~ Forhastede bryllup ~

[Livets datter]

Nå kommer jeg sikkert til å tråkke mange på tærne, men jeg kan ikke noe for at jeg tenker tanken; Jeg har inntrykk av at veldig mange "nå til dags" gifter seg altfor fort. I en eller annen forelsket lykkerus, hvor fornuft, klarsynthet og realisme er ting som havner midlertidig i glemmeboken. Klart et frieri er romantisk... klart et bryllup er romantisk... selvfølgelig er det morsomt å planlegge et bryllup. Men forsvinner all logikk og fornuft under planleggingen? Ser man ikke skogen for bare trær? Har man glemt at det kommer en hverdag etter at man har kysset bruden og matet hverandre med kake?

For noen kommer denne hverdagen visstnok som et kraftig slag i trynet, etter lang tids romantisk planlegging, og etter bare få år, gir man rett og slett opp. "Jeg gjorde en feil". "Vi var altfor unge". "Vi vokste fra hverandre"... Vel, har dere virkelig PRØVD? Gir man opp et ekteskap altfor lett for tiden? JEG tror det! Alt er så såre enkelt nå i forhold til før. Skilsmisse er mer akseptert.

"Går det ikke, skiller vi oss bare" Ikke noe problem!

Det som er så synd, er at veldig mange av disse parene rekker å "klemme ut" et par unger på de 2-3 årene de er gift, før de velger å gå fra hverandre igjen (og så blir det dine og mine og hans og hennes barn, i tillegg til de vi har sammen, som vi jo bare kan sende frem og tilbake mellom oss når det måtte passe seg sånn).

Dette er ikke noe angrep til KG-brukerne generelt.

Men jeg ønsker å høre deres mening om temaet.

[Tusenfryd]

Applaus til Livets datter!

[nessi]

Tror nok dessverre at mange gifter seg fordi det høres "romantisk, morsomt og voksent " ut ja.

Mange har en rar oppfatning at livet som gift blir noe annet enn livet som samboer. Det har aldri jeg skjønt...hverdagen blir da den samme uansett.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke giftet meg og fikk barn tidlig, selv om jeg var i et forhold i 11 år. Mye mere sikker på meg selv som person og hva jeg vil nå.

[blåveis]

Gifte seg etter bare et par års forhold og uten å ha hatt virkelig hverdag sammen.. eller i svært ung alder.. eller uten å ha levd et "voksenliv" (flyttet hjemmefra) er jeg også svært skeptisk til

men jeg er også lei dem som er kjappe til å stemple andre som "ikke klar"

jeg tror det er umulig å være 100% klar samtidig som man ikke er påvirket av rosa-skydotter

et ekteskap må være basert på relisme og soliditet, men det må også være rom for drømmer, sveving på den gode følelsen osv

ingen kan spå framtida..

jeg håper jo at ekteskapet mitt skal vare.. men er veldig glad for at skilsmisser ikke lengere er "fy,fy".. sånn fra et samfunnsmessig perspektiv

[helenaa]

Jeg tror ikke ekteskap vanligvis blir inngått for fort. Men du har et godt poeng: Det virker som mange skiller seg for fort. Jeg synes også det er rart at det tilsynelatende ikke tas særlig hensyn til barna. For å være litt banal: Jeg tror vi har sett for mange amerikanske filmer og for mye reklame, og har lært for lite om viljestyrke og om å holde ut i både gode og onde dager. (Vold og undertrykkelse er skilsmissegrunner, synes jeg, så det er grenser for hvor onde dagene skal være!)

Jeg har ihvertfall bestemt meg for å klare det. Og jeg kan være sta... :evil:

[Pusekatt]

Jeg er helt enig, LD, og mye av grunnen til at det kanskje er lett å skille seg, er at det kan virke økonomisk forlokkende (!) for en del kvinner, særlig hvis det er barn inne i bildet (barnebidrag). Statistisk sett er det et overveldende flertall av kvinner som velger å bryte et samliv med barn.

Kanskje er det for lett å få barn? Kanskje er det for lett å gifte seg?

Samtidig er det også vanskelig å spå om fremtiden, og hvordan et fullt ut fungerende forhold pr idag vil arte seg om 10-15 år, når man kanskje har 2-3-4 barn, krevende jobber og lite fritid.....?

Uansett tror jeg mye går på innsatsvilje og kommunikasjon.

[nessi]

Et lite sidestepp på temaet:

Mange mener at de vil ikke gifte seg for da vil de føle seg så bundet, men barn kan de gjerne få??????????????

Den kommer jeg aldri til å fatte.......... å skille seg for å oppheve et ekteskap gjør man ved å skrive under på noen papirer (noe man selvfølgelig ikke skal se for lett på), men du kan jo aldri skille deg fra et barn.

Er det bare jeg som er treg i oppfattelsen?

[Cawarra]

Applaus for hovedinnlegget!

Jeg synes mange tar for lett på dette med ekteskap, på den andre siden skal man ikke være sammen for enhver pris heller. Derfor tror jeg det er mest fornuftig å bo sammen en stund før man gifter seg, slik at man har opplevd hverdagen sammen før man gifter seg.

[Gjest Tex]

Jeg er av den oppfatning at det er for lett å gifte seg. Jeg syns det burde være en høyere aldersgrense enn det vi har idag, samtidig som det skulle være tvungne samlivskurs/ ekteskapskurs i forkant.

Dette har vært debattert her tidligere, hvor jeg ( :o ) fikk en del pepper for mine meninger om at jenter helt i begynnelsen av tyveårene er for unge til å gifte seg.

Videre syns jeg det burde være obligatorisk med samboerskapsprøvetid, eventuelt at man har en viss fartstid sammen som kjærester.

Det hjelper ikke å si " vi har vært sammen i syv år, vi " når halvparten av tiden var på flørtestadiet og resten av tiden er tilbragt i hver sin by som studenter e.l.

Jeg har selvsagt ingen problemer med å forstå at dette er vanskelig gjennomførbart.

Men enkelte ting burde være enkelt allikevel:

*Heve aldersgrensen for lovlig ekteskapsinngåelse til 25 år.

*Lovpålagte "ekteskapskurs"

*Lovpålagte "samboerskurs" der man var fysisk nødt til å gå oppå hverandre 24 timer i døgnet en måneds tid ellers så og ha sin egen husholdning,økonomistyring, handling, vasking, barnepass og stell osv.

Også burde det naturligvis være adskillig vanskeligere å få innvilget skilsmisse, med mindre særlige grunner (fex vold eller misbruk) ligger til grunn.

[helenaa]

Men er det "bedre" å bryte et samboerforhold enn et ekteskap?

[Gjest Anonymous]

ja det ville jo bli en fri og hyggelig verden Tex

[Gjest Tex]

ja det ville jo bli en fri og hyggelig verden Tex

Hva mener du med det?

[Soul]

Synes hovedinnlegget hadde mange bra poeng, men prøver å ikke bli fornærmet over Tex sitt innlegg. Jeg er 23 år og lykkelig nygift, skulle jeg ikke fått lov til det.. Det er forskjell på folk, noen er modne 20-åringer, andre er umodne 30-åringer. Det er ikke alltid alder det kommer anpå, men også personlighet, erfaringer og holdninger. Dette har vel igrunn vært diskutert på KG før (alder og modenhet). Dessuten er man idagens Norge myndig fra 18-års alder. Jeg tror nok også at mange skiller seg for lett og at man må være villig til å kjempe for forholdet når man gifter seg. Selvom noen 20-åringer kanskje gifter seg for raskt/ uten å ha tenkt nok over konsekvensene tviler jeg sterkt på at dette gjelder flesteparten. Jeg vet om flere lykkelige ekteskap som startet mens de var unge. Jeg håper og tror at de fleste tar et giftermål alvorlig.

[Engel]

Jeg syns folk tar altfor lett på det med ekteskap ja, og definitivt på det å få barn!!

For meg er det viktig at vi kjenner hverandre ut og inn, og at vi har vært gjennom både gode og vonde tider sammen. Faktisk har vi hatt en krise der forholdet hang i en tynn tråd, men vi jobbet oss gjennom det og forholdet kom styrket ut av det. men det kunne gått andre veien. Og denne krisen kom etter at vi hadde bodd sammen i 2 år, altså hadde vi vært sammen ganske lenge. Nå vet vi at vi virkelig kan og vil holde sammen hele livet. Derfor er vi klar for ekteskap, og for barn.

Det ser definitivt ut til at folk ser på samboerskap som mindre forpliktene enn ekteskap, det gjør jeg selv også, jeg har venninner som nå er samboer for 3.-4. gang... Men folk bryter ekteskapene altfor lett også, ved minste antydning til problemer virker det som.

Man må ha vært igjennom nok til at man virkelig kjenner seg selv og partneren ut og inn, og da trenger man noen år på baken selv, både med og uten partneren. Gjerne bør man ha hatt mer enn et forhold også, sånn at man ikke plutselig begynner å lure på hvorda ting ville vært med en annen...

Det er nå min mening da!

[Gjest Muppi]

APPLAUS TIL DEG TEX!!!!!!!

Helt enig i ALT du skriver!!!!!!!Bra forslag!!

Min kjære og jeg vil være 32 når vi gifter oss til neste år. Er helt enig att mange er ALT for unge når de gifter seg. Da jeg var 20 var jeg en HELT annen person enn den jeg er idag. Når man er 20 er man som regel ikke voksen, og heller ikke klar for noe så alvorlig som ett ekteskap. Syns man burde være ferdig med studier, vært ute i the real world i jobb, bodd sammen, og være over en viss alder når man gifter seg.

[Gjest Anonymous]

Har vel også en oppfattning av at mange gifter seg litt vel fort.

Tror også mange gifter seg for å oppfylle pikedrømmen om å være prinsesse for en dag.

Men samtidlig tror jeg flere og flere er mere obs på dette med ekteskap og at de virkelig skal gjennom både gode og onde dager uten å klappe sammen.

[Gjest Tex]

Synes hovedinnlegget hadde mange bra poeng' date=' men prøver å ikke bli fornærmet over Tex sitt innlegg. Jeg er 23 år og lykkelig nygift[/quote']

...men hadde du tatt din død av å være nødt til å vente?

Og hvorfor tror du skilsmissestatistikken er på 50 %?

Og hvorfor tror du at de fleste som skiller seg gjør det i slutten av tyveårene etter gj.sn. syv års ekteskap?

[Soul]

Hallo jeg hadde selvfølgelig ikke tatt min DØD av å vente men vi ønsket å vise at vi vil leve sammen som livspartnere, formalisere forholdet og ansvarliggjøre det. For oss var det også det at vi ønsket Guds velsignelse over forholdet vårt. Vi har bodd sammen i flere år og opplevet både gode og onde dager sammen allerede, og flere vil det sikkert bli men det er vi klar over.Poenget mitt er at det er fullt mulig å være under 25 og likevel mene noe alvorlig med et ekteskap.Og at man kan ha opplevet prøvelser likevel selvom man er ung.Det er ikke bare en rosa sky av forelskelse som lå bak at vi ønsket å gifte oss.

Skilsmissestatistikken er ikke hyggelig lesning men skulle man latt være å gifte seg av den grunn, gi opp før man har prøvet ... Hvis det var slik kunne jo ingen ha giftet seg. Jeg kjenner mange som giftet seg tidlig og som før sagt fortsatt er lykkelig gift, jeg VET at det er mulig men at man må være innstilt på at man må kjempe for forholdet. Og det kan man være selvom man er ung.Skjønner at du bekymrer deg over dette med skilsmisse og seriøsitet ang. ekteskapet men dra ikke alle unge mennesker over en kam!!

[Gjest Muppi]

Jeg tror nok att alle de unge ekteskapene som blir inngått hjelper skillsmissestatistikken...Syns fortsatt man burde vente litt, hvis man uansett vet man skal være sammen 4 ever.

[nessi]

Jeg vet at det er mange som har blitt sammen i ung alder (før 20 år) som klarer å holde sammen, men det som skremmer meg er at i min vennekrets har alle forholdene hvor partene var rundt 20 (eller yngre) da de ble sammen, gått dukken etter 7 - 10 år. Dette gjeldet både de som hadde giftet seg og de som hadde fått barn. Dette hendte også for meg.

Det har vel noe med å gjøre at når man kommer mot slutten av 20 årene har man ofte forandret seg som menneske. Fått litt andre syn på ting og har funnet ut hvem man er.

Jeg sier ikke at alle forhold vil gå dukker fordi man er unge når man møtes, men det skjer dessverre veldig ofte. Jeg vil derfor råde de fleste til å iallfall passere 25 år før de gifter seg.

Jeg og forloveden min har bare vært sammen i 1.5 år, men vi har begge noen år på baken (jeg er 32 og han 35), og vi har vært samboere og har opplevd litt. Vi har også fått prøvd forholdet vårt i løpet av den korte tiden vi har vært sammen (sykdom, jobbproblemer). Jeg er derfor sikker på at han og jeg har alle forutsetnigner for at forholdet skal holde. Noen garanti har man jo dessverre aldri.