Er det bare meg eller?

[Gjest Milla]

Lurer på en ting angående kjæresten min og om det er bare er jeg som overreagerer. Vi har vært sammen i litt over to år nå og vi planlegger og flytte sammen nå til høsten. Vi har det veldig bra sammen. Men i det siste er det en ting som bekymrer meg litt, jeg har en sykdom som gjør det litt usikkert hvor vidt jeg kan bli gravid eller ikke. Muligheten er der men er kanskje veldig liten. Kjæresten min har veldig lyst på barn, og kom en dag med at han ikke vet hva han ville gjort om det viste seg at jeg ikke kan få barn. En del av han ville kanskje slått opp mens en annen del av han sier at han aldri kunne vært så slem at han hadde gjort noe sånt mot meg. Men som jeg sier til ham så skal han da ikke la være å slå opp med meg fordi han ikke vil såre meg, men fordi han ikke bryr seg om at jeg ikke kan få barn. Selv kjenner jeg ham såpass godt at jeg vet han elsker meg utrolig høyt og ville aldri gjort noe for å såre meg og at han noen ganger formulerer seg litt uheldig. Jeg tror derfor ikke at han mente det på den måten det virket, men jeg klarer allikevel ikke å fri meg fra tanken om hva som faktisk hadde skjedd om det viser seg at jeg ikke kan få barn. Har forresten nevnt adopsjon som et alternativ, men han er av den typen som vil ha eget biologisk avkom, noe som fører hans slekt videre kan du si. Er også redd for hvordan jeg selv vil tenke om jeg ikke kan få barn, vil jeg tenke om han er med meg fordi han vil eller fordi han ikke vil såre meg ved å slå opp... Hva hadde dere tenkt om kjæresten deres kom med en slik uttalelse? Ville dere ikke tenkt på det, om dere kjente han såpass at dere ikke trur han kommer te å gjøre no mer uttav det enn en tanke? Er dette noe jeg burde snakke mer meg ham om eller skal jeg bare legge det i glemmeboksen?

[Gjest Gjest]

Dette er en av de tingene det er helt umulig å svare på før man er oppi situasjonen. Den dagen det er 100% klart at du ikke kan få barn, så får dere sammen avgjøre hva som skal skje videre.

Han ønsker seg barn, men har ikke den fjerneste anelse om hvordan han selv vil reagere, eller hvor sterkt dette ønsket egntlig er før han sitter der med beskjed at det ikke blir noe. Dermed er alt han sier nå bare angst, frykt, håp, ønsker, tanker og løsrevne idèer. Ikke noe av det han sier blir sagt fordi han ikke er glad i deg, eller fordi han er slem.

Han tester bare ut om det er mulig å velge en gang i fremtiden, deg eller barn. Det er et svar som er umulig å svare på. Selv for ham.

Jeg synes du skal la dette ligge. Og så får dere ta det når dere kommer dit. Ikke vent for lenge! Og når dere skal igang så sørg for å ha god hjelp og noen å snakke med underveis. Som lege, foreningen for ønskebarn, andre som er i samme båt osv. Og ta en dag av gangen.

Hilsen IVFmamma.

[Elensire]

Jeg tror nok gjerne at din kjære bare ordla seg litt dumt. Er i samme situasjonen grunnet sykdom, og det er veldig usikkert om jeg kan få barn. Samboeren min har alltid vært klar på at han vil ha barn, og da mener han "egne barn". Jeg er selvfølgelig veldig engstelig for om jeg kan få eller ikke. For det er ikke noe jeg vil mer enn å få barn med samboeren min. Men samtidig så føler jeg at jeg må være såpass realistisk at det er en stor mulighet for at det ikke går. så istedenfor å bare si at "vi skal ha barn en dag" så sier jeg også hva hvis?! jeg føler det kan være fint å begynne å tenke litt på alternativene som finnes. Kunstig befruktning og adopsjon.

Jeg syns adopsjon kan være et fantastisk alternativ til å få egne barn. Samboeren er ikke sikker på hvordan han stiller seg til det, da han helst vil ha egne barn. Men jeg er også såpass heldig at jeg har familie som har adoptert. Barna er herlige og ingen i familien tenker på de som annet enn "våre" herlige småtroll. Det var ikke tvil hos noen i familien første gangen de så barna om at de var familie, og ingen tenker på de som annet.

så sett dere ned og diskuter det. se på alternativene sammen og diskuter hvordan dere ser for dere fremtiden sammen, og hvordan dere vil takle problemet om det oppstår. Husk, det finnes andre måter en kan få barn på så ikke legg så mye i det kjæresten din sa. Han ordla seg nok litt feil. han tenkte jo tross alt på et ganske livsforandrende problem så lenge du føler at du kan stole på at han ikke forlater deg om dere ikke kan få barn, så er det det du skal forholde deg til. det er ingen av oss her inne som kan forutse hva som skjer, så det er en "sjangse" du må kjenne etter om du er trygg på å ta med kjæresten din

[Gjest Milla]

Takk for fine svar Skal prøve å ikke tenke på det, og skulle han en dag slå opp pga det, får det være hans problem selv om det er sårende. Er bare redd for at han tar et valg han og jeg angrer på senere. Men man får vente og se hva fremtiden bringer