"Buhu, jeg er brent".

[Frk Snasen]

Jeg blir overrasket over enkelte som i medlidenhet for seg selv bare må få det frem at de er brent, og at det vil ta laaang tid før de kommer over sin eks, og sitt tidligere forhold mtp skadene motparten har gjort. De kan gi uttrykk for dette på mange måter, og inni seg har de tanker som: "Jeg skal ikke ha en ny kjæreste på minst fem år", "jeg skal aldri ha ny kjæreste i det hele tatt", "alle kvinner/menn er dritt/møkk/fanteri", og lignende.

En ting er at de syter og tuter ut om dette til venner og bekjente, en annen ting er at de utrolig nok klandrer den motsatte parten som gjør at de føler seg så innmari brent (noen ganger er dette forståelig, andre ganger ikke).

Men det jeg reagerer mest på er dette store behovet for å sørge åpenlyst, gjerne ovenfor en mann/kvinne de dater (eller her på KG), for så å fortelle gang på gang på gang at ja de, de har blitt brent.

Vil si en ting før jeg fortsetter. Har ikke opplevd dette selv, men har venner og venninner som oppfører seg sånn.

Jeg ser og noen her inne som må titt og ofte uttrykke dette via bitre, men også søkende innlegg ("noen her som kan trøste meg??" *snufs*).

Ja, kanskje han/hun var utro. De fleste har opplevd noe sånt. Slutt og skue på din egen navle og tro at jorden kun roterer rundt deg. Tror dere seriøst at dere er de eneste som har opplevd dårlige forhold? Tror dere at dere er de eneste som har blitt brent?

Kanskje hun eller han var en kynisk drittsekk som flørtet med en felles venn, eller gud vet hva som har skjedd.

Kanskje han/hun var en psykopat, slik at du syns det er vanskelig å komme seg "på bena" igjen mentalt sett, men det er nok mange i din båt.

Jeg vet, jeg vet... jeg er enig i at en som har vært i et forhold med en psykopat har større grunner for og syntes synd på seg selv osv, og jeg forstår at hvis noen har opplevd en psykopat så trenger man tid før man eventuelt klarer å stole på noen igjen, men det er ikke de jeg refererer til.

Jeg snakker om de sutrende mennene og kvinnene som f.eks har opplevd utroskap.

Eller de som rett og slett "bare" har blitt dumpet (og som forlanger og bestemme om de skal bli dumpet eller ikke - jfr: en annen tråd her hvor de fleste kvinnene mente at deres bedre halvdel plikter å ha noe å si i saken ang. det å bli dumpet - unnsyld meg, men man har sin frie vilje til å gå når som helst, på hvilken som helst måte).

Dere er overhode ikke alene, og det tjener dere ikke på noen som helst måte og konstant gå rundt og syntes synd på dere selv.

Det tjener dere ihvertfall ikke å gi uttrykk for dette ovenfor gud og enhver mann. Hvem vil ha dere til slutt da? Veldig få... (og innerst inne vil dere jo ha noen en vakker dag - jeg tror og mange av dere vil ha noen "nå").

Hva får dere ut av dette?

Er dette den beste formen for bearbeidelse for at dere ble dumpet?

Ta dere selv litt i nakken å gi av dere selv. Slutt å skue på navlen deres og tro dere er de eneste som har opplevd noe slikt.

Og en ting til... voks opp. Når 35-40 åringer holder på sånn, vel da skammer jeg meg nesten.

Ikke at alder i grunn burde ha noe å si men...

Det eneste som betyr noe for dere i livet for dere er da vel ikke bare dette (som og er deres fortid)? Lev heller i nuet, eller i fremtiden. Dere som lever i fortiden går jo bare i sirkler i denne verdenen uansett, og det er vel ikke noe særlig?

[Analeigh*]

Vet du meg hva, folk skal få lov til å bearbeide kjærlighetssorg på hvilken måte de vil.

Du sier du ikke har opplevd det, gratulerer, du aner ikke hvor heldig du er! Folk må få lov til å synes synd på seg selv fordi kjærlighetssorg er noe av det jævligste som finnes, så om de bruker KG til å "sutre" eller venninner er vel dems egen sak?

Jeg har blitt brent, og mine venner hørte på samme depperegla i måned inn og måned ut, fordi de er GODE venner. Jeg ville ikke ha ny kjæreste på 5 år, jeg trodde aldri jeg skulle komme over eksen, men jeg gjorde det, nettopp ved hjelp av gode venner og også KG. Det er godt å få det ut, og om det plager deg så mye så er det ingen som tvinger deg til å lese om det eller høre på.

"Tror du at du er den eneste som har blitt brent?" Dette er som å si at man ikke får lov til å si at man er sulten fordi det er enda mer sultne barn i Afrika.

Jeg blei jævlig brent, og var melodramatisk, patetisk og tragisk, men det var min måte å bearbeide bruddet på. Mine venner stilte opp for meg, og jeg kommer til å stille opp for dem. Min nye kjæreste vet at bruddet med eksen var hardt, det er mye av grunnen til at jeg er den jeg er i dag.

Hele innlegget ditt virker så utrolig trangsynt, uvitende og arrogant at jeg synes synd på deg. Jeg håper virkelig ikke du får oppleve en slik smerte noen gang, men på en annen side synes jeg du skal komme ned fra din høye hest og lande på jorda blant oss andre dødelige.

[Becka]

Hun snakker vel heller ikke om direkte kjærlighetssorg, men det å bli brent. Og jeg er enig med TS i mye. Det er mange der ute som sitter å syntes synd på seg selv, og gjerne klandrer den som har "gjort dette mot enn" og hele dens kjønn i lang lang tid etterpå. Det blir for dumt. JEG har blitt brent. Jeg har til og med vært sammen med med en psykopat. Men jeg har også opplevd ting i livet som er langt verre enn det igjen, ting som faktisk fikk meg til å ønske meg tilbake til å oppleve kjærlighetssorg. Haha, men det jeg skal heller ikke undervurdere det. Kjærlighetssorg er fryktelig vondt. Det vet jeg.

Men her er det snakk om noe annet.. Jeg fikk selv en skyllebøtte av en venninne for ei stund siden, da jeg rett og slett ba henne ta seg sammen. Det var en fyr, hun ble dumpet, men gikk stadig tilbake og tilbake og tilbake, for å bli ydmyket og såret gang på gang... Og hun var så bevisst på det! Jeg har selv vært der, oh belive, men virkelig, noen trenger en real oppvekker! Jeg hadde bare lyst å riste henne. Nå er ingen av oss over 30 ennå, men vi er likevel ingen tenåringer.

Jge syntes heller ikke det er pent og særlig tiltrekkende å sitte å syte, på noen måte. Å syte over tidligere kjærester til nye kjærester er ikke bra. Men man har derimot fullt lov å klage til venninner. er det ikke derfor man har dem? Til en viss grad, selvsagt.

TS er kanskje i overkant her, men jeg forstår mye av det hun sier. Våkn opp, man er ikke alene om å ha fått seg en eller flere smeller i løpet jakten. Get over it! Dessverre er det mange drittfolk der ute....

[Holar]

Joda, vi brenner oss.

Ja, vi syter, bruker venner og KG.

Hvofor?

Fordi det er sunt å få det ut. Man får psykiske reaksjoner når man blir brent.

Jo fortere man får bearbeidet ting, jo fortere kommer man seg videre i livet.

[Gjest Gjest]

Næsj.. Snasen vil egentlig bare fortelle at dette ALDRI har hendt med HENNE, for hun er for snasen til at NOEN skulle finne på å behandle henne slik.

[Gjest Gjest]

Snasen! Detter forumet har undertittelen: "Samlivsproblemer, eller gode erfaringer? Del gleder og sorger." Ser ikke ut som du har fått med deg dette! Hva gjør du på KG egentlig hvis du bare skal kritisere alle? Er du bitter?

[Gjest AnonymBruker]

Er helt enig med Frk Snasen! Har lest så mange patetiske innlegg her i det siste at jeg bare sitter og ler:)

En stakkars mann ber om råd fordi han vil gå fra samboeren sin og mange KG'ere mener faktisk at samboeren må være enig i dette! Er hun ikke enig så må mannen bli i forholdet til han dauer! Sånn er det her.

Går mannen din fra deg, så er det en slem dame der ute som jakter på uskyldige menn og tar dem fra familien sin! Det er HUN som skal få svi og da går man inn på KG for å finne ut hvordan man på best mulig måte kan plage henne de neste 20 åra!

Den parten som sitter igjen er selvfølgelig helt uskyldig. Hun er et offer. Den slemme dama som jakter på menn, har magiske dråper som hun putter i drinken for å få lykkelige menn til å gå fra kona som de er forelska i og har et fantastisk forhold med!

[Frk Snasen]

Joda, vi brenner oss.

Ja, vi syter, bruker venner og KG.

Hvofor?

Fordi det er sunt å få det ut. Man får psykiske reaksjoner når man blir brent.

Jo fortere man får bearbeidet ting, jo fortere kommer man seg videre i livet.

Det å få det ut er vel noe helt annet enn å sitte og GNAGE over dette i lang tid?

Enkelte lar det gå ut over livet sitt i den grad at de blir bitre på menn/kvinner, og overser en hyggelig dame/mann fordi deres eks, eller tidligere forelskelse enten dumpet dem eller var f.eks utro.

Det er vel ikke sunt?

Ja, selvsagt skal man bearbeide ting, men man trenger ikke få et oppheng i det for det. Da lever man jo i fortiden.

[Frk Snasen]

Snasen! Detter forumet har undertittelen: "Samlivsproblemer, eller gode erfaringer? Del gleder og sorger." Ser ikke ut som du har fått med deg dette! Hva gjør du på KG egentlig hvis du bare skal kritisere alle? Er du bitter?

Jeg kritiserer da ikke alle.

Bitter... nei... følte du deg truffet nå?

[Frk Snasen]

Næsj.. Snasen vil egentlig bare fortelle at dette ALDRI har hendt med HENNE, for hun er for snasen til at NOEN skulle finne på å behandle henne slik.

Man kan vel ha opplevd andre ting i kjærlighetslivet?

Jeg har ikke sagt jeg er for snasen for slikt, men takk for komplimentet en dog.

[Frk Snasen]

Er helt enig med Frk Snasen! Har lest så mange patetiske innlegg her i det siste at jeg bare sitter og ler:)

En stakkars mann ber om råd fordi han vil gå fra samboeren sin og mange KG'ere mener faktisk at samboeren må være enig i dette! Er hun ikke enig så må mannen bli i forholdet til han dauer! Sånn er det her.

Går mannen din fra deg, så er det en slem dame der ute som jakter på uskyldige menn og tar dem fra familien sin! Det er HUN som skal få svi og da går man inn på KG for å finne ut hvordan man på best mulig måte kan plage henne de neste 20 åra!

Den parten som sitter igjen er selvfølgelig helt uskyldig. Hun er et offer. Den slemme dama som jakter på menn, har magiske dråper som hun putter i drinken for å få lykkelige menn til å gå fra kona som de er forelska i og har et fantastisk forhold med!

Ja, det er trolig samme tråd vi snakker om.

Jeg syns det hørtes veldig merkelig ut. At man på forhånd må si i fra at man skal gjøre det slutt, slik at motparten får sagt sitt i saken.

Som jeg skrev i hovedinnlegget... Vi har en fri vilje til å dumpe noen på hvilken som helst måte vi vil.

Ingen har rett på å få ha et ord med i laget hvis en velger å gå. Hva er det med disse som mener dette? Bare dette her fortjener en tråd ens og alene, for det er toppen av idioti (lurer nå på hvor mange psykopatiske kvinnfolk det finnes her ute, kremt).

Apropo det andre du sier. Husker da en tråd for få dager siden om ei som ville sende hennes eks nye kjæreste en sms. Hva med å sende han en sms hvis man i det hele tatt vil synke så lavt?

Folk er rare... men en annen ting og det er at folk er søren meg gale.

Endret 25. juni 2010 av Frk Snasen

[Frk Snasen]

Vet du meg hva, folk skal få lov til å bearbeide kjærlighetssorg på hvilken måte de vil.

Du sier du ikke har opplevd det, gratulerer, du aner ikke hvor heldig du er! Folk må få lov til å synes synd på seg selv fordi kjærlighetssorg er noe av det jævligste som finnes, så om de bruker KG til å "sutre" eller venninner er vel dems egen sak?

Jeg har blitt brent, og mine venner hørte på samme depperegla i måned inn og måned ut, fordi de er GODE venner. Jeg ville ikke ha ny kjæreste på 5 år, jeg trodde aldri jeg skulle komme over eksen, men jeg gjorde det, nettopp ved hjelp av gode venner og også KG. Det er godt å få det ut, og om det plager deg så mye så er det ingen som tvinger deg til å lese om det eller høre på.

"Tror du at du er den eneste som har blitt brent?" Dette er som å si at man ikke får lov til å si at man er sulten fordi det er enda mer sultne barn i Afrika.

Jeg blei jævlig brent, og var melodramatisk, patetisk og tragisk, men det var min måte å bearbeide bruddet på. Mine venner stilte opp for meg, og jeg kommer til å stille opp for dem. Min nye kjæreste vet at bruddet med eksen var hardt, det er mye av grunnen til at jeg er den jeg er i dag.

Hele innlegget ditt virker så utrolig trangsynt, uvitende og arrogant at jeg synes synd på deg. Jeg håper virkelig ikke du får oppleve en slik smerte noen gang, men på en annen side synes jeg du skal komme ned fra din høye hest og lande på jorda blant oss andre dødelige.

Poenget mitt er disse som klager over dette i all evighet og former personligheten sin ut av sitt tidligere forhold (det morsomme er at du selv sier du har blitt en annen person pga dette - håper virkelig du ble til en bedre en i såfall - det er nok av de som blir til det motsatte av det bedre).

Det er de jeg snakker om. Det å få det ut på denne måten (les: ved å bli en annen person, ved å la dette påhvirke ens hverdag i LANG tid) er ikke annet enn destruktiv.

Å få det ut er jo bare bra, men når det blir motsatt og folk egentlig ikke gjør annet enn å få det inn, og inn og inn enda en gang, da er det ikke noe særlig.

Utrolig nok må din nye få høre ang. dette også. Er det hans feil at du ble brent og nå da?

Må du bli behandlet på en spesiell måte pga ditt tidligere forhold? Jeg sitter nemlig igjen med det inntrykket, uten at jeg i grunn klarer å peke på hvorfor jeg gjør det.

Det fine er jo de som klarer og ikke bli bittre, og som klarer å bli en annen person, og en BEDRE person etter å ha blitt brent.

Jeg tror ikke du skjønte poenget mitt i det hele tatt.

Endret 25. juni 2010 av Frk Snasen

[Gjest Daria]

Å, det er deilig menneskelig å klage, om det er rundt egen situasjon eller å klage på at andre klager, nå kan alle klage på at noen klager på å klage. Takk Snasen for å ha lagt opp til en skikkelig klagetråd!

[Gjest Carleigh-Ann]

Hællemåne og splitte mine bramseil altså. Tror ikke trådstarteren forstår hvor ondt det er å bli dumpet. Jeg er forsåvidt enig i at det er slitsomt med de som klager i evigheter om sin situasjon, når det ikke er så mye man får gjort med det. Men tross alt, det er derfor man har venner, er det ikke? Jeg har vært så knust av kjærlighetssorg at jeg var nesten suicidal, og hvis vennene mine da bare hadde sagt "ta deg sammen" så hadde det faktisk blitt enda verre. Gjennom psykologi-studier har jeg nå mer kunnskap om hvorfor jeg (og mennesker generelt) reagerer som vi gjør, dette er veldig lærerikt for alle faktisk.

Folk er forskjellige, noen blir ikke så emosjonelle og noen er ordentlig følelsesmennesker som bruker laaang tid for å komme seg over kjærlighetssorg.

[Frk Snasen]

Hællemåne og splitte mine bramseil altså. Tror ikke trådstarteren forstår hvor ondt det er å bli dumpet. Jeg er forsåvidt enig i at det er slitsomt med de som klager i evigheter om sin situasjon, når det ikke er så mye man får gjort med det. Men tross alt, det er derfor man har venner, er det ikke? Jeg har vært så knust av kjærlighetssorg at jeg var nesten suicidal, og hvis vennene mine da bare hadde sagt "ta deg sammen" så hadde det faktisk blitt enda verre. Gjennom psykologi-studier har jeg nå mer kunnskap om hvorfor jeg (og mennesker generelt) reagerer som vi gjør, dette er veldig lærerikt for alle faktisk.

Folk er forskjellige, noen blir ikke så emosjonelle og noen er ordentlig følelsesmennesker som bruker laaang tid for å komme seg over kjærlighetssorg.

Den første setning... den var heeeelt ny

Uansett... du misforstår... ser flere av dere gjør det.

Det handler overhode ikke om de som har blitt dumpet, som så i en mnd, to, tre går og klager over dette, føler for å ta livet av seg, eller hva det nå er.

Det handler om de som blir til en annen, etter at bruddet har funnet sted. Hva sier psykologistudiene om dette?

De som blir til en de overhode ikke er, og som bittert går rundt omkring og bærer en slags "aura" av nemlig bitterhet fordi de ble dumpet, eller fordi eksen var utro.

Selvsagt er det forskjell på oss mennesker, men hva med å bedrive litt selvhjelp (dette burde jo du kunne en del om)? Det hjelper ikke og kun fokusere på det som har vært. Jo fortere man tar seg litt MER i sammen i det minste, jo fortere kommer man seg over det mener nå jeg.

Å bli suicidal fordi man blir forlatt. Jeg forstår godt at den følelsen er vond, men hvorfor lar du deg som en kommende psykolog la følelsene dine ta så til de grader overhånd? Vil det da si at du kun levde for han?

[Gjest Carleigh-Ann]

Den første setning... den var heeeelt ny

Uansett... du misforstår... ser flere av dere gjør det.

Det handler overhode ikke om de som har blitt dumpet, som så i en mnd, to, tre går og klager over dette, føler for å ta livet av seg, eller hva det nå er.

Det handler om de som blir til en annen, etter at bruddet har funnet sted. Hva sier psykologistudiene om dette?

De som blir til en de overhode ikke er, og som bittert går rundt omkring og bærer en slags "aura" av nemlig bitterhet fordi de ble dumpet, eller fordi eksen var utro.

Selvsagt er det forskjell på oss mennesker, men hva med å bedrive litt selvhjelp (dette burde jo du kunne en del om)? Det hjelper ikke og kun fokusere på det som har vært. Jo fortere man tar seg litt MER i sammen i det minste, jo fortere kommer man seg over det mener nå jeg.

Å bli suicidal fordi man blir forlatt. Jeg forstår godt at den følelsen er vond, men hvorfor lar du deg som en kommende psykolog la følelsene dine ta så til de grader overhånd? Vil det da si at du kun levde for han?

Jeg er helt enig i at man ikke skal la seg definere av andre, man kan ikke basere sin lykke gjennom en annen. Gjør man det, blir man fort skuffet. By the way, jeg skal ikke bli psykolog, har bare tatt det som et ekstra fag siden jeg syns det er spennende

Tror de fleste kommer seg gjennom kjærlighetssorg etter hvert, det kan som sagt ta tid. Ikke så rart at folk blir bitre etter et brudd heller, men å gå rundt å hate menn etc pga dumme Lars som dumpa deg i 1998 blir litt drastisk, så jeg ser den.. Hadde vært bedre om vi ikke hadde følelser acv og til.

[Piper]

Ja, det er trolig samme tråd vi snakker om.

Jeg syns det hørtes veldig merkelig ut. At man på forhånd må si i fra at man skal gjøre det slutt, slik at motparten får sagt sitt i saken.

Som jeg skrev i hovedinnlegget... Vi har en fri vilje til å dumpe noen på hvilken som helst måte vi vil.

Ingen har rett på å få ha et ord med i laget hvis en velger å gå. Hva er det med disse som mener dette? Bare dette her fortjener en tråd ens og alene, for det er toppen av idioti (lurer nå på hvor mange psykopatiske kvinnfolk det finnes her ute, kremt).

Apropo det andre du sier. Husker da en tråd for få dager siden om ei som ville sende hennes eks nye kjæreste en sms. Hva med å sende han en sms hvis man i det hele tatt vil synke så lavt?

Folk er rare... men en annen ting og det er at folk er søren meg gale.

Misforstår du bare for å gjøre det, eller klarer du virkelig ikke å lese alt som står? De fleste mener at man skal fortelle partneren sin, før det faktisk går så langt at man vil avslutte forholdet. Eller mener du at man ikke skal jobbe med et forhold, men bare være i det så lenge alt er bra, og dumpe den andre personen når hverdagen begynner å komme?

Av og til har du en meget merkelig holdning, og du viser veldig liten empati for dine medmennesker. Men for all del, så lenge det gjør det glad, er det jo bare fantastisk.

Og du kaller folk det merkeligste, men likevel klarer du å sanke forståelse for dine innlegg. Veldig merkelig, men det er nok flere av samme ulla, og dere må jo bare henge sammen. Det viser jo at man støtter opp om mennesker som har et like merkelig syn på ting som det en selv har. Bare det å kalle folk for psykopatiske kvinnfolk, sier mer om deg enn om de damene. Du er faktisk ikke noe bedre, selv om du tror det selv. Du kritiserer folk som tenker annerledes enn deg selv, og du gjør faktisk narr av enkelte mennesker. Du har null sympati og empati med enkelte mennesker, og det er en veldig dårlig egenskap i mine øyner. Men for all del, fortsett og kritiser folk, men du er faktisk ikke noe bedre selv, så mens du peker finger på andre, kan du kanskje sjekke at tre fingre peker tilbake igjen på deg selv.

Du kan jo bare lese det du har skrevet i denne tråden, og den er faktisk ikke noe bedre enn de andre som syter og klager som du selv sier.

[I Grosny]

Kjærlighetssorg er alvorlige greier. Og sorg. Jeg kjenner ei dame. Finnskogens flotteste. Hun ble enke i 40 åra. Mannen hennes var den største storjugeren jeg noensinne har møtt, med sjarm og skjønnhet som er en roman verdig. Han var uerstattelig. Hun er fortsatt ensom ,mange tiår etterpå.

Hun har ikke klaget på på KG. Kanskje hun burde ha gjort det.

De som klager her møter litt omtanke. Jeg håper det kan varme litt.

De blir også møtt av spørsmål. Spørsmål som går på deres rolle i tragedien. Ofte skal det to til for å få kjærlighetsbrudd. Disse spørsmålene kan forhåpentligvis starte en tankeprosess som gjør klageren bedre i stand til å takle det videre livet og nye flammer.

Jeg forstår at noen blir lenge i klagemodus. Dette er tunge saker.

Til dere som klagde. Har det hjulpet dere videre? Har dere klart å ta tak i ting inni dere som har trengt et løft, og lyktes med det?

Når man formulerer klager og stiller spørsmål her, så ligger ofte begynnelsen på løsningen i denne formuleringen og dette tankearbeidet. Begynnelsen på svaret er gjerne ett spørsmål. Dette spørsmålet kan man stille her på kg. Svaret kan være bare tull, men spørsmålet kan allikevel være starten på en positiv prosess.

[Gjest Gjest]

Du har altså ikke opplevd dette selv? Det kan endre seg fort,

Du har altså ikke evne til å utvise empati? Det vil antakelig ikke endre seg.

Til I Grosny; jeg er en av de som klager og som har skrevet i tråden til andre som klager. Om det har hjulpet meg? JA. Jeg er kommet langt videre på mange områder. KG fungerer som en klagemur, et forum man kan vrenge ut av seg sn frustrasjon og sinne for deretter å gå tilbake til RL.

[Alvina]

Jeg føler meg litt brent selv om jeg ikke vil gå i detaljer. Har hatt flere forhold, og alltid har jeg vært den som har gått /løpt min vei eller forhold har blomstret og avblomstret omtrent samtidig for begge...

Fordi jeg ser et litt skremmende bilde av at jeg tiltrekker meg sjarmerende menn som dess flere penger de har, jo mer kriminelle er de i grunnen, og med høye stillinger kan de leve et dobbeltliv. Foruten de andre, som også lever dobbeltliv.

Fordi jeg ser at jeg har en rolle i det siden jeg tiltrekkes av disse gutta, er jeg skeptisk til å møte en ny og innlede et forhold. Det tilsier ikke at jeg er skeptisk til menn på generelt grunnlag, men jeg har bestemt meg for å ha et par års pause fra alt som heter forhold, begjær og forelskelse. Vet ikke om jeg har bestemt det bevisst eller om det bare faller seg naturlig siden jeg heller ikke har møtt noen som har fått det til å bruse i årene, som ikke kan forveksles med ren tenning og kåthet og som ikke frister særlig fordi det kan lede til et forhold...

Men tror ikke jeg har gjort det slutt på en måte som har gjort for stor skade, håper jeg og vet jeg. Etter en tid har jeg og eksene gjenopptatt kontakten på et mer formelt eller vennskapelig nivå, selv om alle vel har sine motiver, uten at jeg skal bli mer kynisk enn at da hadde de rett, jeg har ikke stemplet dem som psykopat eller sosiopater. Hvorfor skulle jeg det, bare en av mange jeg kjenner, tror jeg kan være psykopat. En psykopat velger ett offer, mens en sosiopat kan terrorisere flere rundt seg på samme tid.

Tror jeg kjenner noen sosiopater også, men er usikker. Det er jo menneskelig å feile og i små doser kan det ligge andre ting bak.

Kjærlighetsorg kan være vondt og helt for j.... de første par gangene, men når man oppdager at dette har jeg jo både opplevd og overlevd før...og i de tilfellene et brudd omtrent bare var av det gode sett over tid, vil man ikke lenger føle bitterhet mot noen fordi forholdet ikke var liv laget. Har han/hun tabbet seg ut og oppført seg råttent, er tingen å gå videre og klare stå på egne ben igjen, istedet for å opprettholde en offerrolle. Å komme over bruddet og se sin egen rolle, gjør i alle fall meg skeptisk til fordi jeg ikke har kunnet stole på mine egne antenner...og oddsen for å gå inn i et nytt men likevel kjent forhold, frister ikke.

Så er lykkelig børulykkeligsingel fordi jeg ikke har møtt noen som jeg er blitt mer enn betatt av.

Håper det tar par år, jeg må begynne leve litt sunnere først, må kutte ut halvlitere og gå over til drinker som inneholder mindre kalorier osv. Til jeg blir forelsket i en som er ok ellers også, håper han liker øl.