~ Forhastede bryllup ~

[Livets datter]

Jeg er veldig enig med deg *soul*, og er glad for at du og mannen din har det bra sammen. Hvis dere er en av de som kan være med og snu statistikken, så "go for it" og lykke til.

Poenget mitt er at det er fullt mulig å være under 25 og likevel mene noe alvorlig med et ekteskap

Absolutt. Mine foreldre giftet seg da de var 20, og er fortsatt lykkelig gift! :D

Det har nok også mye å gjøre med tiden vi lever i. Vi mennesker får et mer slett forhold til mange ting, og vi tøyer grenser hele tiden. Ekteskap har ikke den betydningen det en gang hadde. Iallefall er det slik for veldig mange.

Å nekte folk å gifte seg før man er 25, er for det første ikke gjennomførbart. For det andre, så er man som Tex sier, myndig i en alder av 18. Skal man da kunne handle og drikke sprit, stemme, samt ha sex? Men ikke gifte seg?

*Lovpålagte "ekteskapskurs"

*Lovpålagte "samboerskurs"

Tror nok ikke dette er helt veien å gå, med lovpålagte kurs.

Men ideen om at man må ha hatt felles registrert adresse i f. eks. 2 år før man får gifte seg, er kanskje ikke så altfor dum?!?! Men dette bør uansett ikke ha noe med alder å gjøre.

Forøvrig kan et par som gifter seg som 20-åringer, holde sammen lenger enn et par som gifter seg når de er 35. Det er ikke kun dette med alder som spiller inn, men like mye holdninger til saker og ting og livserfaring.

[Arwen]

Litt voldsomme regler synes jeg Tex, er enig med deg at det kanskje kan få statistikken ned, men synes det hadde vært urettferdig (litt trasig) at jeg ikke skulle fått giftet meg med min kjære når vi er 24 og har bodd sammen i nesten 5 år når vi gifter oss. Holder ikke det? Prøver også å ikke ta meg nær av det du skriver men..

Er helt enig i at noe burde gjøres, men skulle det kanskje vært vanskeligere å skille seg? F.eks. krevd terapi ++ ved eventuell skilsmisse.

Forøvrig synes jeg hovedinnlegget fortjener applaus ja. :D

[Pip]

Jeg er av den oppfatning at det er for lett å gifte seg. Jeg syns det burde være en høyere aldersgrense enn det vi har idag, samtidig som det skulle være tvungne samlivskurs/ ekteskapskurs i forkant.

Dette har vært debattert her tidligere, hvor jeg ( :o ) fikk en del pepper for mine meninger om at jenter helt i begynnelsen av tyveårene er for unge til å gifte seg.

Videre syns jeg det burde være obligatorisk med samboerskapsprøvetid, eventuelt at man har en viss fartstid sammen som kjærester.

Det hjelper ikke å si " vi har vært sammen i syv år, vi " når halvparten av tiden var på flørtestadiet og resten av tiden er tilbragt i hver sin by som studenter e.l.

Jeg har selvsagt ingen problemer med å forstå at dette er vanskelig gjennomførbart.

Men enkelte ting burde være enkelt allikevel:

*Heve aldersgrensen for lovlig ekteskapsinngåelse til 25 år.

*Lovpålagte "ekteskapskurs"

*Lovpålagte "samboerskurs" der man var fysisk nødt til å gå oppå hverandre 24 timer i døgnet en måneds tid ellers så og ha sin egen husholdning,økonomistyring, handling, vasking, barnepass og stell osv.

Også burde det naturligvis være adskillig vanskeligere å få innvilget skilsmisse, med mindre særlige grunner (fex vold eller misbruk) ligger til grunn.

Sorry, men no merkar eg at eg vert ganske oppgjeven... Kor mykje skal ein eigentleg bestemme over andre sine liv? Kva for forutsetjingar har eigentleg du Tex (og de andre) for å setje 'standard' for alle andre sine ektekspa? Eg tykkjer berre det er ganske hovmodig, på ein måte, å seie at ' Eg er over 30 år når eg giftar meg - og det burde alle vere! Me har vore sambuarar i mange år - det burde alle vere!'

Når du er så vaksen og moden, burde du vel skjøne at alt ikkje er likt for alle!!

Sjølv budde eg ikkje saman med kjærasten før eg vart gift, og gifta meg då eg var 23. Skulle altså sikkert vore sperra inne etter dine krav...

Kan ein ikkje berre innsjå, som på så mange andre punkt, så er folk ulike? Når ein er vaksen (altså over 18 år) kan ein bestemme sjølv! Samstundes må ein då ta ansvar for sine eigne handlingar. Rett og rimeleg. Viss nokon skal bestemme at eg ikkje kan få gifte meg fordi eg ikkje har fylt 30, eller fordi eg ikkje vil vere sambuar - DÅ...!! :-?

[Chiquita]

Jeg tror jeg forstår hva du mener, Tex (siden jeg "var med" i den andre diskusjonen om dette også) , og jeg tenker slik:

Det du skriver er HELT SIKKERT godt ment - det tviler jeg ikke på, og jeg er litt enig i noen av "kravene" dine, men....

Det må kunne gjøres unntak.

Jeg tenker da på "aldersregelen" (som berører meg mest siden jeg nå er bare 21 år).

Jeg og Bananmannen har bodd sammen i 5 år nå til vinteren, og jeg føler da at vi har delt gode og onde dager sammen (det er jo umulig å ikke være igjennom dette på fem år)

Vi hadde jo ikke DØDD av å vente i enda 4 år med å gifte oss, men siden vi ønsker å stifte familie, så er det jo en ekstra "sikkerhet" ovenfor oss og kommende barn dersom det (mot formodning) skulle skje noe med en av oss.

Og i tilllegg til at vi vil vi jo selvfølgelig vise omverden at vi hører sammen. Og bekrefte dette ovenfor Gud (og alle andre tilstede).

At jeg er under 25 år da, synes jeg ikke har noe å si.

Men at det budre være et "must" at folk har prøvd hverdagen sammen før de gifte seg er jeg enig i.

Jeg skjønner meg ikke på de som tør å gifte seg uten å ha bodd sammen i det hele tatt. Å være "på besøk" hos den andre hver dag blir jo ikke helt det samme.

Min mening.

Men...

Hvorfor er det så mye alvorligere å gifte seg, enn å få barn?

Man har lov til å ha sex, og dermed kunne få barn når man er 16 år. Og nå gifte seg når man er 18.... (eller 25 etter "Tex-regelen")

Et barn er man bundet til resten av livet - UANSETT. Det finnes ingen angre-frist, men det har man dresom man gifter seg (jeg mener ikke at denne "angrefristen" skla brukes, men ders skjønner sikkert)

Alikevell er det mindre aldersgrense for å få barn enn å gifte seg.

Nå rotet jeg meg litt fra det opprinnelige temaet her, men jeg håper jeg blir tilgitt.

*klem*

[Gjest Tex]

Kjæreste Pip Når ble du nynorsking?)

Jeg har vel ikke sagt at alle skal gjøre som meg.......

Jeg syns bare at man burde være voksen når man gifter seg og man er IKKE voksen når man er tjue.

Jeg er tilhenger av hevet myndighetsalder, gjerne til tjuetre år.

Tvangspreventering, og tvungen ferdig skolegang er også noe man kan tenke på. (ta det litt med en klype salt, da)

Jeg er ikke tilhenger av en totalitærstat. Folk må få gjøre som dem vil, i henhold til norsk lov.

Mulig at alle KG jenters ekteskap, enten inngått ved tyve årsalder eller tredveårsalder, består. Men statistikken taler for seg selv.

De fleste som skille seg gjør det i slutten av tyveårene, etter syv års ekteskap.

Tilfeldig....??

[Soul]

Må bare si at jeg syns det var bra innlegg dere kom med, Pip, *Arwen* , Chiquita og LD Enig i mye der.Synes særlig det Pip skrev om hvor mye skal egentlig staten bestemme over oss er et godt poeng...Men det blir vel heller en politisk debatt over hvor mye frihet man ønsker for individet..

[Gjest Tex]

Det er lik aldersregel for å få barn og for å gifte seg. Får du barn før fyllte 18 får du ikke full omsorgsrett før den dagen du er 18. har du ingen (fex mor eller far, eller barnefar) som kan "dele" det med deg er det barnevernet som har ansvaret for barnet til mors fyllte 18 år.

[Gjest Poirot]

Mener Tex har noen gode poenger, selv om de ikke lar seg utføre i livet. Kan man få barn, bør man også kunne gifte seg.

Å gjøre skilsmisse verre synes jeg ikke er holdbart, på den annene side står man jo fritt til å flytte fra hverandre når som helst. Ønsker ikke å ha det som i USA hvor man må bruke penger på rettssak for å bli skilt.

Har en god venninde på 23 som gifter seg nå, og jeg tviler ikke et sekund på at hun har et vel så holdbart ekteskap som mange andre.

Kjenner en annen som giftet seg, fikk barn og skilte seg 1 år etterpå... hun var 30.

Ville uansett ALDRI anbefalt mitt eget barn å gifte seg før man har vært sammen i MINST 2 år, og før man er 23. Om man vil bo sammen må man nesten få velge selv, men man bør ihvertfall bo i samme by.

[Chiquita]

Det er lik aldersregel for å få barn og for å gifte seg. Får du barn før fyllte 18 får du ikke full omsorgsrett før den dagen du er 18. har du ingen (fex mor eller far' date=' eller barnefar) som kan "dele" det med deg er det barnevernet som har ansvaret for barnet til mors fyllte 18 år.[/quote']

Ok, dette viste ikke jeg.

Takk for oppklaring, Tex

[Pip]

Hei igjen, Texejenta! (Eg har alltid vore nynorsking... skreiv berre bokmål her inne i frykt for at nokon 'uvedkomande' skulle finne ut noko dei ikkje skulle... om bryllaupsførebuingar og slikt... Men i går minte Dinpedro meg på at eg no er gift, og dermed kan bruke mitt eige mål! Jippi! )

Eg skjønar kva du meinar, til ein viss grad. Eg har sjølv ei venninne som vart saman med ein gut då ho var 25 (han 21). Det var første gongen ho hadde kjærast, det sa berre pang, og etter det var ho ikkje så interessert i venene sine.... Desse to budde på kvar sin kant, men besøkte kvarandre ofte. Etter 5 mnd. var dei forlova, og eitt år etter dei vart saman, var dei gift... DÅ er eg samd med deg - det er ikkje bra! (No har dei fått sitt første barn, etter eitt års ekteskap, og svevar sikkert framleis på den rosa skya...)

Poenget er at dette har jo ikkje med alder å gjere! Ho her er jo altså 27 no...

Eit anna poeng, sidan du kjem 'viftande' med skilsmåls-statistikk, er jo at den prosentvise andelen av skilsmål er vesentleg større mellom dei som har vore sambuarar før dei gifta seg, enn mellom oss som ikkje har det... Kvifor verkar då alle her inne å vere så samde om at alle MÅ bu saman før ekteskap? Fordi de er det de har gjort sjølve, og er så nøgde med det?

Det som gjer meg så sint, er at trur de veit kva som er best for alle andre... Eg meinar sjølve at eg visste kva eg gjekk til, sjølv om eg ikkje hadde vore sambuar. Eg hadde vore saman med kjærasten i 4 år, og budd både laaangt vekke frå han (noko som faktisk òg er ei nyttig erfaring for eit samliv!) og ganske nær. Me veit at dette vil me satse på, og det irriterer meg at folk som vel annleis einn 'den gemene hop' skal måtte forsvare seg så voldsomt...

Elles er eg nesten ikkje sinna i det heile tatt!

[Arwen]

Me veit at dette vil me satse på, og det irriterer meg at folk som vel annleis einn 'den gemene hop' skal måtte forsvare seg så voldsomt...

[Gjest Anonymous]

Det er lik aldersregel for å få barn og for å gifte seg. Får du barn før fyllte 18 får du ikke full omsorgsrett før den dagen du er 18. har du ingen (fex mor eller far' date=' eller barnefar) som kan "dele" det med deg er det barnevernet som har ansvaret for barnet til mors fyllte 18 år.[/quote']

Å? Jeg fikk barn da jeg var 17, og hørte aldri noe om at noen andre hadde ansvaret for barnet mitt!

[Barbie]

Bra innlegg,Livets datter.

Jeg er så enig,så enig i mye av det du skriver.

Når jeg hører om 20 åringer som gifter seg får jeg hakeslepp..

Hva tenker de på?

Mange gifter seg i forelskelsens rus,og aner ingenting om hverdagen.

Jeg tror det er viktig med en viss livserfaring før man tar det skrittet,og en 20 åring har neppe det som trengs.

Selv ville jeg utforske både livet og menn,og hadde aldri noe ønske om å bli gift.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke giftet meg i ung alder,jeg hadde garantert vært skilt i dag!

Jeg var nesten 35 før jeg ble smidd i hymnens lenker,og det er jeg glad for i dag.

Jeg måtte bli voksen først.

[Gjest Poirot]

En bekjent av meg var 23, mor og skilt. Som hun sa "Du vet jo hvordan det er når man er 19 og kjempeforelsket...?! Vips så er man gift!"

Jeg nikket bare høflig, jeg. Hadde også kjæreste da jeg var 19, men giftet meg ikke av den grunn...

[Gjest Pjusk]

En bekjent av meg var 23, mor og skilt. Som hun sa "Du vet jo hvordan det er når man er 19 og kjempeforelsket...?! Vips så er man gift!"

Jeg nikket bare høflig, jeg. Hadde også kjæreste da jeg var 19, men giftet meg ikke av den grunn...

Ja, ikke sant!!!

Tror ikke nødvendigvis alderen har alt å si. Det er vel heller hvor moden personen er, hvor godt man kjenner hverandre og hvor reflektert man er.

Noe som bekymrer meg mer er alle de som får barn (planlagt) uten å ha tenkt ordentlig gjennom hva dette faktisk innebærer!!!! Gifter du deg, kan du jo bare skille deg igjen....

[Gjest Anonymous]

det er jo nettopp det som er problemet. 20 åringer tror selv att de er modne!!Prøv å diskuter med en 20 åring om akkuratt dette emnet!Det er som om jeg diskuterte med en kollega av meg for noen dager siden, min røykeslutt. Har røyket i 16 år fast og sluttet for noen måneder siden. Hun mente att hun ikke hadde noe problem, og det kunne gå dager uten røyk!Men, dama er 20 år gammel!!Det er klart hun ikke er avhengig i så ung alder!!Jeg var da heller ikke avhengig for 12 år siden. Problemet er att 20åringer faktisk tror de er like modne og voksne som 30 åringer, og dermed gifter de seg. Alle svarene fra de unge i denne tråden bekrefter også det jeg skriver nå......

[Arwen]

Lurer på hva dere mener med "de unge", er det alle under 30, under 25 eller under 20?

[Gjest Anonymous]

klart at 20 åringer ikke er like modne som 30 åringer.. akkurat som 40 åringer ikke er så modne som 50 åringer..

jeg har planer om å modnes hele livet.. og har ingen planer om å "vente" med alt jeg har lyst til fordi jeg kommer til å være modnere sener..

man vil aldri være "ferdig" (før man dør) men er likevel klar for mangt og mye.. som det man har lyst til å ha ut av livet..!

[Gjest Pjusk]

det Hun mente att hun ikke hadde noe problem' date=' og det kunne gå dager uten røyk!Men, dama er 20 år gammel!!Det er klart hun ikke er avhengig i så ung alder!![/quote'] Da jeg sluttet å røyke fikk jeg også maaaange slike kommetarer, men det var vel stort sett fra de over 30.

[Arwen]

Pjusk: du sa det jeg tenkte - takk.

Synes også at komentarene her er veldig generaliserende.