen grunn til å tro at vi skulle være mer like på dette området enn på alle andre felter (?)

*applaus*

[Pip]

Åhåi - noen heier på meg jo!!

Takk Minniepus!! :smile:

[nessi]

Jeg synes det virker like ille. Men jeg er ikke samboer, så jeg vet ikke... Noen andre?

Når du har bodd sammen med noen i 9 år og vært sammen med personen i 11 år, er det ikke lett å bryte ut. Det kan jeg skrive under på. Tror vi bodde sammen mest som venner de to siste årene, men begge var så skremt av tanken på brått å stå "alene", så vi holdt heller sammen.

Det er aldri lett å bryte ut av et etablert forhold, uansett gift eller ikke.

[Gjest Liten]

Jeg kan ikke annet enn å forundre meg over åpningsinnlegget. Så utrolig sterke og til dels ytterliggående synspunkter på aldersgrense for giftemål, uten å nevne dette med barn. Vil du heve den seksuelle lavalderen til samme grense som giftemål? For det å få barn sammen er da virkelig en større forpliktelse enn det å gifte seg.

Og hvorfor skal ikke to voksne som er gift, men dypt ulykkelige sammen få lov til å gå fra hverandre? Blir samfunnet bedre av det??

Jeg er ikke uenig i at det kan være for lett å gifte seg og at en helst bør vente til en er voksen, men jeg synes innlegget ditt er både unyansert, generaliserende og fordømmende.

[Edie]

Bra førsteinnlegg!

Men jeg kan ikke annet enn å bli provosert av noen av kravene dine Tex. Selvom jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle bli det... Jeg kommer til å være 24 når jeg gifter meg, sambo er da 26. Da har vi vært sammen i fire år og samboer i tre av de. Jeg vet at dette er mannen i mitt liv, selvom jeg var ung da jeg traff han.

Men vi har også bodd sammen lenge, og er kjent med hverdagsproblemene.

Og, det er jo like ille å bryte opp et langt samboerskap som et ekteskap. Det vil bare være vanskeligere for samboere hvis de ikke har samboerkontrakt.

Så 25 års aldersgrense for å gifte seg?? Der kan jeg ikke si meg enig. Skal man ha en aldersgrense for å få barn også da?? Det er jo en mye mer alvorlig oppgave å få barn enn å gifte seg.

For å få barn må man jo være ansvarsfull og voksen. Man setter et nytt liv til verden!! Men seksuell lavalder er 16...

Iså fall burde du mene at det ikke skulle vært lov å få barn før man er 25 heller da eventuelt.

Men jeg er jo uenig med deg på et annet punkt også. Jeg synes man burde være gift før man får barn jeg. Og der er det maaange som er ueninge med meg. Mange som får barn i samboerforhold. Men synes man burde ha papirene i orden når man får barn. Tilfelle noe skjer..man vet aldri!

[Gjest Tex]

Jeg synes man burde være gift før man får barn jeg.  Mange som får barn i samboerforhold. Men synes man burde ha papirene i orden når man får barn. Tilfelle noe skjer..man vet aldri!

[Gjest Anonymous]

er du enig i det?? du som har to barn utenfor ekteskap selv??

så siden du alt har brutt en logisk regel (og sikkert mange fler), så må vel vi andre få lov til å gjøre det også.. man andre "regler" (som den 25 års grensa)

mankan til dobbletmoral skal du lete lenge etter

[Tusenfryd]

Jeg vil applaudere mange her. Jeg synes folk gifter seg og stifter familie for unge. Det er generelt - selvsagt finnes det unntak. Jeg har to venninner som giftet seg og fikk barn og skilte seg før de var 23.

Jeg har venninner som giftet seg og fikk barn og ikke skilte seg - de var eldre. Så generelt er jeg enig i at man er for unge når man stifter bo. Ikke nødvendigvis i alder for unge - men i livserfaring og modenhet.

Selv giftet vi oss i voksen og moden alder - hadde vært sammen i to år, bodd sammen i ett år - og visste at dette var riktig, da vi hadde tilsammen et par samboerskap bak oss. Hvor vi begge i ung alder holdt på å konvertere disse til ekteskap... det hadde vært så lett... bare slå ut med armene å la seg flyte med... takk f for at vi ikke gjorde det... da hadde vi også vært på skilsmissestatistikken.

Så - og dette er jo også min kjepphest på Samliv og ellers i verden - forlk gir seg for lett. Og nei, jeg snakker ikke om de som er dypt ulykkelige av ulike årsaker - men de som bare gir seg når det blir vanskelig.

Jeg er litt flau for å innrømme det, men jeg så altså på Tabloid her om kvelden :oops: - temaet var dette med kvinne og mannsrollen - men kom inn på dette med skilsmisser bla. Der sa en fyr fra Familiefokus at det handler ikke om hvem man er gidt med, men hvordan man er gift. Det synes jeg var skrekkelig godt sagt og det skal jeg ta med meg videre.

Så tilbake til bryllup - som faktisk for mange sitter lenger inne enn å få barn. Dette er også noe gamle tante undrer seg over.

Det er stas å gifte seg i Norge i dag - og listen for å skille seg er lav - mange ser ikke forpliktelsene, og om de gjør så tas de ikke alvorlig.

Ååå.. jeg kan snakke lenge om dette - men nå må jeg ha morgenkaffen min...

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke det er så "stas" å gifte seg jeg.. Selve sermonien gleder jeg meg voldsomt til.. og det å være gift

men til "fest og feiring" gruer jeg meg.. er ikke min greie å være sentrum for oppmerkskomhet osv

jeg gifter meg altså for å få være gift med min kjære.. ikke for bryllupet.. og det tror jeg er et viktigere skille enn om man er over eller under 25 (jeg er 24)