Kanskje.. Kanskje ikke...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en venninne som vi i "gjengen" ofte opplever som en ufattelig frekk og vanskelig person. Hun har sine problem, men jeg mener at det ikke rettferdiggjør hennes oppførsel. Hun kan ikke behandle oss som hun vil. Vi andre har jo også våres problem, og vi klarer å oppføre oss noenlunde selv om vi til tider har tunge dager. De aller fleste har vel det??

Vi har hengt sammen siden vi gikk på ungdomsskolen og nærmer oss nå 30 år.

Idag sendte jeg henne en e-post hvor jeg spurte henne om hun skulle på trening idag. De har satt inn en vikar på timen, så jeg spurte henne om hun hadde vært på time hos henne før. Og hva hun syntes?

Svaret skriver jeg her i sin helhet slik at dere kan få se det: "vet ikke, kanskje kanskje ikke. kan godt være"

Jeg har mest lyst til å svare at "det går nå an å svare ordentlig på spørsmålene mine", men antar at det ikke er vegen å gå. I tillegg føler jeg at jeg gang på gang har forsøkt å på en fin måte fortelle henne at jeg ikke godtar oppførselen hennes.

Det kan være alt fra utskjelling av andre venninner, til å sitte å se ut i lufta og svare surt når vi er på kafe o.l. Disse venners familie andre venner osv. Det er ikke måte på hva hun kan ha ut av seg. Guttene i gjengen overser henne glatt og nekter å ha noe med henne å gjøre til hun oppfører seg. Så da blir det til at hun sitter der og bare ser ut i lufta med ei sur mine. Spør du om noe spytter hun ut bare eder og galle.

Dette har pågått i flere år nå, og vi forsøker med jevne mellomrom å ta det opp. Da bedrer situasjonen seg et par uker, men så er det på'n igjen. Jeg har absolutt ikke mye til overs for henne lenger, og min tålmodighet er snart brukt opp.

Det jeg ønsker fra KG sine lesere er om noen har tips til hvordan jeg kan svare henne og si at jeg forventer bedre svar enn som så..

Verken jeg eller mine venninner har gjort henne noe slemt. Vi rotter oss ikke sammen, og er veldig tålmodige med henne. Jeg tror mange som leser KG hadde sagt opp vennskapet for mange år siden.

[Supramundane]

Hmm, det jeg sitter igjen og lurer på etter å ha lest innlegget ditt er hvorfor du har denne damen som venninne fremdeles? Slik hun fremstår så er det vel et utrolig lite givende vennskap?

[Satsuma]

kan det være at du fortsatt har henne som venninne fordi du er redd for å si ifra til henne? Slik har jeg det nemlig selv. Har en venninne som oppfører seg veldig likt din venninne, men siden jeg er så konfliktsky har jeg enda ikke turt å tatt mot til meg å fortalt henne hva jeg egentlig synes..

[Gjest AnonymBruker]

Hei igjen!

Jeg er ikke konfliktsky, men jeg liker å være saklig i min kritikk. Kanskje jeg da ikke får frem alvoret i situasjonen. At nå er begeret nådd...

Vi er som sagt en relativt stor og sammensveiset gjeng. Vi er alle enig i at vi ikke godtar oppførselen til venninna vår, men vi rotter oss ikke sammen mot henne. Vi fryser henne således ikke ut. Vi har stor forståelse for at hun har problemer og ser svært mørkt på alt, og vi har forsøkt å hjelpe henne. Likevel er vi svært skuffet og svært irritert over at hun kan oppføre seg slik over hele linja (til enhver tid) og mot ALLE.

Det er derfor en god blanding mellom sympati (forståelse for hennes problem) og gammelt vennskap som gjør at vi fortsatt er venner. Vi vil jo så gjerne ha tilbake den gamle venninna vår. Den vi vet hun kan være... Den positive og reale venninna som klarer få orden på tingene sine.

Likevel vil jeg gjerne her ha input til hvordan jeg best kan svare på slike utsagn som over og at hun skjønner alvoret i situasjonen.

[Gjest Anna]

Viss nokon av mine vener hadde svart på intetsigende på ein sms eller mail, så hadde eg skrive tilbake "Aiai, det var den dagen i dag, ja...."

Så kunne han/ho tolka det nett som dei ville og kanskje sendt ei forklaring på sitt dårlige svar.

[Gjest Anna]

Men om dette er noko som skjer heile tida, så trur eg at eg hadde skrive ein lang e-post til henne og forklart kvifor ein ikkje kan behandle andre menneske slik ho gjer.

Det er då lurt å ta utgangspunkt i deg sjølv; altså kva det gjer med deg å motta slike svadasvar gong på gong. Litt ala: " når du sender meg slik meldinger, så føler jeg at du ikke setter pris på meg" og "jeg tenker at du ikke er særlig interessert i vårt vennskap" osv

Det vil då vere lettare for ho å setje seg inn i din situasjon, samstundes som ho slepp utsagn frå deg slik som "du er helt på trynet som sier..." og "du driter i å prøve å gidde å behandle meg med respekt engang".

Det vil då forhåpentligvis bli større fokus på relasjonen mellom deg og di venninne og ikkje berre på kva ho gjer feil.

Lukke til!

[Elensire]

forstår godt at det ikke er lett for dere i venne gjengen å skulle fortsette å være så tålmodig med henne. Jeg tror nok ikke at å gi et svar på en enkeltepisode vil hjelpe så mye, ihvertfall ikke før dere har fått henne til å se hvordan hun oppfører seg i det store og det hele.

hvis dere virkelig ønsker å beholde vennskapet foreslår jeg at dere setter dere ned alle sammen og snakker ut med henne. Det er godt mulig at hun ikke helt klarer å se hvordan hun oppfører seg (på tross av at hun har fått beskjed før...men dog på enkelt episoder?) snakk med henne, be henne være åpen om problemene sine, eventuelt oppsøke hjelp hvis det kan gjøre ting bedre for henne, men gi henne også beskjed om at oppførselen hennes ikke kan fortsette, for da risikerer hun til slutt å sitte igjen alene. poengter gjerne og at dere ikke ønsker en slik situasjon, men at dere har grenser dere og, og at det nå er nok. enten tar hun det til seg, eller så blir hun sur. men det er nok en risk dere må ta uansett.

Tror nok ikke det er så mye annet dere kan gjøre egentlig. vær hyggelig og støttende, men vær samtidig bestemt og tydelig på at dere har nådd grensen og at dere vil se en forbedring i henne. Hvis ikke hun er villig til å endre oppførselen slik at folk tåler å være med henne, så er det dessverre ikke så mye annet å gjøre enn å droppe henne. et vennskap handler tross alt om å gi og ta, ikke bare ta.

[Gjest AnonymBruker]

Ts igjen:

Vi har tidligere satt oss ned og snakket med henne på generelt grunnlag om ting som skjer ikke på bakgrunn av enkeltepisoder, og vi har bedt henne om å søke hjelp. Hun sier at hun ikke kan snakke med noen om det som plager henne, men det kommer dryppvis til oss. I tillegg ser vi det jo på henne.

Jeg synes det er gode råd dere gir her inne. Vi har vel ikke fortalt henne at det hun sier faktisk går innpå oss, og vi har vel ikke gitt klar nok beskjed om at ting ikke kan fortsette slik. Vi forstår så godt at hun har problemer, og vi er tilstede når hun trenger å lufte hjertet.

Jeg håper vi skal klare å ordne det, og jeg ville aldri ha sagt ting som "du er helt på trynet som sier"... Jeg lar være å svare i det hele tatt.. men det er kanskje verre...