vanskelig å bli kjent med min samboers familie

[Gjest ruttatuttan]

min samboers familie tar en tydelig avstand til meg. min kjære og jeg har vært samboere over halvannet år, bygger hus sammen, og er voksne. begge har vi vært gift før og har gjevngamle barn.

fam. til samboeren min vil hverken hilse på meg eller min familie. samboeren min tok det opp med de, men fikk til svar at ting tar tid, og de ser ikke på meg som en del av familien. de "ser" meg ikke når vi er sammen i selskap. jeg hilser og er høflig, men ingen respons.

ikke har jeg gjort dem noe, heller ikke ødelagt noe x- forhold til min samboer.

synes at deres oppførsel er både barnslig, gammeldags og tåpelig.

mister respekten for sånne!!

noen av dere som har, eller opplever noe liknende?

[Gjest Anonymous]

Jeg vil råde deg til å avtale et "møte" med familien hans. Ved på høflig vis å konfrontere dem med situasjonen, viser dere en vilje til å "rydde opp". Slik oppførsel hører ikke hjemme noe sted, og er både unødvendig og ødeleggende. I verste fall tærer det på kjærlighetsforholdet deres, og som du vet oppfatter unger ofte mer enn vi tror...

La Flaca

[Fakse]

Jeg tror ikke en konfrontasjon er tingen. Bruk heller kvinnelist, og sør for at de "må" forholde seg til dere to som et par. Hva med å invitere dem på middag, spørre om dere skal gå på kino/teater/konsert sammen eller liknende aktiviteter? Da vil de langsomt bli mere kjent med deg og få et bedre forhold til deg. Vær konsekvent bli og imøtekommende. Enig med deg i at de er barnslige, men du gjør din egen situasjon mye bedre med å være smart i stede for like barnslig tilbake!

[VesleBråka]

Jeg synes mannen din skal sette ned foten jeg. Det er ikke din feil at de er vanskelige, og han bør si til dem at hun er mitt valg, det må dere respektere. Ellers kan ikke jeg/vi komme hit mer, hun fortjener ikke å bli utsatt for deres utfrysning. Det er ikke hennes feil at dere ikke liker at jeg ble skilt. Vis vanlig folkeskikk, ønsk henne velkommen i familien.

[Gjest Milah]

Den situasjonen virker kjent ja! Har vært oppe i akkurat samme konflikten! Jeg gjorde som Ragnhild skrev, ba dem med på ting, var åpen og ga meg ikke.. Det tok tid, men det ordnet seg til slutt! Nå har vi et ganske godt forhold.

Vet godt hvor vondt det er, man prøver og prøver men føler seg virkelig ikke velkommen eller akseptert!

Ikke gi deg du, det blir nok bedre! :D

[Gjest ruttatuttan]

heisann.

en stundsiden jeg jeg skrev innlegget mitt, men forholdet til min samboers familie er ikke blitt noe bedre.

jeg reagerer kanskje feil med å trekke meg tilbake i deres samvær, men klarer ikke annet.

føler at jeg blir rett og slett likeglad, noe som kanskje er like greit. ikke ofte vi MÅ være sammen, så jeg lar de få den tiden de trenger.

høres nok sært ut, men det er nå bare sånn.

hilsen fra meg.

[Pusekatt]

Hva sier mannen din til denne situasjonen? Regner med han vet hvordan du opplever det?

Det beste er nok om han sier fra!

[Gjest som Factor]

Det ville jo vært fryktelig ubehagelig :oops: å be om "et møte" med dem for å ta opp problemet. Jeg hadde kviet meg lenge for en slik type konfrontasjon

Hvor ofte møter dere familien hans da? Er det noe du går og ergrer deg over til daglig? De har jo sagt at de trenger tid til å bli kjent med deg og din familie, så hvis det ikke koster deg for mye, hadde jeg latt dem få all verdens med tid. Bli med på de sammenkomstene som er og oppfør deg mest mulig normalt (blid & oppmerksom!) men ikke kleng deg innpå dem. Hvis det ikke bedrer seg over tid, synes jeg samboeren din bør involvere seg mer for å matche deg med familien sin.